Barnebortføring
Bortført av pappa
– Den verste frykten er at jeg aldri får se Lucas igjen, sier mamma Kristel Jektvik.
Da Lucas var 6 år, ble han bortført av pappaen sin. Snart to år senere har mamma Kristel Jektvik (44) verken sett eller hørt noe fra den savnede sønnen. Det tærer på mammakreftene. Bortføring er en av våre største mammaredsler. Hun er ikke alene. Også Tommy Hoholm fra Vesterålen i Nordland har opplevd at barna har blitt bortført til utlandet av mammaen.
Gir ikke opp
Kristel er mamma til tre barn. Line (26), Marcus (14) og lillebror Lucas (8), som er bortført til Libya, farens hjemland. Overkøya i senga hjemme i huset i Narvik står tom. Bamsene sitter i senga. Bildene av sønnen henger på veggen. De snakker om ham og tenner lys for å minnes den tiden de var sammen alle sammen. Men ikke hver dag, det blir for tungt.
- Den verste frykten er at jeg aldri skal få se sønnen min igjen. Det orker jeg ikke å tenke på. Derfor kan jeg ikke gi opp. Jeg vet at et sted i Libya finnes det en liten gutt som lengter etter mammaen sin, søsknene og familien sin i Norge, sier Kristel Jektvik.
Har foreldreretten
Da Kristel skulle hente sønnen Lucas på skolen 19. desember 2011, var han ikke der. Noen uker tidligere hadde hun kontaktet politiet med sin frykt for at noe slikt kunne skje. Etter noen dagers avtalt samvær hos faren, som hadde delt foreldrerett da bortføringen skjedde, var Lucas forsvunnet sporløst. Siden har hun ikke hørt fra den libyske barnefaren, som hun hadde skilt lag med flere år tidligere.
- Jeg ringte til advokaten min og til politiet. Selv om jeg hadde voldsalarm, ba de meg om å reise hjem til barnefarens hus for å sjekke om gutten min kunne være der. Jeg gjorde det, men til ingen nytte. Der var det tomt. Siden har hver dag blitt en kamp for å holde motet oppe. Det har vært mange nedturer. I februar i år vant hun en rettssak her i Norge, og har nå foreldreretten alene til sønnen. Men for at hun skal kunne ta med seg Lucas hjem, må hun også vinne foreldreretten i Libya. I tillegg må barnefaren gi fra seg gutten fysisk.
Dette bør du vite om 50/50- barnefordeling.
Reiste til Libya
I vår reiste hun for første gang til Libya helt alene. Endelig skulle barnefordelingssaken opp i retten i Libya.
- Jeg hadde tenkt på denne dagen i mange måneder, og jeg håpet å få se Lucas, holde ham og klemme ham, sier hun stille. Men, som ventet, holdt faren ham unna. Det var veldig frustrerende å være så nær Lucas, likevel så langt unna. Kristel kjempet mot lysten til å kjøre rundt i byen og lete etter ham på egen hånd.
- Det var helt umulig fordi det er så utrygt. Jeg kunne bare oppholde meg på hotellet, og hadde politi som fulgte meg til og fra rettssalen.
Ingen respekt
Etter en dag i retten, tapte hun saken i hovedstaden Tripoli, blant annet fordi hun ikke er muslim. Dommeren uttalte at ikke-muslimer er uegnede som foreldre. Kristel og advokaten hennes beskriver rettssaken som en farse.
Hva er en ulovlig barnebortføring?
En barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet, i strid med foreldreansvaret til en av foreldrene. Begrepet omfatter også de tilfeller der et barn holdes tilbake i utlandet etter et lovlig ferieopphold/ samvær, og der et barn bortføres fra barnevernet etter vedtak om omsorgsovertagelse. Dersom et barn er kidnappet av fremmede, eventuelt med krav om løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.
Kilde: Justisdepartementet
Økning i antall bortførte barn
I løpet av årets seks første måneder har 42 barn blitt bortført fra Norge. Det er nesten fire ganger så mange som på samme tid i fjor og allerede mer enn hele fjoråret til sammen, sier Justis- og beredskapsdepartementet.
Antall barnebortføringer fra Norge:
2013: 42 (halvårstall)
2012: 40
2011: 45
2010: 64
2009: 29
Kristels vitne fikk heller ikke lov til å vitne i retten.
- Alt foregikk på arabisk. Jeg fikk ingen tolk underveis, og advokaten min fikk ikke lov til å oversette hva de sa før etterpå. Som kvinne i Libya får jeg ingen respekt. Jeg merker det på måten de ser på meg og behandler meg på, sier hun.
Kidnapping et fenomen
- Kidnapping av barn til denne delen av verden er blitt et fenomen, ikke bare isolerte tilfeller, sier Kristels libyske advokat Hanan El-Nuwaisri. Lokalt jobber The Libyan Child's Rights Supporters Organization med mange nye tilfeller av kidnapping av barn hvert eneste år.
- Denne saken er allerede utsatt én gang etter at barnefaren destruerte rettspapirene, og han har kommet med alvorlige trusler mot offentlige personer, meg inkludert. Det er vanskelig å få en rettferdig rettssak i dette landet. Krigen i Libya har ødelagt all respekt for rettssystemet, mener El- Nuwaisri.
- Og det internasjonale samfunnet har ikke makt, innflytelse eller vilje nok til å gripe inn, sier hun. Ankesaken er berammet til denne høsten, men det er usikkert om det skjer. Advokaten til Kristel har mottatt drapstrusler hvis hun fortsetter arbeidet. For å vinne en rettssak i Libya, må Kristel trolig bosette seg der i en periode. Det vil koste mange penger. I dag er trebarnsmammaen uføretrygdet. For henne har det vært en fulltidsjobb å få Lucas hjem.
