Slik skriver du en god konfirmasjonstale

Mai og september er høysesong for konfirmasjon, og med den store dagen følger en rekke mer eller mindre obligatoriske konfirmasjonstaler.

For mange er det en tradisjon at konfirmanten selv holder tale, og det er også vanlig at mor eller far holder en tale til konfirmanten.

Men hvordan skriver man egentlig en god konfirmasjonstale, og hva bør den inneholde?

Les også: Dette kjennetegner overbeskyttende foreldre

Konfirmanten i sentrum

– Konfirmasjonstalen er det vi gjerne kaller en leilighetsstale, som er en tale for de litt høytidelige sammenkomster og anledninger.

Det sier Ulrikke Linge, utdannet retoriker, seniorrådgiver i Agenda Rådgivning og tidligere taleskriver for tre statsråder.

– Hovedoppgaven er å bevege gjestene og få alle til å være med og kjenne at det som sies er fint og viktig. Det finnes selvsagt ingen fasit, men en konfirmasjonstale bør nok handle om å løfte fram ungdommens gode karaktertrekk, de viktige verdiene i livet og noen gode råd og ønsker for framtida, sier Linge.

Retorikkeksperten mener det er viktig at talen blir noe annet enn en ren historiefortelling, og at det er konfirmanten og ikke taleren som er i sentrum.

Hun har noen klare råd:

– Vær personlig, men unngå å utlevere hovedpersonen. Fjortiser kan som kjent være litt sensitive. Bruk gjerne eksempler fra barndommen, men ikke overdriv. Ingen på full fart inn i framtida er spesielt opptatt av å dvele så lenge ved fortida, tipser Linge.

Metaforer kan brukes

Hun forteller at det kan være fint å finne uttrykk eller metaforer som godt beskriver konfirmanten, og som forsterker det du vil at ungdommen din skal ha med seg videre.

– Det billedlige språket har lettere for å utløse følelser. Jeg husker for eksempel fortsatt min fars formulering til sin håpefulle fjortenåring: at jeg var «myk som mose, varm som ild, men sterkere enn fjell». Det var fint å ta med seg, og det glemmer jeg ikke, forteller hun.

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

Hun understreker at det imidlertid er viktig å ikke overdrive.

– Metaforene må oppleves som treffsikre og troverdige, ellers kan det fort bli svulstig og til og med litt komisk, sier Linge.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

– Taleren må også få lov til å være seg selv

Det er spesielt utfordrende å skrive tale til noen man er veldig glad i. Det mener Jens Brun-Pedersen, tidligere pressesjef i Human-Etisk forbund, som arrangerer humanistisk konfirmasjon.

Han er enig med Linge.

– Man bør nok unngå å bli for svulstig, selv om hovedinnholdet i konfirmasjonstalen selvsagt er positivt. Litt humoristiske referanser til noen av jubilantens mindre flatterende egenskaper kan være fint, fordi det vil styrke troverdigheten i alt det positive som blir sagt, sier Brun-Pedersen.

Selve konfirmasjonsprosessen er det ikke nødvendig å gå så mye inn på, mener han.

– Det er i alle fall ikke nødvendig å være moralistisk. Men noen verdier, som å ta ansvar for egne handlinger, kan nok nevnes. Og ikke minst det aller viktigste - viktigheten av at konfirmanten liker seg selv, fortsetter han.

Lengden på talen kan man regulere etter hvor mye annet som skal skje under festen, mener human-etikeren.

– Taleren må også få lov til å være seg selv, så mor og far må bruke den tiden de synes de trenger. Er det noen anekoter som må med, kan jo det eventuelt komme i tillegg til selve talen, og kanskje noen andre enn foreldrene kan ta dem, sier Brun-Pedersen.

Les også(+): Hun var som alle andre frem til hun var 13 år og helsesøster ringte fra skolen

Finn to-tre punkter

En god konfirmasjonstale skal først og fremst skjære ned til essensen. Det mener sogneprest Lars Martin Dahl i Gamlebyen og Grønland menighet:

– Hva er det viktig å få sagt? Finn høyst to-tre punkter man vil formidle. Noe som forteller det du selv opplever som viktig å nevne i akkurat dette overgangsritualet. Alt rundt er mest dandering og stæsj, og det bør det ikke bli for mye av, sier Dahl.

Et slikt budskap kan være det å fylle sitt liv med så mye kjærlighet som mulig.

Dahl synes også det er avgjørende at man ikke er for opphengt i tradisjoner.

– Det må ikke være sånn og sånn bare fordi det har vært det før. En god taler er seg selv, og lar være å bruke ord det ellers faller unaturlig å bruke, bare fordi anledningen er litt høytidelig, sier han.

– Ikke prøv for hardt

Dahl fraråder å henfalle til historier fra da du selv var ung, eller spille på falsk ungdommelighet for å "matche" konfirmanten.

– Det er nok det aller verste du kan gjøre, og mange skjønner dette litt for seint. I konfirmantens øyne er du sannsynligvis hverken ung eller spesielt kul, så ikke prøv for hardt. For mange velmente råd kan fort fungere mot sin hensikt, forklarer han.

I likhet med taleskriver Ulrikke Linge, mener også Dahl at det er uinteressant for konfirmanten med lange historier fra barndommen.

Men en ting er det avgjørende å få sagt i en konfirmasjonstale, mener sognepresten:

– Det er viktig å formidle at du er glad i konfirmanten. Det synes jeg bør med.

Les også: Christin nektet å gå i bunad da hun ble konfirmert – det angrer hun dypt på i dag

Forbered deg godt

For eventuelt nervøse taleskrivere råder Linge sterkt til god forberedelse. Er du godt forberedt, går det som regel helt greit.

– Når du har skrevet et manus, øver du på dette og lager et nytt et basert på stikkord. Stikkordene kan du ha liggende på bordet under konfirmasjonsfesten. Husk at alle ønsker deg vel når du skal tale, påminner retorikkeksperten.

Også hun mener det er fint å finne to til tre hovedpoenger.

– Og ikke gjør det så langt. Hvis du skal bruke en anekdote eller historie, skal den helst understreke det du ønsker å fremheve ved konfirmanten, avslutter Ulrikke Linge.

– Mange foreldre har bestemt seg for at de ikke stoler på barnet sitt – og det er utrolig sårt for dem

Kan vi be eldstemann være på rommet på kvelden når vi ser på TV?