Barneoppdragelse
Jeg liker ikke barnets venn, hva gjør jeg?
Dette bør du foreta deg om du er skeptisk til podens venn.
Barns utfordringer
- Gjennom prosjektet "Du kan være Den ene", ønsker UNICEF Norge å belyse viktigheten av å se og inkludere barn og unge som strever i hverdagen.
- Det er ikke alltid lett å se på barn og unge når de strever. For ikke å bekymre omgivelsene, eller utlevere foreldrene, prøver barn ofte å skjule hvordan de egentlig har det.
- Mange barn og unge strever av ulike årsaker i hverdagen, uten at voksne virker å vite om det eller bry seg. Sannheten er at mange av oss både ser - og iblant kjenner på en urolig magefølelse når vi møter det søkende blikket til det stille barnet som alltid går alene, eller urokråka som virker å gjøre hva som helst for å få en voksens oppmerksomhet. Vi registrerer det og synes det er synd. Likevel trekker vi på skuldrene og tenker at det ikke er noe vi kan gjøre. Det kan være fordi vi er redde for å blande oss for mye, eller fordi vi rett og slett ikke vet hvor lite som skal til for å utgjøre en stor forskjell.
Kilde: Denene.no/ UNICEF
Noen ganger kan det være slik at du som forelder faktisk ikke liker en av vennene barnet ditt har fått. Kanskje har vennen til barnet utagerende atferd og er aggressiv. Barnet har ingen "innetid" eller grenser. Det virker som det er fritt fram hjemme hos vennen, og du er skeptisk til hvilken innflytelse han har på ditt barn.
Hva skal du da gjøre? Foreldre.no har snakket med eksperter for å få tips til hva du kan gjøre om du ikke er så begeistret for barnas valg av bestevenn.
Årsakene til at foreldre ikke liker vennen kan være ulike. Det kan være alt fra kjemi og andre grenser til at du ser at barnet har negativ innflytelse på ditt barn.
Tegnene på omsorgssvikt
Noen ganger kan utagerende atferd, aggressivitet og manglende grenser være tegn på at noe er alvorlig galt.
Derfor må vi voksne være på vakt og vi bør også lære opp våre barn til å bli oppmerksomme på de "usynlige" tegnene på omsorgssvikt.
Etter hvert som barna blir større, får venner en større plass i deres liv og det kan lett oppstå konflikter mellom foreldre og barn angående barnas vennskap.
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen har skrevet bøkene "Gode knep for småbarnsforeldre", "Vil ikke! Gjøre selv!", "Se på meg!; gode råd om barn og selvfølelse" og Gode råd om barn i "trassalderen". Siri Spillum er firebarnsmor, coach, foredragsholder og forfatter av bøkene "Bryt mønstre" og "Tenn gnisten - lev bedre!"
Her er deres råd for de ulike aldersgruppene:
Barnehagebarn (5- 6 år)
Barnepsykologen: Har barnehagebarnet ditt venner du er veldig skeptisk til, ville jeg ikke nektet de å være sammen, men heller prøvd å stikke litt kjepper i hjula for vennskapet. Spør de om å få med akkurat dette barnet hjem kan du si at det ikke passer. I andre tilfeller er det kanskje hjemmet, ikke barnet, du er skeptisk til. Det kan være søte unger som vokser opp i et uheldig miljø.
Da kan du legge opp til at barna stort sett er hos dere, og mindre hos vennen. Er du redd et barn har uheldig påvirkning på barnet ditt kan du ta en prat med personalet i barnehagen og be de om å splitte barna i blant. Om du ikke sier ifra vil kanskje barnehagen fortsette å koble de sammen. Det kan også vært lurt å hjelpe barnet ditt med å få flere venner enn én. Du bør unngå å forby barnet ditt å være sammen med en venn. Det er et drastisk tiltak, pluss at det lærer barnet ditt at det er greit å fullstendig avvise andre. Barnet ditt vil garantert be om en forklaring på forbudet, og da vil du fort ende med å anklage vennens personlighet. Er det noe du er misfornøyd med, kan du derimot påpeke konkrete ting i forhold til vennens atferd. Du kan for eksempel være opprørt på ditt barns vegne og tenke at kameraten ikke oppfører seg som en god venn. I så fall bør du ta tak i helt konkrete, åpenbare ting som at barnet snakker stygt, ikke vil dele eller slår barnet ditt. Uansett er det klokt å skille mellom person og sak, få frem at det er det barnet gjør du misliker, ikke barnet selv. Men også når du holder deg til å snakke om oppførselen, bør du være forsiktig med å gå for langt.
