Ungdom og stress

Sjekk om tenåringen er utbrent

Mange er dresserte i et høyt aktivitetsnivå fra barndommen.

PRESSET: Trykket på 16-åringen i dag er massivt og mangfoldig, mener pedagog Eldar Dybvik.
PRESSET: Trykket på 16-åringen i dag er massivt og mangfoldig, mener pedagog Eldar Dybvik. Foto: Foto: Thinkstock
Sist oppdatert

Skoleflink, veltrent, populær, pen, veltrent, aktiv både i det sosiale liv og på Twitter, Facebook, Snapchat og Instagram.

Er det slik norsk ungdom drømmer om å fremstå? Og er det realistisk å kunne oppfylle disse kravene uten at det går utover selvfølelsen og stressnivået?

Endeløse krav

Tidligere i år skrev Eldar Dybvik en kronikk i Aftenposten med tittelen "Kravene er endeløse. Målestokkene nådeløse". Han er pedagog og pappa til fire "barn" mellom 43 og 16 år. Til daglig jobber han som seniorrådgiver og koordinator for "God oppvekst" hos Fylkesmannen i Vestfold.

I kronikken, som over 5000 personer har delt på Facebook, skriver Eldar Dybvik om presset dagens ungdom er utsatt for. De skal være velkledde og moteriktige, vakre, prestere på skolen, gjøre lekser og ha tid til venner, familie og sosiale medier:

"Trykket på 16-åringen i dag er massivt og mangfoldig. De unge forventes å være over gjennomsnittet. Helst på topp. I et prestasjonsstyrt samfunn iscenesatt av media og myndigheter. Ofte forsterket av foreldre. Ofte forsterket av den unges egne ambisjoner, dårlig selvfølelse, urealistiske krav kombinert med mangel på ubetinget kjærlighet, vern og støtte".

HØYE KRAV:  Ungdommen skal være vellykket, være med på mange aktiviteter og ha et flott utseende. Psykolog Marianne Østby er bekymret for utviklingen.
HØYE KRAV: Ungdommen skal være vellykket, være med på mange aktiviteter og ha et flott utseende. Psykolog Marianne Østby er bekymret for utviklingen. Foto: Foto: Thinkstock

- Mange tenåringsforeldre sier de kjenner igjen min beskrivelse, og at kronikken har vært et godt utgangspunkt for debatt. De fleste sier at stress, press og psykisk helse står fram som det viktigste problemet som unge strir med i dag. Mange ønsker en alternativ skolepolitikk, med tid og rom for utvikling av selvfølelse, samspill og samhandling, sier Eldar Dybvik til Foreldre.no

PEDAGOG: Eldar Dybvik.
PEDAGOG: Eldar Dybvik. Foto: Foto: privat

Uendelige muligheter

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at unge i alderen 16-30 år som verken er i jobb eller under utdanning, har dårligere helse enn sine jevnaldrende. En av fem oppsøker psykolog eller psykiater, og mange sliter med ulike symptomer og plager i hverdagen.

Dybvik tror ikke nødvendigvis det var lettere å være ung før, men det var kanskje flere faste holdepunkter og færre muligheter, på godt og vondt.

- Nå forventes det at vi er fleksible og innstilt på å bytte karriere og yrke flere ganger, helst uten fast ansettelse. En moderne 25-åring har vært innom flere jobber og yrker enn foreldrene hadde gjennom hele sitt aktive yrkesliv, og en 18-åring har møtt flere mennesker enn forrige generasjon rakk i løpet av hele livet.

Pedagogen mener det moderne livet har mange fordeler. Det gir ungdom uendelig mange muligheter. Men samtidig er det krevende.

- Hvor realistisk er det å tro at alle kan bli slanke, vakre, framgangsrike og perfekte? Hva med dem som mislykkes i jakten på skjønnhet, rikdom og lykke? Blir ikke fallet, depresjonen og forskjellene påtrengende? er noen av spørsmålene Dybvik stiller seg.

Stress og uro

STRESS: Er det realistisk å kunne oppfylle samfunnets krav uten at det går utover selvfølelse og stressnivå?
STRESS: Er det realistisk å kunne oppfylle samfunnets krav uten at det går utover selvfølelse og stressnivå? Foto: Foto: Thinkstock

Marianne Østby er psykologspesialist og jobber i Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne. Hun forteller at mange ungdommer kommer til dem med plager som uro, stress, redsel for ikke å henge med sosialt, og prestasjonsangst.

