Barn som ikke trives på skolen

Skolebytte kan like gjerne bli et nederlag som en løsning

Barn som ikke trives på skolen, får det ikke nødvendigvis bedre av å bytte skole.

TRIVES IKKE: Det kan være mange grunner til at barn ikke trives på skolen. Skolebytte er ikke nødvendigvis en god løsning.
TRIVES IKKE: Det kan være mange grunner til at barn ikke trives på skolen. Skolebytte er ikke nødvendigvis en god løsning. Foto: Foto: Colourbox
Først publisert Sist oppdatert

- Det første foreldre kan gjøre hvis barnet ikke trives på skolen, er å ta en prat med barnet om hva som gjør at han eller hun har det slik.

Det sier Belinda Ekornås, spesialrådgiver i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Ekornås har mange års erfaring som psykologspesialist i BUP.

- For noen barn kan det være vanskelig å finne sin plass i en skoleklasse. Det kan være mange grunner til dette, for eksempel at barnet kommer fra en annen barnehage eller er nyinnflyttet og ikke kjenner så mange i klassen fra før, forklarer Ekornås.

Noen barn kan også være sjenerte og synes det er vanskelig å ta kontakt med de andre barn, mens andre igjen syns overgangen fra en barnehage med små grupper til en stor skoleklasse kan være vanskelig.

Snakk med barnet

Etter å ha snakket litt med barnet om hvorfor det ikke trives på skolen, anbefaler Ekornås at foreldrene snur samtalen over i en mer positiv retning.

-  Jeg ville spurt barnet om det er noe som er bra på skolen, og om barnet har noen ideer til hva som kunne ha gjort det bedre å være der, sier hun.

Når du så har fått litt mer klarhet i hva som gjør at barnet ikke trives, og kanskje noen ideer til hva barnet selv tenker kan gjøre skoledagen bedre, anbefaler Ekornås å ta en prat med læreren om dette.

- Gjerne sammen med barnet, sier hun.

Kan handle om samspill med de andre barna

Det er vondt for foreldre å merke at barnet ikke trives på skolen, sliter med å få venner eller blir utestengt og plaget av medelever.

- Du får gjerne lyst til å filleriste de andre ungene. Samtidig må du ha i bakhodet at dette også kan dreie seg om et samspill mellom hvordan barnet ditt er, personligheten til de andre barna og miljøet i klassen, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Gerhardsen mener dette kan sammenliknes med arbeidsplasser.

- De fleste av oss har opplevd at de trives bedre på en arbeidsplass enn en annen. Stemningen er bedre, kollegaene er vennligere og mer imøtekommende og miljøet er mer avslappet, sier hun.

Samtidig er det et faktum at noen trives nesten overalt, mens andre stadig opplever å komme i konflikter uansett hvor de jobber.

- Noen mennesker føler seg inkludert fra første dag. Andre kan være på samme arbeidsplass, men ikke selv tine opp før etter flere måneder, sier hun.

Se på helheten

Hvis du lurer på om barnet ditt ikke trives, mener Gerhardsen du bør se på hele fungeringen.

- En enkeltkommentar eller to om at de andre er så dumme trenger ikke å bety noe som helst, sier hun.

Dersom barnet ditt derimot blir mer innesluttet, mer humørsyk, mister appetitten, sliter med å sove eller har stadige mareritt, bør du finne ut hvor skoen trykker.

Kanskje bunner problemet i noe som foregår hjemme.

- Gå derfor først i deg selv og tenk gjennom om dere foreldre har noen former for problemer for tiden, sier Gerhardsen.  

Humør smitter raskere enn influensa, og er du selv bekymret, sliten, nedtrykt eller irritert, vil det automatisk gå i arv på en eller annen måte.

- Barn klarer ikke å omstille seg på minutter og tar med seg den dårlige følelsen ut. Da blir barnet selv en mindre interessant, hyggelig eller grei lekekamerat for de andre barna, sier hun.

Sjekk miljøet

Deretter bør du se på miljøet barnet vanker i. 

Er det mye konflikter i klassen eller vennegruppen, og er det flere som ikke trives?

- I så fall kan det være greit å gå sammen med andre foreldre og læreren for å prøve ulike måter å skape et mer vennlig klima. Lær også barna å løse konflikter mer konstruktivt, sier Gerhardsen.

Hun foreslår at foreldrene for eksempel kan avtale en akedag for barn og voksne på en lørdag eller at elevene får en time i uken der læreren på generelt grunnlag tar opp hvordan de snakker med hverandre når de er sinte.

Vær sammen barna

Noen ganger har imidlertid alle de andre barna det fint, og det er kanskje bare ditt barn dette gjelder.

I så fall bør du se om barnet trenger støtte til å forstå seg på andre barn.

- Lag små aktiviteter der du selv deltar sammen med barnet ditt og et eller et par utvalgte barn. La barna bake, lage pizza sammen, gå i svømmehallen, spille brettspill eller gjøre noe annet der du får sett hvordan de kommuniserer, sier hun.

Greier du å legge bort myrsnipetendensene, kan du da kanskje se om ditt barns sjenerthet virker som avvisning på de andre.

- Eller om barnets tone oppfattes som kommanderende eller frekk, om barnets selvhevding gjør at de andre føler seg overkjørt eller om barnet ditt tvert i mot sitter taust og lar andre ture frem, sier hun.

Ser du at barnet ditt trenger hjelp til å fungere bedre sosialt, er det ifølge Gerhardsen liten vits i å ta en peptalk etter at gjestene har gått.

- Drøft heller med fagfolk og sett inn tiltak for å hjelpe barnet ditt til å utvikle bedre sosiale evner, sier hun.

Faste aktiviteter

For veldig mange barn som mistrives på skolen, handler det om at de ikke har noen å leke med i friminuttet.

- Min erfaring etter flere års samarbeid med skoler som psykolog i BUP, er at skolen har en rekke tiltak de kan sette i verk for å bedre elevers trivsel. Mange lærere snakker med klassen om hva de skal gjøre i friminuttet før de går ut, sier Ekornås.

Læreren kan for eksempel be alle som vil bygge snøborg, alle som vil gå på ski og alle som vil ake om å rekke opp hånden.

- På denne måten melder barna seg på en aktivitet før friminuttet begynner, og dette gjør det lettere for barn som gruer seg for å spørre andre om å få være med i leken, sier hun.

Etter friminuttet kan læreren ta en runde og spørre barna om hvordan det gikk med de ulike aktivitetene.

Trivselsleder i skolegården

En del skoler har også trivselsledere som setter i gang leker som alle kan være med på i storefriminuttet.

- Flere skoler har dessuten faste lekegrupper i hver klasse som holder på med ulike aktiviteter. Det er også mulig å tilpasse aktiviteter eller tiltaket etter det enkelte barns behov, sier hun.

Ekornås minner om at selv om bare ett barn sier fra om problemet, er det ofte slik at hvis et barn har det på den måten, vil det være flere som kan trenge en liknende aktivitet.

Uklare rammer

For mange barn er også SFO en del av skoledagen, men ikke alle finner sin plass der.

- Noen barn syns SFO er utrygt fordi det ikke er så klare rammer for hva som skal skje der som på skolen. Dette kan gjøre at de ikke trives så godt eller at de blir gående uten helt å vite hva de skal gjøre, sier Ekornås.

Hun forteller at mange SFO-er derfor har laget ulike aktiviteter som elevene kan melde seg på som for eksempel baking, dans og lesehjørne.

- Litt planlegging kan gjøre at en del sjenerte og engstelige barn blir tryggere på SFO. Det er imidlertid også de barna som trives godt med løsere rammer på SFO og mistrives med skoledager med korte friminutt og arbeidsøkter med mange overganger, sier Ekornås.

Hun mener disse barna kan ha godt av å få holde på med aktiviteter som prosjektoppgaver der de jobber mer over tid med samme tema.

- De kan også ha behov for å få pauser utenom friminuttene eller kanskje ha en bok eller en tegning de kan holde på med når de trenger å koble av fra resten av klassen, sier hun.

Færre regler

Dersom barnet trives på SFO, men ikke skolen, anbefaler Gerhardsen å se på om barnet kan ha lærevansker som gjør at skolen føles vanskelig og som et nederlag.

- Eller om barnet er umodent og derfor syns at leken på SFO er befriende, i stedet for å måtte forholde seg til alle reglene på skolen og i timene, sier hun.

Det kan også være noe med samspillet mellom barn og lærer som er vanskelig, men dette er ifølge barnepsykologen mer uvanlig.

- Hvis barnet derimot trives på skolen, men ikke SFO, ville jeg sjekket hvordan SFO drives. Noen SFO-er har mange barn, høyt støynivå og kanskje litt for mye fri flyt når det kommer til hvor barna er og hva de gjør. Dette kan stresse mange barn, sier hun.

Tenk gjennom årsaken

Det å bytte skole kan i enkelte tilfeller være en løsning, men det er ikke alltid det gjør hverdagen bedre for barnet.

- Å flytte barn som selv er hovedkilden til at det ikke trives, medfører en stor risiko for at nissen følger med på lasset. Da vil skolebyttet bli et nederlag som gnir inn at barnet ditt ikke er likt, og det blir ingen ny start, sier Gerhardsen.

Ser du derimot at det er miljøet eller noen enkeltelever som bidrar negativt, og det ikke lar seg snu, kan et skolebytte gi barnet ditt nye muligheter på samme måte som du kan få det bedre ved å skifte jobb til et sted med mer inkluderende miljø.

- Men ikke flytt helt i blinde. Sjekk ut med foreldre på den andre skolen hvordan miljøet er der og la gjerne barnet ditt prøve å bli venner med noen av de framtidige klassekameratene for å få inntrykk av om det faktisk vil bli bedre, sier hun.

Klag til skolen

Ekornås mener skolebytte kan være en god løsning hvis barnet viser stadig større mistrivsel og det er tydelig at skolen etter flere purringer ikke tar tak i dette på en ordentlig måte.

- Før jeg gikk til det skrittet å bytte skole, ville jeg imidlertid sendt en klage til skolen for å se om det førte til bedring. Hvis klagen ikke ble tatt på alvor og barnets skolesituasjon fortsatt var dårlig vil jeg anbefalt skolebytte.

Ekornås sin erfaring med skolebytte er at det kan være en god løsning når det blir en god oppstart på den nye skolen.

- En god oppstart innebærer at tiltak blir igangsatt for å sikre at barnet blir inkludert og trives i den nye klassen fra første skoledag. De gangene jeg har opplevd at det ikke har fungert bra, er når den nye skolen ikke har fått informasjon om det som har vært vanskelig for barnet før oppstart og derfor ikke har fått forberedt tiltak som kan hjelpe barnet, sier hun.

I slike tilfeller vil det ikke være gode rammer på plass for å sikre at barnet trives på den nye skolen, og skolestarten i en ny klasse kan bli utrygg og vanskelig for barnet.