Barn og sjalusi
«Men alle andre har det, jo...»
Slik står du imot kjøpepresset.
- Mamma! Ida i klassen har fått uggs og Iphone - det vil jeg også ha!
En velkjent strofe fra vesla som bare for noen år siden tok til takke med bokstavkjeks og ting med Hello Kitty på.
- Nei, det synes jeg ikke at du kan få nå lille vennen, svarer du. Et svar som mest sannsynlig får syvåringen din til å rase.
- Jeg dreper meg selv, hvis jeg ikke får Uggs, repliserer hun.
Og hva gjør du da? Her er noen gode råd.
Skuffelse, ikke sjalusi
- Barn har ofte dårlig kontroll over følelsene sine, slik at de kan bli svært sinte over å få et nei når de ønsker seg noe andre har, sier barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.
Hun påpeker at det likevel ikke nødvendigvis dreier seg om sjalusi. Det kan være ren skuffelse over å bli nektet noe du har lyst på.
- Sjalusi handler om følelsen av ikke å få noe du mener du har krav på eller fortjener, samtidig som du ser at andre får det. Et barn som føler seg ofte oversett, eller mindreverdig kan bli sjalu når et annet barn får mye oppmerksomhet. For barnet virker din anerkjennelsen som et knapphetsgode. Det virker ikke som det er nok til alle, og da oppstår følelser av sjalusi, forklarer Gerhardsen.
Også brukere på Foreldre & Barns Facebook-side kjenner seg igjen i «alle-andre-har-utsagnet»:
- Ja, det er en kommentar vi hører daglig. Men mor faller ikke for det. Det kan bli sinte og sure barn, men de lærer etter hvert, skriver en mamma.
- Mitt svar tilbake er alltid; hva andre unger får av sine foreldre legger jeg meg ikke oppi. Jeg er DIN forelder og ikke deres, kommenterer en annen.
- Syns det er formålstjenlig å spørre hvorfor det er viktig å ha det alle andre har. Er det et ønske om ikke å skille seg ut, eller er det fordi tingen i seg selv er attraktiv? Kan det være fordi noen har ertet dem pga. at de ikke har det? Og så finne veien videre basert på det, mener en annen mamma.
- Det er forskjell på sjalusi og misunnelse
Barnepsykologen mener at sjalusi og misunnelse ofte blandes, men understreker at det er to forskjellige ting;
- Misunnelse betyr ordrett at man ikke unner en annen det de har eller får, som man selv ønsker seg. Du kan derfor være sjalu og misunnelig samtidig, eller bare sjalu. I vanlig dagligtale brukes misunnelse om mye mildere følelser, som at man bare skulle ønske at man også hadde, eller var i en annens sted, forteller Gerhardsen til foreldre.no
- Du som mor kan jo bli misunnelig på venninnen din som koser seg i Hellas, mens du selv må skrape is av bilen. Men du mener ikke at du ikke unner henne opplevelsen, poengterer hun.
Stiller krav til seg selv og foreldre
- Men hvordan oppstår egentlig disse følelsene hos barnet?
- Barn sammenligner seg med dem de omgås, og lager seg en standard over hva de tenker er rimelig å få, eller få til ut fra hva andre har eller klarer. Dermed stiller de krav til seg selv og til oss foreldre der de føler seg urimelig behandlet hvis de ikke har det som vennene har, mener Elisabeth Gerhardsen.
- Barn trenger å lære seg å håndtere følelsene sine fra sjalusi og misunnelse gjennom foreldrene, forteller psykolog Kjersti Hildonen til foreldre.no.
- Her trengs det kanskje spesiell bevissthet fra foreldrenes side, da dette er følelser som kanskje ikke vekker like mye empati og forståelse som andre følelser. Blir barnet overlatt til seg selv, overveldet av sjalusi eller misunnelse, så kan dette bli vanskelig å håndtere for barnet. Det kan også være vanskelig for barnet og forstå hva som rører seg inni dem, sier hun.
