9 knep som stanser mobbing

Å ha vært med på mobbing er ikke noe ungene kommer løpende inn og forteller gledesstrålende om.

Å oppdage at barnet ditt er en som mobber andre, kan derfor være en lang og vanskelig prosess.

Så hva gjør du hvis det går opp for deg at dette foregår likevel?

Å komme mobbende atferd til livs krever stor innsats fra foreldrene. Det er finnes ingen snarveier og det vil ta tid å oppnå resultater.

Konstruktive reaksjoner

Her er noen tips basert på regjeringsdokumentet om mobbing:

• Gjør det klart at dere ser alvorlig på mobbingen og ikke vil godta slik atferd.
• Både hjem og skole må vise konsekvent negative reaksjoner på barnets mobbing, om barnet skal endre seg.
• Finn enkle regler for daglig omgang i familien. Gi barnet barnet ros når reglene blir fulgt.
• Regelbrudd bør medføre tap av fordeler (for eksempel lommepenger), men ikke fysisk avstraffelse.
• Bruk mer tid sammen med barnet og skaffe dere god kjennskap til hvem barnet er sammen med og hva de driver med.
• Oppsøk positive opplevelser sammen og få en bedre forståelse for barnets væremåte. Å føle seg likt og få oppmerksomhet er nødvendig for å greie å endre atferd.
• Finn ut om energien og dominansbehovet kan brukes mer konstruktivt, for eksempel i en idrett med et fast regelsystem?
• Har barnet andre talenter som kan dyrkes mer?
• Mye forskning viser også at underholdningsvold (tv, film, internett) forsterker aggressive tendenser hos barn og unge. Innfør eventuelt restriksjoner.

Skolen viktig

Læreren er hel sentral når det gjelder å oppdage mobbing.

Her er noen tips fra Tove Falck ved Senter for Atferdsforskning om hva en lærer bør være oppmerksom på i skolesituasjoner.

Skolen er lovpålagt å ha rutiner og strategier for å forebygge og håndtere mobbing. Lærere blir nå skolert i dette.

- Hvis saken har noen som helst tilknytning til skolen, skal du kontakte kontaktlæreren. Hvis det fungerer dårlig, kontakter du rektor. Skolen er forpliktet til å ta saken på alvor og sette i gang en utredning, råder Reidar Thyholdt ved Olweusinternational.

Trenger læreren

Det er ikke anbefalt at foreldre til et barn som mobbes tar direkte kontakt med foreldrene til et barn som mobber.

Ofte er verken den som mobber eller den som blir mobbet særlig snakkesalig. Ikke alltid er foreldrene samarbeidsvillige, heller.

- Vår erfaring at foreldrene til den som blir mobbet som regel vil samarbeide. Bare drøyt halvparten av foreldrene til mobbere vil det. Ofte fornekter de hele situasjonen eller skylder på skolen, sier Thyholdt..

Partene i saken trenger derfor læreren som nøytral meglingsinstans.

- Virker ikke

Men selv om norske skoler er forpliktet til å ha et program mot mobbing, er det tvilsomt at de greier å hamle opp med årsakene.

- Vi blir stadig kontaktet av lærere som forteller oss at mobbeprogrammet på skolen ikke løser problemene, siser Truls Tallbeg ved Nic. Waals institutt.

En helt fersk forskningsrapprot viser også at bare halvparten av skolene har innført de planene mot mobbing som de er lovpålagt å ha, skriver VG Nett .

Kristin Oudmayer er aktuell med boka "Ford jeg fortjener det" som inneholder 200 mobbehistorier:

- Min erfaring er at effekten av mobbeprogrammer er kortsiktig. Man tar fatt i symptomene, men ikke i de følelsesmessige årsakene til at mobbingen oppstår, sier hun.

Dette er mest et ressurssprøsmål, mener psykolog Reidar Thyholdt, som har vært involvert mye i skolens arbeid med Olweus-programmet mot mobbing.

Læreren får denne oppgaven i tillegg til så mange andre ansvar at det blir vanskelig å gjøre jobben godt nok, mener han.

- Snakk mye med barnet

Det kan være vrient å få barn i tale om mobbing. Men barns taushet må ikke føre til at foreldre gir opp å ta fatt i problemet.

Tvert imot:

- Husk at mobbing ikke er konflikt, men overgrep. Det er helt uholdbart å tie om overgrep, sier Thyholdt.

Det er derfor tvingende nødvendig foreldrene anstrenger seg for å få barnet til å åpne seg.

- Det er ulike terskler for å snakke og noen er mer sårbare enn andre. Det som oppleves som mobbing av noen, kan oppleves ulikt av andre. Det er uansett utrolig viktig på sette ord på bekymringene. Si det du ser og la barnet få anledning til å bekrefte eller avkrefte. Det vil garantert hjelpe og lette på trykket om noe er galt, selv om det ikke kommer en ordflom, sier Kristin Oudmayer.

Les mer:

Sånn oppdager du at barnet ditt mobber

Ny vinner i bleiekrigen

Du kan ha lus uten å vite om det

Her glemmer du å vaske

Denne saken ble første gang publisert 05/02 2010, og sist oppdatert 25/06 2017.