Barnehage:
Slik er den gode barnehagelæreren
– Vi klarer ikke å sikre at alle barn møter et godt nok miljø, sier ekspert.
Plutselig var dagen kommet og minsten skal begynne i barnehage. Overgangen oppleves aller størst for den lille, men det å overlate sitt mest dyrebare til andre kan også for foreldrene oppleves vanskelig og utfordrende.
Da er det viktig at pedagogene man møter i barnehagen er mennesker som kan gi barnet ditt den aller beste omsorgen.
Omsorg, trøst og støtte
– I tillegg til foreldre er de ansatte i barnehagen betydningsfulle personer i barns liv. I Norge er det lovfestet at ansatte i barnehager skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning.
Det sier Marit Bergum Hansen, familieterapeut og fagsjef for Kompetansetjeneste for tidlig innsats, som tilbyr spisskompetanse innen familiearbeid og barn og unges psykiske helse og utvikling.
Hun forteller at det er viktig med begeistrede voksne som løfter barns bidrag opp og fram.
– Lydhøre, oppmerksomme, empatiske og tilgjengelige voksne som viser nærhet til barna er viktig, slår Bergum Hansen fast.
Terapeuten forteller videre at barn ikke bare er avhengig av voksne som passer på dem rent fysisk, men som også gir omsorg, trøst og støtte.
Les også: Slik unngår dere nedturen etter ferien: – Ikke kall det ferie!
Emosjonelle signaler
At personalet har mulighet til å være tilstedeværende, varme og emosjonelt tilstede, peker seg ut som en viktig kvalitet spesielt for småbarnsgruppene i barnehagen.
– De trenger voksne som tilrettelegger for og deltar i lek, bidrar til konfliktløsning, og hjelper til med å balansere hvile og aktivitet, sier familieterapeuten.
Hun forteller at barna utvikler tillit når de blir møtt og forstått av viktige voksne.
– Når de ansatte er oppmerksomme på barnas emosjonelle signaler som gråt, smil, frustrasjon og sinne, etableres et fellesskap som bidrar til at barnet «får lov» å uttrykke emosjoner og at disse blir validert. Hvis de ansatte har lært emosjonsveiledning, får barnet tid og mulighet til selv å være i situasjonen og mestre stress eller vanskelige følelser, utdyper hun.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
Viktig samfunnsoppdrag
Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson er psykologspesialister, fagbokforfattere og ledere av Tilknytningspsykologene, utdanningssenter og klinikk.
De har også, i samarbeid med FolkOm, utviklet det videobaserte materialet Se Barnehagebarnet Innenfra, et hjelpemiddel for å arbeide systematisk med relasjonen mellom voksne og barn i barnehagen.
Også de mener at relasjonen til de voksne er sentral for barna i barnehagen.
– Denne relasjonen legger grunnlaget for lek og læring og også samholdet mellom barna, sier Torsteinson.
Han mener at barnehagen utgjør en viktig arena for folkehelsen, og har et viktig samfunnsoppdrag.
– Den kan sees som en forlengelse, men også en berikelse, av det gode hjemmet. Samtidig fungerer den også som en kompensasjon for de barna som har begrenset omsorg hjemme. For alle barn vil barnehagen kunne gi viktige og utviklingsfremmende erfaringer, påpeker Torsteinson.
– Sensitivitet er sentralt
Psykologene vektlegger ordet tilknytning, og er klare på at barn må få en egen tilknytningsperson når de starter i barnehagen.
– En tilknytningsperson gir barnet en sikker base for utforskning, lek og læring, men også en trygg havn for trøst, omsorg og beskyttelse. Siden barn tilbringer flere våkne timer i barnehagen enn hjemme, er det viktig for barnet å ha en trygg tilknytningsperson som kan møte disse behovene på en god måte, forteller Brandtzæg.
Hanne Holme er Bergum Hansens kollega og daglig leder i Kompetansetjeneste for tidlig innsats.