Anerkjenn barnets følelser
- Barn kan mange ganger uttrykke følelser på en nokså dramatisk måte for å fremheve at det er noe de føler sterkt. Her handler det om å tåle barnets uttrykk og anerkjenne følelsene som ligger bak. Vi kan forstå det sterke ønsket om å ha det samme som andre barn, for eksempel misunnelse for andre barn sin Iphone eller Uggs, men det er ikke alltid vi vil imøtekomme ønsket likevel, forklarer psykologen videre.
-Jeg vil ikke leve hvis jeg ikke får det!
Psykologen tror at mange foreldre tenker at de bør si nei med en gang, hvis de vet at det er uaktuelt for barnet å få en Iphone eller uggs.
- De sier da ofte nei, uten å vise noe forståelse. Mange barn vil i en slik situasjon føle seg avvist av forelderen og reagere med å "skru opp volumet" i stedet for å jenke seg. Her kan noen barn ende opp med nokså dramatiske uttalelser for å virkelig vise forelderen at de mener alvor ved å buse ut med dramatiske utsagn, som at de ikke ønsker å leve mer hvis de ikke får det, sier Hildonen.
Forklar verdien av penger
- Forklar at man må jobbe for å få en inntekt, og at det koster å bo med boliglån, husleie, strøm, forsikring, tv og internett. Vis gjerne hvor mye dere bruker på mat, klær, fritidsaktiviteter, transport og annet i måneden. Mange barn og unge skjønner ikke hvor mye det faktisk koster å leve, og jeg tror det er sunt at de tidlig får innblikk i det. På den måten kan barna bedre skjønne at dere ikke har råd til, eller vil bruke penger på en Iphone, eller den dyre jakken. Det kan rett og slett bli et for stort innhugg i økonomien, sier Forbrukerøkonom i DnB, Silje Sandmæl
Ikke ro ned barnet med materielle ting
Vi foreldre ønsker selvfølgelig å gjøre barna lykkelige hele tiden, men eksperttene råder oss til å ikke skjemme barna bort.
- Hvis du klarer å romme barnets ønske og sette ord på at de forstår at barnet er misunnelig, eller ønsker det samme som de andre, så vil dette ofte føre til at barnet i større grad føler seg hørt og møtt.
- Ikke tro at materielle ting roer ned barnet, men hjelp barnet heller til å regulere følelsene sine, anbefaler Hildonen.
- Kjøper mer fordi vi har råd
Forbrukerøkonom i DnB, Silje Sandmæl ser at nordmenn har blitt mer kjøpesterke de siste årene på grunn av økte lønninger, lav rente og prisstigning.
- At vi har fått mer penger mellom hendene kan nok ha ført til at vi i større grad enn før kjøper mer til barna våre. I stedet for å kjøpe brukt eller hører om vi kan arve fra noen, kjøper vi gjerne nytt.
- Husk at det er vi foreldre som skaper forventninger til barna. Kjøper vi det de trenger og vil ha til enhver tid er det ikke rart at de tror at penger vokser på trær, understreker Sandmæl. Hun mener at foreldre gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å forklare barna verdien av penger.
Svar nei mer enn ja
- Det er viktig å begrunne hvorfor man ikke har råd eller hvorfor man ikke vil kjøpe det alle andre har. Å si til barn «det har vi ikke råd til» kan fort bli litt gresk for dem. Mange barn skjønner ikke hvor pengene kommer fra og hvor mye ting koster, forklarer Sanmæl til foreldre.no.
Forbrukerøkonomen synes at foreldre ikke skal ha dårlig samvittighet for å si nei.
-- Jo mer nei du sier, jo mer positivt blir det de få gangene du sier ja, poengterer hun.
Les mer:
Slik unngår du bortskjemte barn
14 tips til bedre familieøkonomi
