Venner og gruppepress:

Slik lærer du barnet å si nei

Følelsen av tilhørighet i gruppa gjør at barn ikke tør å si nei.

TA PRATEN: - Å snakke med barnet om gruppepress og det å føle seg utenfor hvis hun ikke blir med på ting hun vet er galt, kan være forebyggende når en presset situasjon oppstår, sier barnepsykolog.
TA PRATEN: - Å snakke med barnet om gruppepress og det å føle seg utenfor hvis hun ikke blir med på ting hun vet er galt, kan være forebyggende når en presset situasjon oppstår, sier barnepsykolog. Foto: Thinkstock
Sist oppdatert
Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog og forfatter
Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog og forfatter Foto: privat

Barn gjør iblant ulovlige ting som foreldrene må betale for, alt fra å kaste stein på en bil til å stjele en sjokolade på butikken.

Men hva skal vi gjøre for å unngå situasjoner hvor sure naboer eller en streng rektor blir en del av konsekvensene?

 

Medfødt gruppetilhøringsbehov

- Ikke bli helt fortvilet dersom barnet ditt har blitt lokket til å gjøre noe galt, betrygger barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.

For barn er det å bli akseptert og likt av venner veldig viktig, og det å skulle stå i mot gruppa er vanskelig.

Alle barn ønsker å føle tilhørighet til andre. Og dette gruppetilhørighetsbehovet er både medfødt og helt naturlig. Det er normalt at barn ikke greier å stå i mot de andre.

En viktig forutsetning for at et barn skal greie å stå i mot presset om å gjøre noe det ikke egentlig vil, er å føle at det har et alternativ.

Jo bedre et barn fungerer sosialt, jo lettere vil det ha for å stå i mot.

- Et barn med god sosial fungering vil vite at det er ikke så risikofylt å si nei. Han eller hun kan alltid gå og leke med noen andre. Dersom barnet imidlertid har få venner og dermed et sterkt behov for å bli likt og føle at det er en del av gjengen, er det mye enklere å bli med på rampestrekene, forklarer Gerhardsen til Foreldre.no.

 

Å lære å si nei i ulike aldre

Hvordan du som forelder skal lære barnet ditt å hevde egne meninger vil variere ut fra barnas alder, mener barnepsykologen.

- En treåring har gjerne lett for å si «nei», men det er helst ovenfor dere voksne, og i situasjoner hvor du ønsker at han skal si «ja». Det blir noe annet enn å lære et skolebarn å stå i mot gruppepress, sier Gerhardsen.

Med de yngste kan det likevel være lurt å prate litt rundt hvorfor man sier nei: «OK, jeg skjønner at du vil ha den isen, fordi is er veldig godt, men i dag skal vi ikke kjøpe den».

Slik viser du at han har lov til å ha egne meninger, lov til å protestere, selv om han må gi seg.

Samtidig får du vist at du forstår ham, og det han føler.

 

Prat med barna om gruppepress

Noe av det samme kan du bruke med de eldre barna når det er snakk om å si nei.

- Prat om gruppepress og følelsene rundt det, spør barnet hva hun kan si eller gjøre selv. Her kan barnet komme med eksempler.

Du som forelder kan, på samme måte som du gjør med treåringen, anerkjenne hennes tanker: «Jeg skjønner at du ville at Mari skulle være vennen din, og at du var redd for å ikke få lov til å være med henne, men å kaste stein på biler er ikke greit. Av og til kan det skje at venner vil du skal gjøre noe som du tenker ikke er en god idé.»

Lav selvfølelse kan føre til få venner.

Dersom barnet har få venner og dermed har et sterkt behov for å bli likt, er det mye enklere å bli med på rampestreken
Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog

 

Prat om andre unger

Det kan være lurt å snakke litt om det andre gjør feil også.

Å spørre om hun har sett noen andre på skolen som ble lurt til å gjøre noe galt, kan åpne for en fin samtale om gruppepress og hva den det gjaldt kunne gjort eller sagt i stedet for å bli med på det de andre foreslo.

Gerhardsen anbefaler foreldre til å ta slike samtaler før en situasjon oppstår, gjerne knyttet til at barnet ser at andre gjør noe dumt.

 

Vis forståelse for at det ikke er lett

Prøv å unngå «da må du bare si nei»-frasen, fordi det kan bli vanskelig for barnet hvis hun plutselig står i en presset situasjon.

- Da har hun ikke fått reflektert nok rundt hvorfor hun bør si nei. Ha gjerne generelle samtaler rundt det å føle seg utenfor og ha forståelse for at barnet ikke synes det er lett å si nei, anbefaler Elisabeth Gerhardsen.

Øv på å si nei

Willy-Tore Mørch er spesialist i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø, og anbefaler også å prate med barna sine om det å si nei.

Slik snakker du med barnet:

  • Unngå floskler som «du må bare si nei hvis noen sier du må gjøre noe galt», det gir ikke barnet en konkret grunn til å si nei når hun kommer i en presset situasjon
  • Prat med barnet om gruppepress, hva det vil si å føle seg alene og utenfor gjengen. Dra gjerne fram generelle eller faktiske eksempler og be barnet om å komme på en løsning.
  • Anerkjenn følelsene til barnet ditt: «jeg forstår at det ikke er lett å s nei. Det er ikke kjekt at de andre blir sinte på deg»
  • Vær en rollemodell og la barna få øve seg på å si nei. (Her er det selvfølgelig forskjell på en treåring som ikke vil og et skolebarn)
  • Vær trygg som forelder på at du ikke har sviktet i barneoppdragelsen dersom barrnet ditt i blant gjør noe galt. Det er helt naturlig å ikke tøre å stå i mot.

Kilde: Elisabeth Gerhardsen

- Det finnes forskning som viser til vellykkede tiltak der barn har blitt modigere og lært seg å si nei, slik at de kan ivareta seg selv og sine behov, sier Mørch til Foreldre.no.

Tiltakene går blant annet ut på at foreldrene hjelper barna med å øve på å si til seg selv det de ikke våger å si ellers.

De kan for eksempel øve på å si "jeg vil ikke leke" eller "du får ikke ta leken min".

 

Utsettes for maktovergrep

Det er ingen grunn til bekymring om barnet ditt bare er litt tilbakeholdent og forsiktig, men du bør gripe inn når adferden er så defensiv at det er fare for at andre barn og voksne utsetter barnet for maktovergrep. Noen barn lar andre dominere og forsvarer seg aldri.

- Det kan være negativt om barnet risikerer å bli utsatt for ubehag fordi det ikke greier å si nei, sier Mørch. Barn som ikke våger å protestere er også mer utsatt om de møter voksne som har onde hensikter, for eksempel overgripere.

ØNSKER Å TILHØRE GRUPPA: Alle barn ønsker å føle tilhørighet til andre, og dette gruppetilhørighetsbehovet er  både medfødt og helt naturlig. Det er normalt at barnet ikke greier å stå i mot de andre, sier Elisabeth Gerhardsen.
ØNSKER Å TILHØRE GRUPPA: Alle barn ønsker å føle tilhørighet til andre, og dette gruppetilhørighetsbehovet er både medfødt og helt naturlig. Det er normalt at barnet ikke greier å stå i mot de andre, sier Elisabeth Gerhardsen. Foto: Thinkstockphotos.com

Denne saken ble første gang publisert 07/01 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også