Ensomme barn
Ikke alle barn gleder seg til jul
- Vi voksne er altfor redde for å bry oss.
- Det finnes mange barn som er ensomme i julen, sier Eli Rygg og sukker litt.
Hun er forfatter, foredragsholder og jobber i barnevernet - men aller mest kjent er hun kanskje som programleder for barne-tv-serien Portveien 2 på 80-tallet.
Rygg har jobbet med barn i mer enn 30 år, og kan fortelle mange historier om barn som så gjerne skulle hatt noen som virkelig så dem. Som den lille gutten som møtte opp på togstasjonen i pysjen på julaften, helt alene.
Eller han som hadde opplevd fire brudd med voksne omsorgspersoner han var blitt knyttet til, før han var fire år gammel. Han spyttet på henne, da det ble klart at barnevernsledelsen hadde bestemt seg - nok en gang - for å flytte ham til en ny institusjon.
- Jeg kjenner flere barn som gruer seg til jul. For da skal alle ha det så hyggelig. Da skal alt være så trygt og godt, da skal alle glede seg. Men så finnes det ingenting å glede seg til. For i julen har Mamma og Pappa fri, og da begynner festingen, drikkingen og kranglingen. Da kommer de lange, svarte nettene, sier Rygg.
Redde voksne
Det er ikke alle som har en nabokjerring som bryr seg. Ikke alle har noen som tørker snørr og tårer, lager kakao og finner fram en boks med pepperkaker når alt går på tverke.
- Vi er så redde for å bry oss, vi voksne. Vi er så redde for å få fingeren, eller bli avvist, at hjertet lukker seg. Vi gir opp så lett. Men vi må tørre å fortsette, tørre å være litt innpåslitne overfor de barna vi ser at sliter. Det er god plass i et hjerte, skjønner du. Det er ikke farlig å bli glad i noen, sier Rygg.
Prioriterer feil
- Det er mange måter å være ensom på, sier Håvard Tjora, lærer, foredragsholder og kjent fra tv-serien Blanke ark.
- Det er ikke bare barn som vokser opp i familier med rusproblematikk eller andre problemer som kan føle seg ensomme i julen. Det er ikke uvanlig at barn fra helt vanlige familier ikke har noen andre å snakke med enn meg, læreren, forteller Tjora.
Han mener høye forventninger og krav ødelegger roen for mange familier i julen.
Enkelte blir så oppsatt på å gjennomføre et altfor tettpakket program med besøk eller selskap hver dag, at barna blir overlatt mye til seg selv.
- Barna er kanskje med, men på de voksnes premisser. De voksne skal prate sammen, de voksne skal drikke kaffe, og plutselig er julen gått uten at barna egentlig har hatt noen tid sammen med foreldrene sine. Og det er ikke bare i julen at det er sånn. Jeg snakker med unger som på vanlige hverdager omtrent ikke har snakket med noen den tiden de har vært hjemme fra skolen, annet enn å si hei, hva skal vi ha til middag, sier Tjora.
- Er dette et økende problem?
- Jeg tror det. Det er så mye vi skal rekke. Vi skal både ha en vellykket karriere, vi skal trene flere ganger i uken, vi skal drikke vin med gode venner og vi skal ha et strøkent hus, spesielt til jul. Sett fra et barns side kan dette være helt feil prioriteringer. Av og til bør vi voksne stoppe opp og spørre oss hvorfor vi driver med alt dette, mener han.
Skuffede ungdommer
Kravene til et vellykket liv gjelder ikke bare for voksne, det er også mange store krav til barn, mener Tjora.
Barn skal passe inn i en ramme, i en standard for hva som er normalt, de skal være flinke og gode i alle fag, alt fra norsk og matte til gym, i tillegg til at de skal være sosiale, fysisk aktive, være med på mange fritidsaktiviteter og ha mange venner.
- Vi har alle fått litt dårligere tid. Julen kan være en tid for å finne litt tilbake til hverandre, for å bygge gode relasjoner mellom voksne og barn. Men det holder ikke å komme når de er 16 og plutselig forlange en plass i ungenes liv. Da er det for sent, mener Tjora.
- Har du inntrykk av at mange barn er ensomme?
- I varierende grad, ja. Jeg merker det mest når vi tar oppsummeringer etter en ferie, for eksempel. Det finnes de som ikke har gjort noen ting, som ikke har noe å fortelle. Mindre barn reflekterer nok ikke så mye over det, men jeg har snakket med mange ungdommer som er skuffet over at foreldrene ikke har tid til dem når de har fri, engang.
Han mener foreldre bør ta seg mer tid til å være sammen med barna. Ikke nødvendigvis sette seg ned med te og stearinlys og insistere på å ta den store praten, men dele noen gode opplevelser.
- Det er mye nærhet i det å gjøre noe sammen. Et barn som sitter i flere timer hver dag og spiller dataspill alene, vil jeg si er ensomt. Barnet er kanskje fornøyd med å spille, og foreldrene er fornøyd med at barnet underholder seg selv. Men sannheten er at et barn som sitter og spiller dataspill i mange timer, ikke prater med noen. For mange barn er det dessverre slik at barndommen tilbringes alene foran en skjerm, poengterer Tjora.
En gullunge i alle
Eli Rygg er opptatt av at voksne må ta inn over seg hvordan mange barn har det, og prøve å forstå grunnene til at de er som de er.
- Jeg kjenner mange barn som er sinte, fordi de voksne verken ser eller forstår. Barn og ungdom som samfunnet kaller verstinger. Men jeg har aldri møtt en versting, jeg.
- Bak alle forsvarsmekanismene, bak alt som gjør så fryktelig vondt, finnes det en gullunge inni alle, sier Rygg.
Julen er en tid der mange familier har mer enn nok med seg selv. Før jul skal det ryddes, vaskes, handles og pyntes, og i romjulen vil vi ha fred og ro og lange, late dager med egne barn og slektninger. Men det går an å stikke bortom nabofamilien med noen ekstra julekaker dersom du vet at de sliter, og det går an å invitere med seg en ekstra unge på skitur annen juledag.
- Det er lov å ta vare på seg selv og sin egen familie, og det er viktig å kjenne at man ikke forstrekker seg. Men det er plass til mange rundt et langbord. Jeg har mange ganger angret på at jeg ikke gjorde noe for et barn, fordi tiden liksom ikke strakk til. Men jeg har aldri angret på at jeg har invitert noen inn.
- Er julen ekstra ille for barn som har det vondt?
- Ja, julen er en spesielt dårlig tid å ha det vanskelig på. Men det betyr ikke at vi kan slutte å bry oss i januar. Barn som er ensomme i julen, er det garantert resten av året også. Men du og jeg kan være den ene som skaper den millimeteren med forskjell som gjør en såkalt drittunge til et rakrygget barn. Det er faktisk ikke så mye som skal til.
Denne saken ble første gang publisert 11/12 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.