PSYKOLOG: Marianne Østby
PSYKOLOG: Marianne Østby Foto: Foto: privat

- Det er mange krav til ungdommen og det forplanter seg. Mange er dresserte i et høyt aktivitetsnivå fra barndommen, og jeg lurer på om det fortsetter oppover i alder på en del, sier psykologen.

Hun opplever at kravene ungdommen møter er høye. De skal være vellykket, være med på mange aktiviteter, ha godt med penger og et flott utseende.

- De trenger voksne mer enn noen gang, men det er lett å gi slipp på ungdommen siden de gjerne kommuniserer det motsatte og avviser deg. Ikke ta det for god fisk når 14-15 åringen avviser deg. Ungdom behøver mye voksenkontakt.

Må melde seg på

Her mener hun foreldre bør bli flinkere til å "melde seg på". Det blir nemlig som med små barn igjen. De trenger deg. Stille, rolige samtaler er ikke alltid like lett å få til.

Hvis du ikke følger med er ofte den gylne sjansen til det borte før du får sukk for deg. Det er så mange andre ting som trekker oppmerksomheten vekk fra oss. Tilstedeværelse blir essensielt.

- Mange opplever at de ikke passer inn, enten sosialt eller faglig. Det er hardt og nådeløst og oppleve seg selv som litt "spesiell". Jeg er også bekymret for de flinke jentene, der alt tilsynelatende er perfekt. Mange jobber så mye etter skolen at de nesten ikke har tid til å gjøre lekser, sier Østby til Foreldre.no

Når det gjelder "utbrenthet" som begrep er dette faglig sett omdiskutert og ofte et litt "slitt" begrep, mener psykologen.

- Jeg synes det er vanskelig å bruke betegnelsen "utbrenthet" som ofte gir assosiasjoner til sykdom og noe som er vanskelig å gjøre noe med. Det kan være naturlige og normale reaksjoner som uro, følelse av for store krav og en følelse av å ikke strekke til.

Dette kan føre til mer alvorlige plager som angst, håpløshetsfølelse og depressive plager på sikt. påpeker osykologen.

- Det blir viktig å understreke at vi alle har valg og at vi kan hjelpe ungdommen med å prioritere slik at vi blir mindre slitne. Vi voksne må være gode rollemodeller her.

Vellykkethet

Hans Holter Solhjell har hovedfag i pedagogikk og er daglig leder for Famlab Norge. I tillegg driver han Foreldrekompetanse.no som har fokus på blant annet barn og søvn, kommunikasjon og trassalder. Han forteller om en dagens travle hverdag, et 24-timers samfunn med et stort tilbud av spennende og morsomme aktiviteter, også for ungdommen. At ungdom i tillegg har press på seg for å mestre og fremstå som vellykket, øker travelheten.

- Nivået for vellykkethet er høyere enn det har vært. Samfunnet blir stadig mer prestasjonsorientert og du skal være mester på så mange områder, istemmer Hans Holter Solhjell.

PEDAGOG: Hans Holter Solhjell.
PEDAGOG: Hans Holter Solhjell. Foto: Foto: privat

Det gjør også at flere også faller utenfor enn tidligere, og ikke har noe annet tilbud enn en videregående skole som de kanskje ikke er motivert for.

Samtidig understreker han at dagens samfunn også har mange andre trekk, som gjør det lettere å leve enn noen gang. De voksne jobber mindre enn før, og husarbeid er lettere å få unna enn for 20 til 50 år siden.

- I dag kommer alle ungdommer inn på videregående skole og vi har mange tilbud som kan gjøre livet morsomt og underholdende. Så vi skal ikke overdrive hvor vanskelig livet er i dag heller, mener pedagogen.

- Vi har unike muligheter og tilbud, men det er klart det er et forventningspress. Vi skal fremstå være vellykket og helst følge med på Facebook på smarttelefonen til langt på kvelden. Det kan gå utover søvnen og du kan komme inn i en negativ spiral med søvnmangel - som igjen fører til stress. For de som faller utenfor og ikke mestrer alt dette er det selvsagt et stort problem.

Les mer:

Slik snakker du med tenåringen om homofili

14 tips som gir deg og familien bedre økonomi

Slik skilles dere uten å skade barna

Denne saken ble første gang publisert 30/08 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også