Hun forteller at det å møte barna med sensitivitet er sentralt for tilknytning og barnets emosjonelle utvikling, spesielt ved å støtte og hjelpe med barnets regulering av følelser.
– Sensitivitet hos omsorgspersonene handler om å fange opp barnas signaler, tolke disse og gi en hensiktsmessig respons, utdyper Holme.
Hun kan fortelle at flere norske forskningsprosjekter på området har vært gjennomført i senere tid.
– Hvordan barnets følelser kan møtes på en enda bedre måte får heldigvis stadig større oppmerksomhet gjennom metoder som for eksempel Tuning in to Kids, sier Holme og viser til en metode som fokuserer på hvordan omsorgspersoner kan møte barnets følelser på god måte.
Metoden fokuserer på å bygge emosjonelle bånd til barna og hjelpe dem med å håndtere eget følelsesliv.
Tuning in to kids er en metode som hjelper foreldre og omsorgsgivere med å
- bygge et nært emosjonelt bånd mellom seg og sitt barn
- hjelpe barnet til å gjenkjenne, forstå og håndtere egne følelser
- bistå barn i å utvikle sosiale ferdigheter og redusere utagerende oppførsel
- bistå barn med å takle vanskelige følelser som redsel, sinne, separasjonsangst, tristhet og frustrasjon
- beholde roen når barnet har sterke følelser
- nyte tiden med barnet sitt
- fremme følelsesmessig kompetanse hos barna sine
- øke egen bevissthet rundt følelser og emosjonsregulering
Kilde: tuningintokids.no
Både fast og god
Torsteinson og Brandtzæg ønsker å fremme viktigheten av trygghet, og forteller at det finnes flere faktorer som spiller inn for å skape trygghet.
– Som voksen kan man være både fast og god samtidig. Her er det viktig å presisere at fast ikke betyr å opptre skummelt eller skremmende. Man kan si nei uten å være hard eller skremmende sammen med barnet, understreker Torsteinson.
Brandtzæg forteller at man i tilknytningspykologien snakker om å fremme trygghet gjennom å være større, sterkere, klokere og god.
– Struktur, forutsigbarhet og ledelse har stor betydning, samtidig som man beholder godhet og fleksibilitet. Ledelse trenger hverken å være hard eler rigid. Samtidig er ikke det å være god det samme som å alltid gi etter, sier hun.
Dette betyr at den voksne også har ansvar for å tåle og forstå emosjonelle situasjoner bedre enn barnet.
– Siden barns følelser ofte er store og uklare er det en oppgave for den voksne å hjelpe barnet til større grad av emosjonell klarhet. Dette gjøres gjennom å arbeide for å se barnet innenfra, men samtidig også ha oppmerksomhet på egne reaksjoner i situasjonen, utdyper psykologene.
Les også(+): Er vi for aktive i helgene, og bør vi være mer hjemme med barna?
Betydning for fremtiden
Holme forteller at god kvalitet på ansattes ferdigheter, og derav også god kvalitet på barnehagetilbudet, har vist å styrke barn sosialt og emosjonelt.
– Forskning på feltet fremhever at støtte og hjelp til utvikling av barns sosiale og emosjonelle kompetanse er en særdeles viktig oppgave i barnehagen, sier Holme og utdyper:
– Dette innebærer at barna øver opp kompetansen og erfaringene knyttet til det å mestre samspill med andre. Det har betydning både for barns trivsel, fremtid og tilhørighet.
Samspillet med andre barn og omsorgspersoner har betydning for barnas forberedelse til deltakelse i samfunnet.
–Sett med mine øyne har det stor betydning at ansatte som jobber med barn er bevisste på viktigheten av at barna får god støtte og veiledning i utviklingen av disse ferdighetene, fortsetter hun.
Kvalitetsforskjeller
Holme forteller at en sentral del av det å snakke om kvalitet i barnehager er å sette ordet relasjonskvalitet på dagsordenen.
– Kort sagt handler det om kvaliteten på interaksjonene mellom personalet og barna. Det innebærer blant annet at personalet klarer å danne gode relasjoner, og at de således er sensitive, responsive og skaper et positivt klima, forklarer hun.
