Hva gjør du om barnet ditt mobber eller blir mobbet?
Er englebarnet en mobber?
Sjekk signalene som avslører om barnet ditt mobber andre, eller blir mobbet selv.
Du er så stygg! Du får ikke være med og leke! Du lukter vondt! Du får ikke komme i bursdagen min! Jeg vil ikke sitte ved siden av deg!
Å få vite at barnet ditt blir mobbet, er noe av det verste du kan oppleve som mamma eller pappa. Det var den følelsen som resulterte i at Kristin Oudmayer ble fagansvarlig for prosjektet «Du kan være Den ene» i Unicef Norge, som handler om voksnes ansvar for sårbare barn.
- Jeg oppdaget at et av mine egne barn ble utsatt for alvorlig mobbing på skolen. Vanskelig samarbeid og dårlig oppfølging fra skolen gjorde meg til en veldig sint mamma. Jeg bestemte meg for å bidra til mer kunnskap og en mer konstruktiv debatt om mobbing, sier Oudmayer, som nå har skrevet to bøker om mobbing.
Forsøk på å hevde seg
Hun trekker fram flere grunner til at barn mobber, her er noen eksempler:
* Dårlig selvbilde og behov for selvhevdelse og for å styrke sin posisjon eller selv unngå å bli mobbet.
* Manglende sosiale ferdigheter hos mobberen.
* At mobberen opplever en gevinst ved å mobbe.
* Følelsen av tilhørighet til en gruppe venner kan bli forsterket ved at noen utestenges.
* Noen mobber også fordi det er omgangsformen i gjengen, uten at de tenker over at det er mobbing.
Skjønner ingenting
- I barnehagen er barna så små at en del av dem ikke har lært seg lekekodene ennå, og man kan høre barn si noe sånt som at «Ida får ikke være med å leke, for hun bare ødelegger.» Da er det vel ikke nødvendigvis noe i veien med de sosiale ferdighetene til hun som utestenger Ida?
- Nei. I slike tilfeller er det viktig at voksne snakker med begge barna. Barnet som ikke forstår lekekodene, må bli veiledet. Og barnet som avviser, må bli forklart at dette ikke handler om at Ida er slem og ikke vil få det til, men at hun trenger hjelp for å forstå hvordan leken skal lekes. Det er lurt om voksne er til stede og tør styre og veilede leken, sier Oudmayer.
Der og da
- Det er på barnehagestadiet vi kan styrke barnas selvfølelse og bidra til å utvikle empati, sier høyskolelektor Kari Nergaard ved førskoleutdanningen i Trondheim.
Hun har skrevet masteroppgave om mobbing i barnehagen.
- Mobbingen må håndteres av de voksne der og da. Vi kan ikke overlate mobbeforebyggende arbeid til antimobbekampanjer. Barnehagen er forpliktet til å jobbe med sosial læring og vennskap.
Hun sier at 2-3-åringer er naturlig aggressive, så det trenger ikke være snakk om mobbing om barna slår hverandre en gang iblant. Men det er viktig at voksne følger med, griper inn og gjør det klart at det er nulltoleranse for å slå.
- Det er ikke så lett å vite hva som skiller mobbing fra naturlige konflikter og impulshandlinger utført av hissige småbarn. Men når man ser et mønster og den ene parten er svakere enn den andre, skal vi gripe inn.
Under finner du varselsignaler og Oudmayuers råd til foreldre til barn som mobber eller blir mobbet.
Les også:
Tegn på at barnet ditt mistrives i barnehagen
Det er lov å bli sliten av å være sammen med barna
Når besteforeldre favoriserer og ikke liker barnebarnet
Tegn på at barnet ditt blir mobbet
* Blir ofte ledd av og kalt dumme ting.
* Blir dyttet, sparket, lugget og slått.
* Blir fratatt leker og utstyr og/eller opplever at dette blir gjemt/ødelagt.
* Blir stadig utestengt fra gruppelek.
* Opplever gjentatte ganger å være den siste som blir valgt ut til gruppelek/lag.
* Har ustabile vennskapsforhold. Veksler mellom å være inne og ute av varmen.
* Søker seg til voksne i barne-hagen, fremfor å oppsøke andre barn.
* Virker redd for eller har sterk motvilje mot barnehage og fritidsaktiviteter.
* Mister interessen for aktiviteter.
* Blir aldri invitert eller slutter selv å invitere andre.
* Har dårlig appetitt, urolig nattesøvn, gjentagende mareritt og hodepine.
OBS: Noen barn prøver å skjule det vonde de opplever, fordi de er redde for foreldrenes reaksjoner, og at det blir verre om noen får vite.
Råd til foreldre
Det er alltid barnets egen opplevelse som avgjør hva som er mobbing. Du skal alltid ta barnets opplevelser på alvor og gå ut fra at barnet snakker sant, selv om det for oss kan virke dagligdags og noe vi forventer at de burde tåle.
