Pokémon Go-begrensinger
Slik håndterer du Pokémon GO ved skolestart
Forbered barnet ditt på et par ting.
Det populære mobilspillet Pokémon GO, som ble lansert tidligere i sommer, har gått som en farsott verden rundt. Med over 100 millioner nedlastinger har spillet tatt voksne så vel som barn med storm.
Og er du nå en av dem som fortviler over at poden spiller og spiller, og tenker at dere må begynne med nedtrapping på spillingen frem mot skolestart?
Å kutte det helt ut er ikke nødvendig, men det kan være lurt å forberede barnet på et par ting, ifølge ekspertene.
- Spillet er i utgangspunktet positivt, med tanke på at barna får stimulert noe annet enn bare fingrene. De kommer seg ut, må forholde seg til den virkelige verdenen og det er en fengende måte å få barna opp av stolen på.
Det mener barne- og ungdomspsykolog, Elisabeth Gerhardsen. Hun har jobbet med barn og foreldre i over 25 år, og har skrevet en rekke bøker om barneoppdragelse med tips og råd til foreldre.
Naturlig forberedt
Gerhardsen forklarer at barn som har gått på skolen i et år eller to, allerede vil være forberedt og klar over at det ikke vil bli spilling i skoletiden, eller når det er tid for lekselesing.
- Har du imidlertid latt barnet ha frie tøyler og spille ubegrenset i sommer, kan noen få en slags abstinens, og bli urolig, irritabel og rastløs hvis du brastopper all spilling, sier hun, og legger til:
- Du kan sammenligne det med når du selv blir hektet på en ny TV-serie eller sitter mye på sosiale medier. Du kan savne det når du begynner å jobbe.
Men er det snakk om abstinenser, er det igjen snakk om veldig mange timer med spilling i løpet av sommeren.
Og når skolen starter igjen, vil den fange oppmerksomheten til barnet uten at det legger merke til det, så det trengs ikke veldig mye forberedelser, ifølge barnepsykologen.
- Det kan være en kjedelig påminning, men det er dog lurt å minne barnet på at det må huske å gjøre lekser etter skolen, og ikke gå rett ut og spille.
Snakk om overgangen
Rådgiver i Medietilsynet, Khalid Ezat Azam, forklarer at mennesker har en tendens til å bli veldig oppslukt av alt som er nytt og fascinerende. Samtidig vil den overdrevne interessen etterhvert dabbe av for de fleste av oss, og bli en del av hverdagen.
- Du kan snakke med barna dine om nettopp denne overgangen, og hvilken rolle spillingen skal få lov til å ha i skolehverdagen.
Han tror muligens at noen barn allerede har begynt å bli lei, mens andre barn kan ha behov for konkrete regler hva gjelder spill og mobil.
- Vi anbefaler at du inkluderer barna i diskusjonen når dere skal bli enige om regler, sier han, og legger til at det også er viktig at du som forelder er bevisst ditt eget ansvar som rollemodell hva gjelder mobilbruk.
Førsteklassebarn har mindre forståelse
I motsetning til barna som allerede er skolevant, vil det kanskje være vanskeligere for dem som skal starte i første klasse.
- 5-6- åringene vil kanskje måtte trenge en forklaring på hvorfor de må bruke fritiden på andre ting enn de er vant til, som lekser fremfor spill, forklarer Gerhardsen.
Hun sier at du som førsteklasseforelder kan måtte regne med å oppleve protester rundt det å skulle gjøre lekser, uavhengig av tidligere fritidsaktiviteter.
- Men igjen, så har ferske skolebarn gjerne en klar idé om hva skolen innebærer, og de kan være mer forberedt på en ny hverdag enn du tror.
Lettere å begrense
Noen faste regler kan imidlertid være greit å ha nå som skolestart, rutiner og hverdag er rett rundt hjørnet igjen. Opplever du som forelder at spillingen bør begrenses og trappes ned på, bør du begynne i god tid før skolen starter.
- Dette spillet kan være lettere å begrense fordi det krever fysisk aktivitet. Vanlig, stillesittende spilling er krevende for foreldre å begrense, fordi barnet sitter i ro, og det gjerne kan utløse uro og sinne om barnet må stoppe, forklarer Gerhardsen
Barnet kan også da argumentere med at det ikke har noe annet å finne på, som gjør det mer krevende å avbryte.
