Stikk og bitt

Slik håndterer du bitt og stikk i sommer

Blir barnet bitt av en huggorm skal det til sykehuset - uansett.

PASS PÅ: Oppsøk lege dersom barnet ditt blir bitt av denne krabaten. Foto: Colourbox

Cathrine Lyngbø

Sist oppdatert 29/04 2017

Tiden for kortbukser, barn som går barbeinte i gresset og veps som finner seg tilrette ved barnas saftkrus, er her for fullt. Det er også høysesong for Giftsentralen, som tar imot telefoner fra foreldre som er bekymret for barn som enten er stukket, brent eller bitt.

Du kan selv gjøre skogsturen tryggere for både foreldre og barn. Ved å vite hva du skal se etter, kan du selv gjøre mye for å hjelpe barnet. Du kan også gi barna en perfekt sommer.

- Selv om huggormer kun sprøyter inn gift i 1 av 3 tilfeller, skal barnet til sykehus uansett, råder ekspertene.

Veps- og biestikk

Symptomer ved vepsestikk, biestikk eller humlestikk:

Smerter, hevelse og rødhet rundt stikkstedet.

Hvis du er stukket i hode, hals eller i munnen kan hevelser i verste fall føre til pusteproblemer.

Hvis du har fått mange stikk kan symptomer utover lokale reaksjoner oppstå.

Kilde: Helsenorge.no

Kontakt Giftinformasjonen:

Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Du kan ringe hele døgnet, alle dager i året, på telefon: 22 59 13 00.

- Veps- og biestikk er helt ufarlig for de aller fleste, men det kan gjøre vondt. Lettere svie og smerte kan lindres med isbiter, litt kaldt vann eller kalde omslag. Man bør ikke klore på stikket. Ved lette hudreaksjoner kan man smøre på en lokalbedøvende krem eller et middel mot kløe.

Hvis brodden til en bie eller veps sitter igjen i huden, bør den fjernes så raskt som mulig, forklarer Gunhild Kile Sandvik, fagredaktør og farmasøyt for Apotek 1 til Foreldre.no

Dersom barnet er stukket fraråder hun å klemme på stikket, fordi det kan føre til at det pumpes mer gift inn i kroppen. Noen ganger henger giftposen fortsatt på brodden - Trekk brodden ut med neglene eller en pinsett, understreker framasøyten. Har barnet fått mange stikk, eller blitt stukket i munn, på tunge eller hals bør man kontakte lege.

I verste fall kan barnet være allergisk mot veps- eller bistikk, og giften kan gi en livstruende situasjon. - De som får en allergisk reaksjon kan bli urolige, engstelige, kvalme, få utslett eller bli svært bleke, få pusteproblemer, kramper og bli bevisstløse. Har du mistanke om alvorlig, allergisk reaksjon skal man straks ringe medisinsk nødtelefon 113 for øyeblikkelig hjelp, anbefaler Kile Sandvik.

- De som tidligere har reagert kraftig på stikk bør være utstyr med en penn/sprøyte med adrenalin som de alltid har med seg hele sommerhalvåret i tilfelle uhellet er ute. Dette får du på resept hos lege.

Huggormbitt

Gunhild Kile Sandvik synes det er vanskelig å si hvor alvorlig et huggormbitt er. Det avhenger blant annet av hvor på kroppen man er bitt og mengden gift som er sprøytes inn.

Symptomer ved huggormbitt:

Symptomer etter huggormbitt kommer vanligvis raskt (ofte innen 1-2 timer). Ofte får du bare lette symptomer som smerte, lett hevelse og blålig misfarging rundt bittstedet.

I mer alvorlige tilfeller kan du få følgende reaksjoner:

Hevelser som brer seg og kan omfatte hele kroppen

Magesmerter og kvalme/oppkast

Hjerte- og karsymptomer, som lavt blodtrykk og hjertebank

Påvirkning direkte på blodet, for eksempel: anemi og økt blødningstendens

Luftveissymptomer

Sjokk

Andre symptomer, som for eksempel svimmelhet, omtåkethet og bevisstløshet, forekommer også. Ved totalt fravær av symptomer 2 timer etter bittet, er det sannsynlig at du har fått et tørt bitt.

Kilde: Helsenorge.no

Symptomer ved fjesingstikk:

Intens smerte i stikksåret og enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet.

Barnet kan også føle seg uvel, få kvalme, hodepine og frysninger.

Kilde: Giftsentralen

- I minst 30 prosent av bittene blir det ikke sprøytet inn gift, og man får derfor ingen reaksjon. Men barn er imidlertid spesielt følsomme for huggormgift, derfor skal alle barn som har blitt bitt av en huggorm til sykehus - uansett om de har symptomer eller ikke, påpeker hun.

Dersom barnet er bitt av en huggorm skal han holde seg mest mulig i ro, og bør om mulig bæres. Bittstedet skal holdes i fred og aller helst i høyt leie. - Ikke klem, skjær eller sug i bittet da dette kan øke spredningen av giften i kroppen, råder Kile Sandvik.

- Det er imidlertid svært sjelden man ser dødsfall på grunn av huggorm i Norge. Grunnen er at det finnes veldig god behandling mot huggormbitt. I de aller fleste tilfeller går det bra, så lenge man kommer seg til sykehus, sier seniorrådgiver i Giftsentralen, Lise Ringstad.

På sykehuset vil barnet bli observert av leger. I mange tilfeller holder det. Dersom barnet får symptomer som for eksempel blodtrykksfall, kan det behandles. Hvis legene vurderer at det er fare for alvorlig forgiftning, vil barnet få motgift mot huggormgiften.

Fjesingstikk

- Fjesingen med de giftige piggene kan gjemme seg i sanden og stikke små, bare barneføtter. Denne fisken er heller ikke grei å få på kroken på fisketur. Hvis barnet ditt stikker seg, bør du virkelig følge dette rådet. Hvis ikke, kan det bli gråting i et helt døgn fremover. For varmt vann gjør mer enn å lindre smertene. Varmen inaktiverer giften slik at den ikke virker lenger. Hold kroppsdelen som er stukket i varmt vann, anbefaler Lise Ringstad.

Som oftest virker fjesinggiften rent lokalt, ved at den gir disse smertene. Men noen ganger kan giften også gi reaksjoner ellers i kroppen, som kvalme, hodepine og frysninger.

- Fjesing er den mest beryktede av fiskene med giftige pigger. Den lever langs norskekysten nord til Trondheimsfjorden. Men vi har også andre giftige fisker, som uer og pigghå. De gir de samme plagene, og blir barnet stukket av disse, bør du behandle på samme måte, sier hun.

Andre stikk eller bitt

- Dersom man ikke vet hva som har bitt eller stukket barnet, må man alltid følge med på barnets allmenntilstand i en god stund etter hendelsen. Man bør spesielt være oppmerksom på hevelser som sprer seg, blekhet, pusteproblemer, magesmerter, kvalme og oppkast. Når det gjelder barn skal man alltid ha en lav terskel for å kontakte helsepersonell som har erfaring i å vurdere alvorlighetsgraden, forteller farmasøyt Gunhild Kile Sandvik.

Les mer: