overgang fra barnehage til sfo
Dette er den største overgangen fra barnehage til SFO
Kan være krevende for barna.
Psykologens tips for best mulig oppstart
- Mange foreldre kan være usikre på hva som er best for barnet deres i overgangen mellom barnehage og skolestart. Spørsmålet blir hvordan du kan bruke barnet som bruksanvisning for å finne ut hva det trenger, sier Inger Marie Andreassen, psykolog ved Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune.
- Skolestart betyr at barna har blitt større, og at forventningene øker. Samtidig kan mange barn i denne overgangen kjenne mye på det å være liten og sårbar. Da trenger de at foreldrene leser signalene deres, og lar de får være litt små og store samtidig, mener psykologen.
Når et barn blir utrygt eller redd, vil det ofte søke til foreldrene ved å holde seg inntil, ta de i hånden eller komme opp på fanget. Da trenger barnet at den voksne leser signalene på utrygghet, slik at de kan få hjelp til å kjenne seg trygge igjen.
La barna utforske i eget tempo
- Noen barn bruker lengre tid enn andre på å kjenne seg trygge, og da trengs litt ekstra hjelp fra de voksne til å roe ned utryggheten, forklarer Andreassen.
La barna ta utforskningen i sitt eget tempo, og vær nysgjerrig på og utforsk hvordan akkurat ditt barn opplever alt det nye som skal skje mot skolestart.
- Av og til kan du som forelder kanskje være like spent og usikker som barnet selv. Da kan det være godt å skille mellom hva du kjenner på som voksen, og hvilke signaler barna gir på hva de trenger, bemerker psykologen.
I jungelen av velmenende råd kan det være fort gjort å glemme at man sitter med den beste bruksanvisningen for hva som blir best for sitt eget barn; nemlig barnet selv og de signalene det gir.
Mange barn går på SFO i hele tre uker før den "ordentlige" skolen starter - og overgangen fra den trygge barnehagen kan være krevende for de små.
Hilde Dehnæs Hogsnes er førsteamanuensis ved institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. I sin ferske doktorgradsavhandling, "Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skolefritidsordning og skole", har hun undersøkt pedagoger og SFO-lederes tiltak i forbindelse med skolestart, samt forsket på barnas egne erfaringer med denne overgangen i livet.
- For noen barn blir SFO en skuffelse fordi de ikke får mulighet til å videreføre lek og aktiviteter de har erfaring med fra barnehagen. Mye tyder på SFO glemmes i arbeidet med skoleforberedelse. Både barnehagelærere og skolelærere nedvurderer samarbeidet med SFO og dette slår uheldig ut for noen av barna, mener hun.
Fra eldst til yngst
Forskeren mener overgangen fra å være eldst i barnehagen til å bli yngst på skole og SFO blir merkbar.
- I barnehagen har barna fått privilegier i form av å for eksempel kunne leke i skogen alene. På SFO opplever flere av barna begrensninger ved at de, som yngst, ikke lenger har tilgang til skogen. De blir sittende å se på uten å komme i gang med egen lek, sier hun.
Dehnæs Hogsnes har gjennom sin forskning opplevd at mange barn ikke vet hva SFO er før de starter opp - og at de forventer å begynne på skolen 1. august. Da stemmer ikke SFO med deres forventninger til skolestart.
- Dette betyr ikke at SFO er dårlig, understreker forskeren.
- Få nasjonale føringer
- Det er fastsatt få nasjonale føringer for innholdet i SFO og AKS utover at tilbudet skal gi barna omsorg og tilsyn, og legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter. Heller ikke for samarbeid mellom barnehage, skole og SFO er det gitt noen sterke nasjonale føringer, forteller Marit Hognestad, avdelingsdirektør i avdeling for læringsmiljø og rådgivning ved Utdanningsdirektoratet.
Dermed er det er stort lokalt handlingsrom til å gi retningslinjer for et slikt samarbeid, og det vil også variere hvorvidt og hva slags samarbeid som skjer.
- En evaluering av SFO fra 2002 tyder på at det er relativt store lokale forskjeller i skolefritidsordningen, noe som blir bekreftet i vår nyeste spørreundersøkelse til skoler våren 2016, opplyser Hognestad.
I Utdanningsdirektoratets landsdekkende undersøkelse kommer det fram at:
- 72 prosent av skolelederne sier at det er etablert felles møteplasser for lærere i barnehage og skole.
- 53 prosent av skolelederne oppgir at det er utarbeidet rutiner eller planer for å sikre sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehagen og i skolen.
Sosiale ferdigheter vektlegges
Det viktigste, ifølge Utdanningsdirektoratet, er at barnehagen forbereder barna på at de skal få en god og trygg start i skolen - og sosiale ferdigheter vektlegges.
- I undersøkelsen ser vi at SFO i varierende grad er en del av det skoleforberedende arbeidet. De fleste skoler involverer SFO i det forberedende arbeidet, og tar også SFO med når barna blir invitert til skolebesøk, sier Hognestad.
Litt over 30 prosent av skolene svarer at SFO ikke er del av arbeidet med skoleforberedelser.
- Hva som er bakgrunnen for at noen skoler ikke inkluderer SFO i skoleforberedende arbeid vet vi fortsatt lite om. Vi har heller ikke grunnlag for å uttale oss om dette har sammenheng med at barnehagelærere og lærer nedvurderer samarbeidet med SFO eller ikke, sier avdelingsdirektøren.
Gode oppstartsrutiner
May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved NTNU, mener oppstartsrutinene bør være gode når barna begynner på SFO.
- Hvis SFO skal oppleves som en litt myk overgang fra barnehage til skole, forutsetter det at SFO har gode oppstartsrutiner slik at barnet føler seg ivaretatt der, sier Drugli.
Skolefritidsordningen (SFO)
- Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for 1. – 4. årstrinn og for barn med særskilte behov for 1. – 7. årstrinn.
- Skolefritidsordningen skal være noe annet enn skole og barnehage, og den er ikke en del av skolen.
- SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov.
Kilde: Regjeringen.no
Aktivitetsskolen i Oslo (AKS)
- Aktivitetsskolen skal være en alternativ læringsarena som understøtter skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale utvikling, tilby læringsstøttende aktiviteter som er strukturerte og forutsigbare, samt gi rom for fysisk aktivitet og lek.
- Skolene lager egne planer for sin aktivitetsskole, men forholder seg til Rammeplan for Aktivitetsskolen og Oslostandard for Aktivitetsskolen.
- Det er et overordnet mål at elever og foresatte gjennom samordning av skole, AKS, leksehjelp og fritid opplever at tilbudet legger til rette for og støtter opp om den enkelte elevs læring og utvikling.
- AKS skal være preget av struktur og forutsigbarhet og det forutsetter en ukeplan for aktiviteter som er kjent og tilgjengelig for elever og foresatte.
Kilde: Oslokommune.no
Hun jobber mye med relasjoner mellom lærer og elev, atferdsvansker hos barn og psykisk helse i barnehage og skole.
- Noen elever synes jo SFO er "skumlere" enn skoledagen som er mer strukturert. Her er det foreldrene som kjenner barna sine best og vet hva som passer for dem. Det er viktig at SFO har en oppstart som gjør at nye barn opplever trygghet og forutsigbarhet også her. Noen barn trenger tid på å bli kjent. Her er det foreldrene som kjenner barna sine best og vet hva som passer for dem, understreker Drugli.
Hun mener at det aller viktigste foreldrene kan gjøre er å ta seg god tid til å snakke mye med barnet, slik at barnet kan fortelle om sine tanker rundt skolestart.
Ta en avsjekk på hva barnet eventuelt barnet gruer seg til, bekymrer seg for eller lurer på. Det er svært viktig at barnet ikke blir gående alene med negative tanker om det å begynne på skolen.
- Hva foreldrene så bør gjøre avhenger av hva barnet opplever som vanskelig. Kanskje hjelper det bare å snakke om det, drøfte ulike løsninger og rollespille mulige løsninger, foreslår Drugli.
Viktig sosial arena
Førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes forklarer at SFO på mange måter midt mellom både barnehage og skole – og hjem og skole.
Derfor er det viktig at SFO inkluderes i samarbeidet om overgangen.
- Både foreldre og barnehagelærere bør snakke om SFO - og hva barna kan gjøre der - før skolen begynner. De SFO-ansatte må også kjenne til barnas forventninger og hvilke erfaringer de har med seg fra barnehagene.
Forskeren mener SFO er en viktig sosial arena for barna. Derfor må et tilrettelegges for at barn kan møtes i felles lek og bidra med det de har av tidligere erfaringer.
Positiv holdning til skolen
Professor i pedagogikk, May Britt Drugli, synes det bør være lav terskel for å kontakte lærer og be om råd hvis barnet gruer seg til skolestart.
Lærere har opplevd dette mange ganger og har ofte gode råd.
- Det er viktig at foreldrene formidler en positiv holdning til skolen, lærerne og de andre elevene. Det kan hjelpe barnet til å glede seg heller enn å grue seg. Foreldrenes positive engasjement rundt skolen betyr svært mye for å finne seg godt til rette på skolen, forteller pedagogen.
Hun råder foreldrene bør også lage en plan for barnets skoledager. Du kan begynne med å sørge for gode rutiner om morgenen, med tid til frokost og det å snakke sammen.
- Foreldre bør også legge til rette for arbeid med lekser om ettermiddagen og vise stor interesse for alle barnets opplevelser knyttet til skolen, mener Drugli.