Holme forteller at enkelte barnehager har begynt å ta i bruk verktøy som Classroom assessment scoring system, et verktøy for å observere og vurdere kvalitet i et klasserom.
Likevel er det per dags dato ikke tatt i bruk noen standardiserte målekriterier for kvaliteten i hver enkelt barnehage.
– Vi klarer ikke å sikre at alle barn møter et godt nok miljø i sine barnehageavdelinger. For meg er det derfor vesentlig at de som jobber med barn alltid er klar over at de har ansvaret for positive og tydelige situasjoner samt at barna får trygge og gode relasjoner til sine omsorgspersoner, slår hun fast og legger til:
– Jeg drømmer om barnehager der de ansatte snakker sammen om dette. Ofte. Om hva det innebærer, og at de kan observere hverandre, lære av hverandre og reflektere sammen over hvordan de bedre kan støtte de flotte, små menneskene de møter hver dag.
Brandtzæg og Torsteinson er også klare på at tematikken rundt kvalitet i barnehagen er et område som trenger mer oppmerksomhet.
– Det er kvalitetsforskjeller, der noen barnehager og avdelinger jobber mer systematisk med dette enn andre. Uansett kan man aldri si at man kommer i mål med å utvikle seg på disse områdene, det er et kontinuerlig arbeid. Det bør også gis større oppmerksomhet til arbeidet med barn, som kan være både mentalt og emosjonelt krevende, slår psykologene fast.
handler om at personalet skal
- delta i lek og aktiviteter sammen med barna, være sensitive, responsive og fysisk tilgjengelige og nær
- ha omsorg for enkeltbarn samt hele barnegruppen
- vise interesse for barna, være medfølende, verdsettende, gi hjelp og støtte
- tilrettelegge for positive relasjoner barna imellom, inkludere andre barn og gi barna muligheter til å erfare positive interaksjoner som er preget av varme og omsorg
- støtte opp om barnas læring og utvikling, gjennom å lære dem å kjenne igjen andres følelsesuttrykk, samt sette ord på og forklare andre barns handlinger, intensjoner og følelser
- skape et positivt klima ved bruk av fysisk nærhet, stemmebruk, blikk osv.
- oppfatte barnas signaler, enten de er sterke eller mindre tydelige
- "fange" barnets perspektiv på omgivelsene og i ulike situasjoner
- gi positiv veiledning, trøst og støtte når vanskelige følelser oppstår
Kilde: Hanne Holme, Kompetansetjeneste for tidlig innsats AS
Les også: Den lille gutten likte ikke å klemme. Men én dag så den barnehageansatte at han var trist i øynene
Noen barn ekstra utsatte
Å ikke møte trygge omsorgspersoner i livets første år kan prege barn i ettertid.
Psykologene mener at det å kjenne seg utrygg innebærer å føle seg usikker på om en annen faktisk stiller opp for deg og er der.
– Når barn opplever voksne som ikke klarer å møte behovene for sikker base og trygg havn så påvirker det forventningen til personen, men kan også påvirke de generelle forventningene til andre, i tillegg til forståelsen av seg selv. God omsorg fremmer opplevelsen av å ha verdi som menneske, sier Brandtzæg.
Psykologene har arbeidet mye med barn i terapi, og har blant annet sett at barn som har hatt det vanskelig i barnehagen, ofte kanskje har noen ekstra utfordringer med skolestart.
– Barnet kan ha med seg opplevelser som gir utfordringer for læring i skolen, for eksempel at det har opplevd mye irettesettelse, sier Brandtzæg og fortsetter:
– Gjennom forskning har man sett at barn som har det utfordrende hjemme, kan oppleves som utfordrende i barnehagen. Disse barna kan derfor være ekstra utsatte for bråhet av voksne omsorgspersoner. Her har institusjonene et særlig ansvar for å kunne gi disse barna erfaringer med trygg og god omsorg, avslutter hun.
Denne saken ble første gang publisert 08/09 2022.