Coachen: Her møter vi våre fordommer så det holder. Vi ser etter foreldre med riktig utdannelse som bor på riktig side av byen. Både øst og vest har like mye fordommer. Her handler det om å ikke være naive. Alle sammen er ikke like greie, sånn er ikke verden. Liker du ikke barnets bestevenn kan det være lurt å finne ut hva det egentlig handler om. Har faren en dom på seg? Serverer de aldri middag? Vi er redde for påvirkning og vil ikke at barna skal møte for sterke saker for tidlig. Jeg synes ikke seksåringer er modne nok for å overnatte uansett, og hvis han eller hun skulle det måtte jeg vite hvordan de har det hjemme. Spiser de mat? Ser de på tv? Hvilke spill spiller de? Det er ikke noe av dette som er farlig, men er barnet mitt der ofte ville nok varsellampe begynne å ringe. Det er du som bestemmer, enn så lenge.
Skolebarn (7-12 år)
Barnepsykologen: Her vil jeg også prøve å stikke kjepper i hjula for vennskapet, og samtidig stimulere vennskap med barn du tenker har en positiv innvirkning på barnet ditt. Det skulle nok mye til før jeg nektet barnet mitt å ta med en venn hjem, men du kan være selektiv i hvem du lar få bli med på hyttetur en helg. I tillegg kan du snakke med læreren og si at du er skeptisk til innflytelsen barnet har på ditt barn. Be læreren om å Ikke alltid plassere de to sammen. Læreren kan holde øye med det sosiale spillet og hjelpe barnet å styrke andre vennskap. Barn kan bli ganske desperate uten venner, og dermed finne seg i mye fra andre barn. Ser du at barnet ditt lar seg dirigere eller tråkke på blir det ekstra viktig å hjelpe barnet å bygge andre vennskap. Selv om du skal holde et øye med hvordan venner barnet ditt har må du passe på at du ikke blir for styrende eller selektiv. Det er fint for barn å få erfaring med mange ulike personligheter, væremåter og miljøer. Det gir bedre sosial fungering, og økt toleranse for annerledeshet. Du bør også tenke etter hvorfor du ikke liker et spesielt barn. Er det bare snobberi? Er det for barnets familie ikke passer sammen med deres? Tilhører vennen en folkegruppe eller religiøs gruppe du er skeptisk til? I så fall må du tenke deg om, slik at du ikke lar dine fordommer smitte over på barnet ditt. Er det på grunn av foreldrenes politiske meninger, og ikke egentlig noe negativt med barnet? Her er det viktig at du ikke trekker barnet inn i dine egne konflikter. Krangler du med naboen om trærne som skygger for utsikten, er det ditt problem og ikke barnets.
Derfor må du ikke la en nabokrangel ødelegge for et vennskap barnet ditt har glede av.
Coachen: I denne alderen kan du slippe opp litt. Fra sjuårsalderen er barna er modne for overnatting. Og de har godt av å se at ikke alle hjem er like. Hos vennene snakker annerledes, ler mer eller mindre, har mer eller mindre grenser. Barna bør ikke skånes på samme måten, snarere gir det større perspektiv å oppleve andre miljøer. Det er ok at barn får smake en annen tomatsuppe enn den mamma lager. Du kan fortelle at alle familier er forskjellige og at vi selv velger hvordan vi vil leve. Er vennen oppe til midnatt hver kveld i helgen, er det greit å si at du ikke er enig i måten de gjør ting på, men at det er foreldrene som har ansvaret og tar det valget. Du kan fortelle om dine verdier. Samtidig må du ikke være naiv. Er det en familie med store vanskeligheter hjemme, har kanskje ikke barnet så godt av å være der. Da går det heller an å invitere hjem på middag i stedet. Og heller invitere barnet på hyttetur i stedet for at det blir med vennens familie. Snakk med barnet om det å akseptere andres verdier. Er foreldrene for restriktive, risikerer du å trampe på barnets integritet. Jeg fikk for eksempel ikke gå til en venninne fordi familien var veldig religiøs, og det husker jeg fremdeles godt. Før du blander deg i barnets vennskap, kan det være lurt å invitere med vennen hjem. Og se: er det egentlig et ok barn? Ja, hun har skitten genser og spiser som en gris, men er hun en hyggelig jente allikevel? Bli kjent før du blander deg og tenk etter hva du er redd for. Er du redd for å miste kontrollen eller at barnet ditt blir påvirket? Eller er du redd for hva de andre foreldrene skal si og tro om ditt barn?
