ENKEL KILDESORTERING HJEMME
Kildesortering på 1-2-3
Med litt planlegging og et godt system blir kildesortering noe alle kan klare.
Det har aldri vært viktigere å tenke på miljøet - og kildesortering av søppel er noe hele familien kan være med på for å gjøre en liten forskjell. Og ikke minst skaper det miljøbevissthet blant store og små.
Få også med deg: Slik gikk det med «Unge mødre»
Enkelt system
Likevel: Opplever man startvansker, kan det være lett å miste motet. Men ønsker du å gi kildesorteringen en skikkelig sjanse, kanskje etter å ha lest denne artikkelen, så kan ekspertisen fortelle deg at det faktisk ikke er så mye jobb. Bare hør på kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge, Kari-Lill H. Ljøstad:
– Vi opplever at de som ikke starter med å etablere et godt system for sortering hjemme, og da særlig under kjøkkenbenken, får de største startvanskene. Hvis restavfallsbøtta er dominerende, og andre avfallstyper nedprioritert, så går det aller meste i restavfallet. Om man har et godt resirkuleringssystem på plass bak skapdøra, eller i skuffen, så blir prosessen mye enklere. Det blir liksom ikke skikkelig sving på det før man har bestemt seg for å gjøre en skikkelig innsats, sier hun.
Les også: De vil bygge skilsmisseboliger i Oslo
Kildesorterer du allerede? Så bra! Det betyr at du:
... også bidrar til at vi i Norge faktisk er på resirkuleringstoppen i Europa. De siste 20 årene har avfallsmengden fra husholdningene doblet seg, men samtidig har vi blitt flinkere til å ta vare på ressursene i avfallet.
I snitt kastet vi i 2017 7 kilo mindre per innbygger enn i 2016, og 13 kilo mindre enn i 2015. Andelen avfall som går til gjenvinning øker også.
Å bruke og kaste ting i høyt tempo skaper en stor etterspørsel etter råmaterialer for å lage nye produkter. Hvis det finnes resirkulerte materialer å ta av, sparer dette naturen. Avfall som kildesorteres kan nemlig gjenvinnes og brukes som råstoff i produksjon av nye produkter. Da begrenser vi uttaket av naturressurser, og bruker mindre energi.
Vi sparer også både karbondioksid (CO2) og energi ved at avfallet gjenvinnes og ikke forbrennes.
Kilde: Loop
Ljøstad forteller videre at det kan være lurt å bestemme seg for en dato hvor man skal «ta seg sammen», og i forkant prate om det i familien. Tenk også over hvilket resirkuleringssystem dere ønsker. For mange vil nok dette innebære en løsning som er enkel, og som gjerne kan stues litt bort i skuffer og skap.
Start med å resirkulere det dere som familie synes er enklest å gjennomføre, og bygg stein for stein. Det er ingen krise om du feiler. Gjør ditt beste! Hva med å laste ned plakater over hva som skal hvor, og lime det opp på skapdøren?
Ingen krise å feile
Det er også noen som er så «livredde» for å kaste feil at de dropper hele greia.
– Til dem så vil vi si at det faktisk ikke er en stor krise om du gjør en liten feil, så lenge du bruker sunn fornuft og gjør ditt beste. Om du tror det er plastemballasje, kast det i plast. Tror du det er kartong, papp eller papir, kast den i den ordningen som er riktig der du bor, sier hun.
Selv om det finnes rom for å prøve og feile, så er det en ting som er viktig; nemlig å skylle emballasjen før man leverer den. Mange leverer plast med masse matrester i. Problemet med det er at matrester gjør at emballasjen blir tyngre enn den burde være, og det forringer miljønytten.
Les også: Se etter miljømerkene
Slik gjør du det, det er enkelt: Skyll emballasjen i kaldt vann. Hvis det ikke er nok, bruk resten av oppvaskvannet eller potet- og pastavannet, tørk ut med brukte servietter, eller finn på noe annet lurt for å få ut de produktrestene som sitter igjen i for eksempel en smør- eller salatboks.
Mesteparten av plasten vi omgir oss med er riktignok ren nok når den er tom for produkt. En salamipakke for eksempel, behøver man ikke vaske. Om man ikke orker, eller greier, å få plastemballasjen helt ren skal man heller kaste det i restavfallet, fremfor halvfull til plastgjenvinning. Ljøstad forteller at det for eksempel kan være et enkelt startmål å starte med å sortere emballasje som ikke behøver å skylles.
– Men sett mål om å stadig bli litt flinkere. Det er motiverende også, sier hun.
Hvis alle på jorda skulle levd som oss i Norge så hadde vi trengt 3,4 jordkloder. Derfor er det viktig at alle, men særlig vi – som har det så godt, og som har råd til å bruke og kaste i høy skala, bruker ressursene som er tatt ut så mange ganger vi kan.
Økt bevissthet rundt forbruk
Og visste du at emballasje av glass og aluminium kan gjenvinnes i det uendelige? Mens plast kan gjenvinnes opptil 10 ganger? Sistnevnte, altså plasten, er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det anslås at det hvert år havner mellom 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. Av dette utgjør 70 og 80 prosent plast. Og i nettopp denne kategorien mener Frederikke Friis Bertheussen ved Loop Miljøskole at det er viktig å ta i et tak. I tillegg er det spesielt viktig at miljøfarlig avfall ikke kastes i restavfallet.
– Aluminium er det spesielt høy miljøgevinst ved å gjenvinne, og i elektronikk er det masse verdifulle sjeldne metaller, som det er svært forurensende å ta ut fra jorden, sier Friis Bertheussen.
Det er derimot ikke sånn at vi skal rangere avfallet etter hvor viktig det er å gjenvinne det.
– Vi opplever at folk som begynner å sortere, blir flinke på det meste. Det er derfor dumt å sette avfall opp mot hverandre. Begynner man å sortere matavfall, blir de fleste mer bevisste hvor mye de kaster. Sorterer man plast, behøves ikke så mye olje for å produsere ny plast, og sorterer man kartong er dette meget energibesparende, for å nevne noe, sier Ljøstad.
Under finner du plakater som enkelt viser hva som skal hvor:
7 søppelsorteringstips til småbarnsforeldre:
Om du vet hva som skal hvor, blir det også enklere å gjennomføre gjenvinningen i en travel hverdag.
1. Smoothiepose, babyoljeflasken, sjampoflasken og våtserviettholderen sorteres som plast-emballasje. Skyll og tøm (eller sprut ut) rester før du sorterer, ifølge Sortere.no. Husk at våtserviettene skal i restavfallet.
2. Tøm glass og blikkbokser med barnemat for rester, skyll i kaldt vann. Sorter som glass – og metallemballasje.
3. Barn har mange leker med lyd og lys. Når de går i stykker kan de kan leveres gratis til butikker som selger slike produkter, eller til gjenvinningsstasjonen som EE-avfall.
LES OGSÅ: Den største miljøfella for foreldre
4. Skall fra bananer og avokadoer sorteres som matavfall hvis denne ordningen er i din kommune. Hvis ikke, sorteres det som restavfall.
5. Bleier og smokker legges i restavfallet. Pakk gjerne bleien i en pose slik at det ikke blir lukt. På tøybleia.no finner du oversikt over hvilke kommuner som har tilskuddsordning for tøybleier.
6. Esker til babygrøt og morsmelkerstatning sorteres som papir. Det samme gjelder makaroniesken, melkekartongen og havregrynsposen.
7. Klær og sko som er blitt for små kan gis bort eller vaskes og leveres inn som tekstiler og sko uansett hvor dårlig forfatning de er i.