Får lite hjelp
Både Lukas og faren er etterlyst via Interpol. For land som ikke har tiltrådt en konvensjon om barnebortføring, gis bistand fra norske myndigheter gjennom Utenriksdepartementet. Norske myndigheter har ingen ambassade i Libya, og de fraråder alle besøk i landet som ikke er strengt tatt nødvendige. Her har de liten innflytelse.
- Jeg vet ingenting om hvordan sønnen min har det. Han var så glad i å gå på skolen. Tenk om han ikke får gå på skolen i Libya, sier hun fortvilet.
Ingen kontakt
Ingen av Kristels mange forsøk på å få besøks- og samværsrett til sønnen har ført fram. Helt siden bortføringen har Kristel sendt mail til Lucas på farens gamle e-postadresse. Hun får ikke noe svar, men fortsetter å sende bilder av familien og små hilsener til gutten sin i håp om at Lukas faktisk får se bildene. Å engasjere et privat sikkerhetsfirma som har bistått andre foreldre med bortførte barn, er uaktuelt. Norske myndigheter advarer mot dette på sine nettsider. Og Kristel vil heller gå den riktige veien, med loven i hånd.
- Det koster for mye, og risikoen for at noe sånt skal mislykkes i Libya, er stor, sier hun.
Flere barn bortført
Kristel Jektvik har opprettet en Facebook- gruppe for sønnen, og har også fått inn en etterlysning på en europeisk nettside for savnede barn. I tillegg har hun vært i kontakt med den svenske organisasjonen «Saknade barns nätverk», som har registrert saken til Lucas. Hun er blitt kjent med flere kvinner i Sverige som er i samme situasjon som henne. Tidligere i år skrev hun også brev til statsminister Jens Stoltenberg, uten å få svar.
Kjemper videre
For å styrke sin sak, har Kristel konvertert til islam og er blitt muslim denne sommeren. Hun håper at det skal øke hennes mulighet for å få sønnen hjem igjen, og at det skal bli lettere for henne å oppholde seg i det muslimske landet.
Under ankesaken i høst stiller hun også i hijab. Kristel innrømmer at hun har grått mange tårer, men har innsett at hun ikke kommer noen vei med det.
- Jeg må kjempe videre. Få ting til å skje. Det er ikke noe alternativ. Jeg skal ha gutten min hjem! Jeg har spurt meg selv mange ganger hvor mye et menneske skal måtte tåle. Jeg skjønner ikke hvor jeg henter styrken fra, men jeg håper at den er der til alt er over.
- Dårlige odds
Kjell Schevig i rådgivningsportalen Bortført.no sier at sjansene for at Kristel Jektvik skal få tilbake sønnen gjennom rettssystemet er små.
- Det er vanskelig nok å få tilbake barn som er bortført til land som er medlemmer av Haagkonvensjonen. Bare mellom 10-20 prosent av disse barna blir tilbakeført. Årsaken er at det finnes mange unntaksregler i Haagkonvensjonen, som gir domstolene i de respektive landene mulighet til selv å avgjøre hva de mener er barnets beste. Og de fleste land gir sine statsborgere medhold, sier Schevig. Fra land i Nord-Afrika er det ekstra vanskelig.
- Jeg vil ikke ta fra Kristel Jektvik håpet, men all erfaring viser at det er nærmest håpløst, sier han. Bortført.no er skeptisk til den bistanden myndighetene gir foreldre som opplever at barna deres blir kidnappet. De stiller seg uforstående til at Justisdepartementet og UD advarer mot å bruke private sikkerhetsfirmaer når de vet at det i praksis er den eneste muligheten foreldre har til å få tilbake barn fra disse områdene. Organisasjonen har registrert flere bortføringer etter den arabiske våren.
- Ikke ulovlig
- Hovedproblemet er at norsk lov ikke gjelder utenfor Norge. Det er lovene i landet som barnet er bortført til, som gjelder. Ofte anser dette landet barnet som sin statsborger, og derfor blir ikke norske myndigheter sett på som part i saken, sier underdirektør Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet (UD).
- I enkelte land, som Libya, er det heller ikke ulovlig, og dermed ikke straffbart, å bortføre barn, sier han. Bortføringssaker mellom Norge og land som ikke har sluttet seg til Haagkonvensjonen, er svært vanskelige å løse, ifølge Norsk UD, som jobber med å få flere land til å slutte seg til Haagkonvensjonen. Kun på denne måten kan de få sterkere innflytelse. For utenforstående kan det virke uforståelig at myndighetene hjelper nordmenn i utlandet i noen saker, men ikke i andre.
- Det er ofte begrenset hva vi kan gjøre utover å legge til rette for megling mellom partene, formidle kontakt og bistå med råd om lokale forhold og rettsvesen, sier Overland Andersen. Han understreker at rettsvesenet og familielovgivningen i Libya skiller seg vesentlig fra det norske.
- I tillegg har landet akkurat vært gjennom en konflikt, og sikkerhetssituasjonen er høyst ustabil.
Her kan foreldre som frykter at deres barn står i fare for å bli bortført, få tips og råd om forebyggende tiltak: Regjeringen.no/barnebortforing.
Les også:
Pappa glemmer aldri telefonene fra barnehagen.
Tuva (6) er nesten alene om denne diagnosen.
Denne saken ble første gang publisert 03/11 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.