Kommentar: Henriette Steenstrup om lærerne

«Blir det lærerstreik nå, skal jeg komme med termos med kaffe til streikestanden.»

For lærere er ingen sutrekopper.

LYTT TIL LÆRERNE: De få gangene de roper, da er det alvor. Foto: Mona Nordøy

Henriette Steenstrup for Kamille

Sist oppdatert 29/04 2017

“

KS er det sure familiemedlemmet vårt som ikke tror på at læreren jobber så mye som han sier.

Faren min var lærer. I ungdomsskolen. Nå er han vikar, for han ble pensjonist for et par år siden. Men før det jobbet han i over 40 år i skolen. Mange lærere bytter yrke i løpet av et liv, men faren min var av den typen som hadde kallet. Læreryrket er litt på samme måte som presteyrket, et kall. For det er ikke så mye annet som trekker. Ikke ligger det høyt på prestisje. De færreste barn sier de vil bli lærere når de blir spurt hva de skal bli. De skal tjene penger, være på tv, eller om de er politisk korrekte og ambisiøse: Bli leger. Ikke tjener de spesielt godt. Og ikke er de så respekterte lenger heller.

Jeg var med på skolen til pappa før han pensjonerte seg, og fortalte litt om å være skuespiller, før klassen skulle søke seg til gymnaset. Det var fryktelig søte elever. Jeg skjønte hvorfor pappa syns det er en aldersgruppe det gir mening å jobbe med. Men han brukte sikker et kvarter av den tre kvarter lange timen på å få elevene til å ikke høre på musikk, ikke være på Facebook, ikke ha på lue. Og de gjorde som han sa. Men det tok sin tid.

Tidligere fra Henriette: For noen barn er hjemmet det skumleste sted på jord.

Nå er lærerne opprørte. Og sånn ytre sett kan det se ut som de er sinte fordi Kommunenes Sentralforbund ikke vil de skal ha så lang ferie. For lærerne har lang ferie. De har omtrent like lang ferie som elevene har. Og leser man avisenes kommentarfelt, så blir folk hissige av lærernes lange ferie. De skriver syrlig: «Ååå, stakkars lærerne, skal de ikke få ha åtte ukers sommerferie lenger, buhu.»

Dette er ikke nytt for meg. Da jeg var liten, var jeg vitne til at et ganske nært familiemedlem alltid tok opp dette med ferien til pappa. «Ja, du er vel uthvilt nå du, Eivind, du som har så lang ferie!»

Og pappaen min, som ikke er en fyr som hisser seg opp så lett, sa rolig tilbake: «Det er ikke regnet som ferie, vet du, det er i bunn og grunn avspasering.» Han forklarte dette rolig og lettfattelig. Men familiemedlemmet endte alltid opp med å blåse i barten og si misunnelig og uten noe tro på dette med avspasering: «Men ferie, det har dere nok av, lærerne». Pappa ble ikke trodd på at dette er en kompensasjon for arbeidstiden hans ellers i året.

LANGE DAGER: Faren min var lærer. Det var ikke noe 37,5 timers uke. Det lignet alltid mer på 60. Foto: Mona Nordøy

Henriette Steenstrup (39):

Denne kommentaren er skrevet for Kamille, der Henriette er fast spaltist. I bladet skriver hun tekster om å være kvinne, mor og yrkesaktiv.

Henriette er i tillegg skuespiller, humorist og småbarnsmor, og for tiden aktuell som talkshowvert på TV2 med karakteren Edel Hammersmark Gjervan, komiserien «Meglerne» på samme kanal og showet «Mot i brøsta» med Else Kåss Furuseth og Sigrid Bonde Tusvik.

Diskuter i forumet: Hvorfor mener folk at lærerne syter?

KS er det sure familiemedlemmet vårt som ikke tror på at læreren jobber så mye som han sier. Og lærerne, som fra før av er nedlesset med skjemaer og PISA og testing og evaluering og byråkratisk visvas og masse jobb som ikke har noe med elevkontakt å gjøre - de er sinte nå. Og det med ferie er bare et symptom. De gode lærerne er opptatt av én ting: Elevene. Og for dem er de villige til å strekke seg langt. Jeg traff min gamle yndlingslærer for ikke så lenge siden, som sa: «Det er ikke som da du gikk her, vet du, Henriette. Da kunne vi si at nå jobber vi prosjekt i tre uker og kombinerer musikk, samfunnsfag og engelsk og det hele skal ende opp i en forestilling om nettopp dette. Det går ikke lenger, for skjemaer skal fylles og det skal evalueres i hue og stuss. Samfunnsfag fins nesten ikke. Gymtimene er redusert. Og de fagene som skal testes er i fokus. Matte og norsk. Som om ikke disse fagene også er litt avhengig av samfunnsfag.»

Faren min var også lærer før skjema- og testveldet i skolen. Han jobbet nok til at den ferie/avspaseringen var berettiget. Hver eneste dag rettet han bunke på bunke. Og i helgene. Og på ettermiddagen og kvelden kimte telefonen konstant. Det var bekymrede foreldre, triste elever, eller kollegaer som det skulle rådslås med. Det var ikke noe 37,5 timers uke. Det lignet alltid mer på 60. Så om det blir lærerstreik nå, skal jeg komme med termos med kaffe til streikestanden. For lærere er ingen sutrekopper om de hyler. De sjeldne gangene de gjør det, da er det alvor.