Dette kan du gjøre:
* Finn ut hvordan barnet ditt er, og hvordan det har det sammen med andre barn og voksne i barnehagen.
* Søk etter sannheten, men unngå lange forhør. Det er viktig å følge barnets tempo og ikke være styrt av ditt eget behov for å få vite alt.
* Forsøk å legge egne følelser til side. Oppfatter barnet at du blir helt knust eller kjempesint, er det sannsynlig at barnet vil ta hensyn til våre følelser. Dermed kan et barn som trenger å åpne seg, ende med å lukke seg.
* Om barnet vegrer seg mot å snakke, kan du si: «Jeg vet at dette er vanskelig å snakke om, men husk at jeg gjerne vil hjelpe deg, og at vi kan snakke om det når du har lyst».
* La barnet foreslå tiltak og løsninger. Selv om vi ikke kan sende mobberen til månen, er det godt for barn å kjenne at de er delaktige i å finne løsninger. Ofte har barn konstruktive forslag vi bør lytte til og ta på alvor. Det er viktig for å redusere følelsen av maktesløshet.
* Ikke lov barnet at du ikke skal si det til noen. Barnehagen og andre foreldre bør involveres så raskt som mulig. Be barnehagen lage en oppfølgingsplan.
* Samarbeid med barnehagen og andre foreldre, uansett hvor sint og fortvilet du er. Selv om ditt kjære barn opplever overgrep fra andre, fritar det deg ikke fra å bidra til konstruktive løsninger til det beste for alle de involverte barna.
Kilde: Kristin Oudmayer
Les også:
Begavede barn er ofte deprimerte
10 tips som får barnet til å sove uten gråt
Lær barna å takle skoleveien helt alene
Tegn på at barnet ditt mobber
* Er selvhevdende og dominerende, og manipulerer andre barn i lek
* Tenker veldig svart-hvitt: Noen er snille, andre er slemme.
* Er utvelgende og ekskluderende sammen med andre barn.
* Er rask til å starte eller henge seg på negativt snakk og negative handlinger rettet mot enkeltpersoner.
* Har ustabile venneforhold. Jenter opptrer ofte i par og får problemer når de er tre.
* Liker å håne, krenke, herse med, latterliggjøre eller skade andre barn.
* Er aggressiv, frekk, trassig og i generell opposisjon utover det du oppfatter som normalt for alderen.
OBS: Det er vanskelig å oppdage at eget barn plager andre, først og fremst fordi det virker usannsynlig at barnet ditt kan være i stand til slikt, men også englebarna mobber. Som foreldre må vi være klar over at hvem som helst av oss kan få en telefon hjem om at barnet vårt er delaktig i mobbing.
Råd til foreldre
For mange vil det oppleves som et stort og skamfullt nederlag å få kjennskap til at eget barn er delaktig i mobbing. Mange reagerer med å gå i forsvarsposisjon og svare med motbeskyldninger. På mange måter er det forståelig, samtidig er det avgjørende at de voksne ikke handler i affekt, og at vi erkjenner ansvaret vi har for å bidra til gode løsninger for alle de involverte. Når foreldre og barnehage bryter tausheten, deler informasjon og samarbeider uten å skylde på hverandre, kan vi komme langt i arbeidet med å redusere problemet.
Dette kan du gjøre:
* For mange barn vil det oppleves som en lettelse å få snakket om det de har vært med på. Andre vil trenge litt tid før de tør å fortelle sannheten. I begge tilfeller er det viktig å få barnet ditt til å fortelle uten å være styrt av eget behov for å vite, og uten å avbryte for å kjefte eller moralisere.
* Vær åpen og konstruktiv, ikke gå i forsvarsposisjon og benekt at barnet ditt kan ha gjort noe galt.
* Unngå sterke, følelsesmessige utbrudd overfor barnet.
* Lytt til det barnet ditt sier, og gjør det helt klart at mobbingen ikke blir akseptert, uansett hva som er årsaken.
* Tydeliggjør forskjellen på å forsvare seg og å mobbe andre.
* Snakk om hvordan det oppleves for den som mobbes, og få barnet til å sette ord på hvordan hun eller han selv ville ha opplevd å bli behandlet slik.
* Vær åpen om at du kommer til å snakke med foreldrene til den som blir plaget, og med barnehagen.
* Barn som mobber andre har begått handlinger vi ikke kan akseptere, men de er fortsatt fine mennesker med mange andre og gode sider. Uansett hva de har gjort, trenger de voksne som klarer å skille mellom handling og person, og som viser betingelsesløs kjærlighet.
Kilde: Kristin Oudmayer
Les også:
Når kan barna være alene hjemme?
Sleipe hverdagstriks til småbarnsforeldre
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.