Tenåringer (13-18 år)
Barnepsykologen: Du bør absolutt unngå å prøve å forby tenåringen din å omgås en venn, eller en kjæreste. Prøve du på det vil det lett ha en slags "Romeo og Julie-effekt", som fører til at barnet ditt blir enda mer opphengt i vedkommende. Denne effekten ser man også hos yngre barn, men øker gjerne på ettersom barnet blir eldre. En tenåring vil neppe finne seg i et slikt forbud. Er han eller hun forelska, vil hun tenke at det er kjæresten som er fremtiden - og ikke mamma. Det er klart du kan være skeptisk til miljøet barnet vanker i, men da bør du fokusere på hele gruppen. Du bør få fram at det er aktiviteten, eventuelt kriminaliteten, i denne gruppa du misliker. Snakke på et generelt grunnlag, ikke gå på enkeltpersoner. Si at du er redd for at gjengens holdninger vil kunne prege ungdommen over tid, selv om du vet at hun er gammel nok til å tenke selv, fordi vi alle preges av de vi omgås. Oppmuntre ungdommen din til å ha forskjellige venner, ikke kun omgås en spesiell gruppe. Samtidig knytter ungdommer seg ofte sterkt til vennegjengen sin, og det kan være vanskelig for barnet ditt å se vennene med kritiske øyne. Prøv derfor å heller invitere vennene til barnet ditt hjem til deg. Da får du selv tatt de i øyesyn selv, kanskje viser de seg ikke være så ille likevel? Eller det kan hende barnet ditt legger bedre merke til de uheldige sidene vennene har når han/hun får se hvordan de fremstår utenfor det miljøet de vanligvis vanker i.
Coachen:
Her er det lurt å invitere til en god prat om hva barna kan komme bort i av rus, voldtekt og lignende. Du skal ikke ta beslutninger på vegne av barna, men det er viktig å ta ansvar uten å bli en kjeftesmelle. Det er viktig å være tydelig og lære å barna å sette egne grenser. Vi voksne kan, oftere enn ønskelig, ha fordommer mot andre. Her er det lurt å tenke seg om. Stemmer fordommen? Familier er så forskjellige. Noen har alltid middag klokka fem, mens andre lar barna være ute og spille fotball hele dagen. Hva som er riktig og galt er opp til hver familie å finne ut av. Men vi foreldre lar oss ofte provosere av yttersidene. Som forelder bør du slutte å blande deg i 15-16 årsalderen, også når det gjelder hvem barna er sammen med. Du bør ikke si at du misliker vennen, men heller oppmuntre barnet. Si "så fint at vennen har søkt på videregående skole" eller "så fint at han skal på språkreise i sommer". Driver vennen med kriminalitet, bør du på det sterkeste fraråde barnet å bli med på noe tull. Det er det nulltoleranse for, det er helt uakseptabelt - og da er det det samme hvor grei vennen er ellers. Det handler om bevisstgjøring. Du kan ikke nekte barnet å treffe vennen. Alkoholen vil komme uansett. Jada, du kan bare være med i gjengen, men hvis det blir for mye drikking må du være obs. Har du sett noen drita full? Du kan referere til russ som spøy og om barnet vil bli plukket opp av natteravn.
Det er lurt å ikke generalisere, men heller bevisstgjøre og snakke ordentlig sammen. Ikke vær naiv, men kan ikke nekte barnet å treffe vennen.
Les mer:
Det er opp til deg å få et barn alle vil være venn med.
Slik snakker du med barna om følelser
Hjelp barnet til å snakke om vonde ting
Sånn snakker du med barna om sex
Denne saken ble første gang publisert 25/05 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.