fødselslegen:
«Kvinnen som satt foran meg på poliklinikken, bare gråt. Hun visste ikke helt hvorfor, og unnskyldte seg mellom hikstene»
Fødselsangst rammer mange gravide kvinner. Fødselslege Thorbjørn Brook Steen gir gode råd til kvinner som sliter med tanken på fødsel.
Kvinnen som satt foran meg på poliklinikken, bare gråt. Hun visste ikke helt hvorfor, og som mange andre kvinner tidligere unnskyldte hun seg mellom hikstene.
Som vanlig besvarte jeg: «Så fint, det er godt å få ut følelsene når det gjelder noe som er så viktig i livet!». Jeg skjønte fort hvorfor hun gråt. Kvinnen hadde født sitt første barn tre år tidligere.
Fødselen endte i akutt keisersnitt etter mange timer med iherdig forsøk på å få babyen ut vaginalt. Drypp, epidural og lange timer gjorde at det endte med ni centimeter. En liten centimeter sto mellom kvinnen og hennes største ønske, som var en naturlig, vaginal fødsel.
En centimeter er ikke mye, men fallhøyden mellom hva forventningene var og hvordan fødselen endte, var stor.
Vanskelige tanker
En gang i uka snakker jeg med kvinner som har vanskelige tanker rundt det å føde barn på min poliklinikk på Ullevål. Mange av dem sliter med fødselsangst før sin første fødsel, men rundt halvparten av dem som kommer til meg, har født før, hvor det ikke gikk slik de hadde sett for seg.
De hadde ikke fødselsangst første gang, men nå har de fått det! Nå er tiden inne, og ofte overmoden, for å snakke om og legge planer før den neste fødselen. Enkelte er til og med ikke gravide, men ønsker å forsikre seg om at det ikke skal gå som sist.
Det kan hende det ble et akutt keisersnitt sist, kanskje en stor blødning, en lang modningsfase eller rett og slett dårlig kommunikasjon på fødestuen. Det er nå de har fått den timen de burde ha hatt rundt seks uker etter sist fødsel. Timen hvor hele fødselen grundig gås gjennom; hva skjedde sist, og hva kan gjøres for at det ikke skal skje igjen?
Les også: Sju råd til deg som har fødselsangst.
Følelsene fra sist
Vi vet fra studier at så mange som 30 prosent av alle kvinner opplever fødselen sin traumatisk. Det er et høyt tall.
De fleste klarer seg likevel greit og gjør det mange dessverre gjør når tanker er vanskelige, legge et lokk på det hele. Fokuset på barnet og den lille familien er viktigere.
Det som skjer nå, med en ny baby på vei, er at tankene og følelsen fra sist kommer kraftig tilbake, for nå har de ofte fått lov å godgjøre seg. Når de kvinnene kommer til meg, tas lokket av, og da kommer selvsagt den såre gråten.
La gråten komme først
Så mange som tre–seks prosent av alle kvinner opplever faktisk fødselen så traumatisk at de kan utvikle det som kalles en post traumatisk stresslidelse (PTSD). Det er svært alvorlig, og de som har det slik, trenger hjelp. Med en gang. Til tross er det mange kvinner som ikke helt skjønner hvorfor de hatt det så vanskelig.
Enkelte har kjent seg så deprimert etter alt de har vært gjennom, at de er blitt fulgt opp for fødselsdepresjon. Min erfaring er likevel at mange ikke får noen hjelp før de sitter foran meg, som den kvinnen. De fleste er da minimum 24 uker gravid, og det kan være et veldig sårbart og vanskelig tidspunkt å bearbeide alt. Men jobben må gjøres, og da er det viktig å la gråten komme først og legge planene etter hvert.
THORBJØRN BROOK STEEN
Fødselslege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og firebarnsfar. Har veiledet mange kvinner med alvorlig fødselsangst. Har gitt ut bøkene «Nytt liv» og «Hjelp, jeg skal føde!» Skriver fast for Foreldre & Barn.
Føler seg mislykket
Selv om fødselen ikke alltid objektivt sett vurderes som traumatisk, mener jeg at det ikke er opp til meg å definere hva som er traumatisk eller ikke. Selv om et ukomplisert akutt keisersnitt skjer hos rundt åtte prosent av førstegangsfødende som starter med egne rier, vil de færreste ha tenkt seg at det kunne ende slik.
De aller fleste har en idé, med rette, at det å være sprek i svangerskapet og frisk fra før er det som trengs for å få til en naturlig fødsel. Fallhøyden blir desto større når det ikke blir helt slik. Enkelte kvinner sitter dessverre igjen med en følelse av å være mislykket. Det er de ikke!
Les også: Alt du behøver å vite om keisersnitt.
Feil tidspunkt
På fødeavdelingen er vi dessverre altfor dårlige til å gå igjennom vanskelige fødsler, og tidspunktet dette skjer på, er stort sett feil. Legen som gjorde keisersnittet, kommer kanskje innom, men dagen etter fødselen er det ikke lett for den nybakte mammaen eller hennes part å vite hva de skal spørre om.
Jordmor eller helsesykepleieren på helsestasjonen har heller ikke alltid nok informasjon til å hjelpe deg med det du trenger. Hadde det ikke vært fint hvis du fikk en e-post eller SMS fra fødeavdelingen din seks uker etter fødsel: «Hei, lurer du på noe eller vil snakke? Ta kontakt». En slik løsning ligger nok dessverre langt fram i tid. Har du mange vanskelige ubesvarte spørsmål, synes jeg du burde kontakte fødeavdelingen din nå.
Les også: – Jeg knakk fullstendig sammen hos legen og gråt og gråt.
Trygg plan
Tilbake på poliklinikken min sitter vi stille i noen minutter mens gråten roer seg. Hva gjør vi nå? Vi går nøye gjennom hva som skjedde sist, og lar både det jeg har lest meg opp på i journalen, og kvinnens egen historie være sannheten.
Det er det vi må bruke for å legge opp en trygg plan for neste fødsel. Kvinnen ble først lettet da hun skjønte at hun ikke måtte ha keisersnitt denne gangen. Jeg forklarte også at hun hadde en god sjanse for at fødselen skulle gå vaginalt neste gang. Faktisk opp mot 85 prosent. Likevel var hun selvsagt redd for at den forrige fødselen skulle gjenta seg. Sjansen er til stede, men det kommer likevel til å gå bra. «Hvorfor?» lurte hun. «Fallhøyden er lavere. Nå har du en lavere forventning, og du vet at et akutt keisersnitt faktisk går greit, det også».
I tillegg fulgte jeg henne tett opp helt til babyen kom. Det ble en vaginal og trygg fødsel hvor hun opplevde å bli ivaretatt hele veien!