Hun påpeker at siden dette spillet foregår utendørs, vil det bli en mer naturlig begrensing på barnet ved at det blir tidligere mørkt ute, det regner, eller at det er middagstid.
- Forholdene rundt gjør at det begrenser seg selv, understreker hun.
Azam legger til at det må være opp til hver enkelt familie hva de selv mener, men sier at det er viktig med et trygt og bevisst forhold til mediene som barnet bruker.
- Foreldre bør snakke med barnet om spillet for å finne ut hva det går ut på, og bli enige om hva barnet skal passe på og få lov til, anbefaler han.
Han mener nemlig det er viktig å inkludere barnet i diskusjonen.
- Setter dere i gang en slik dialog, blir det lettere for barna å spørre om foreldrene kanskje vil bli med på utforskingen, slik at dere kan finne ut av det sammen.
En ny fritidsaktivitet
Gerhardsen mener også at en fin side med Pokémon GO, er at du får barnet i fysisk aktivitet og mer ut i frisk luft.
- Det åpner for fellesskap rundt aktiviteten ved at de er flere sammen samtidig. Det kan bli et fint samarbeidsprosjekt, eller for noen et konkurranseelement, som igjen gir en stimuleringseffekt til å være mer ute.
Azam er enig i at det finnes positive sider ved GPS-spill som Pokémon GO, som fysisk aktivitet og utetid med venner.
Og at det trengs å begrenses til en helgeaktivitet, tror ikke Gerhardsen det er noe poeng i.
- Jeg sammenligner det litt med turorientering, da det har samme prinsipp ved å finne figurer i omgivelsene rundt deg, sier hun.
Og ikke bare er det en fin hobby og ettermiddagsaktivitet, det er også helt uavhengig av klokken, noe vanlige fritidsaktiviteter gjerne er.
- Barna kan altså gjøre det når, hvor og så lenge de vil, og det er heller ikke voksenstyrt.
Barnepsykologen legger til at dersom barnet ditt løper rundt i skog og mark som følge av Pokémon GO-spilling, ser hun ingen grunn til å begrense det.
- I bunn og grunn er det ganske ironisk at vi etter så mange år med mas om at ungene må komme seg mer ut, nå opplever at problemet snarere har blitt det motsatte, mener Azam.
Pass på skjermtiden
Ifølge American Academy of Pediatrics, bruker barn rundt sju timer om dagen foran skjerm, og studier har vist at for mye skjermbruk blant annet kan føre til dårligere konsentrasjonsevne. De tipser for eksempel om at du kan ha ha skjermfrie rom hjemme for å redusere bruken.
Gerhardsen anbefaler også at dere bør ta hensyn til skjermtiden.
- Det finnes en del internasjonale retningslinjer som kan fungere som tips for hvor lenge barn skal ha skjermtid, opplyser hun.
Alt av skjermtid på under to timer er greit, etter Gerhardsens syn, men oppfordrer foreldre til å passe på fra de er små, for at ikke barnet blir sittende flere timer om dagen.
- Skolebarn bør ikke ha over to timer samlet skjermtid om dagen, råder hun.
Da gjelder det samlet skjermtid - altså tiden som blir brukt på skjerm gjennom hele dagen. Der inngår TV, PC, sosiale medier, nettbrett og mobilspilling.
Kanskje brukes PC også i skoletiden, og da kan det være greit å følge litt ekstra med.
- Går barnet i småskolen bør én time bør holde, passerer det to timer bør du sette ned foten, anbefaler barnepsykologen.
Hun sammenligner skjermtid med godteri. Det skaper glede og kos, er greit i små doser, men bør begrenses.
Samkjør med andre foreldre
Medierådgiveren anbefaler deg som forelder til å snakke sammen med andre foreldre, både i nabolaget og på skolen.
- Det kan bli vanskelig å lage gode, levedyktige regler hvis dere ikke er litt samkjørte.
Opplever dere imidlertid at spillingen blir et problem, er det viktig at dere setter ord på hovedproblemet, og forklarer hva dere mener det faktisk går utover.
Utover dette, råder Azam at det er særs viktig å lytte til hva barnet har å si.
- Vi får ofte henvendelser fra barn og unge som selv mener de spiller for mye, men ikke føler at de har noen å snakke med det om. Det er viktig at du bidrar til å skape et diskusjonsklima, hvor barnet faktisk føler det kan snakke om mediebruken sin, avslutter han.