Barn og nettvett
Barn utfordrer hverandre til å se video av halshugginger og trafikkulykker
Det som skremmer barn aller mest, er virkeligheten.
- Det meste som oppleves som nært og relevant for barna, kan være skremmende. Nyhetsrelatert innhold som mobbing, lidende barn, krig, tortur, sult og sykdom er det barn selv mener er mest problematisk medieinnhold, sier forsker Elisabeth Staksrud.
Staksrud er førsteamanuensis ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Som en av 150 forskere i et internasjonalt forskningsnettverk har hun arbeidet med å kartlegge barn og unges bruk av nye medier.
- I 2010 deltok 25.000 europeiske barn og én av deres foreldre i en omfattende undersøkelse. Vi forsøker å oversette resultatene til praktiske råd som politikere og foreldre kan dra nytte av, forteller Staksrud.
Skremt av Youtube
Ifølge Staksrud er en av de mest skremmende plattformene for barn Youtube, der de får ubegrenset tilgang til detaljerte og varierte videoklipp. Ifølge Staksruds forskning har 59% av de spurte barna sett Youtube-videoer.
- Barn ser nyheter og andre klipp, og kan utfordre hverandre til å se forskjellige ting, for eksempel IS-halshugginger eller stygge trafikkulykker. Det er ikke alltid barna forstår hva som er direkte farlig og kan skje dem selv, og hva som skjer langt borte og ikke er noe de trenger bekymre seg for i sin hverdag. De trenger voksne til å forklare dem det, sier Staksrud.
Youtube har en aldersgrense på 13 år. På nettsidene til Barnevakten finnes instruksjoner til hvordan Youtube kan gjøres mindre skremmende.
- Mange barn liker å se på Youtube. Å aktivere Youtubes eget filter "sikkert søk" kan være en god idé, tipser Tonheim Tønnesen.
Snakker ikke med barna
Foreldres engasjement i hva barna gjør på nettet er som regel stort når barna er små. Men etterhvert som barna vokser faller engasjementet, og foreldre blir mer interessert i å spørre hvordan de har det på skolen eller i fritiden. Staksrud mener dette kan være problematisk.
- Vi glemmer at de har et liv på internett også. Faktisk viser undersøkelser at barna ønsker at foreldrene er mer engasjert rundt dette, opplyser Staksrud.
Kjellaug Tonheim Tønnesen er rådgiver for Barnevakten, en ideell foreldreorganisasjon som gir veiledning og råd om barn og mediebruk. Hun er enig med Staksrud om at det beste man kan gjøre er å snakke med barna om det de opplever i mediene.
- Uavhengig av barnets alder og modenhet er det viktig å vise interesse for deres digitale liv. Lær dem å ta smarte valg, og vær en de kan snakke med hvis de opplever noe som er skremmende eller vanskelig, råder Tonheim Tønnesen.
Tilpass beskyttelsesnivået
Ekspertene har ulike råd til hvordan voksne bør håndtere tilgangen til nyhetsrelatert innhold.
Nettvett for foreldre
1. Invitér barna til å prate, og hjelp dem til å reflektere rundt smarte valg på nett. Spør gjerne: Hvordan har du hatt det på nettet i dag?
2. Vær en god rollemodell, både på tidsbruk og hva du selv deler og kommenterer.
3. Lær barna at det ikke er lov å dele filmer og bilder av andre uten deres samtykke.
4. Forklar barna hvordan de kan yte god kildekritikk og å bruke sunn fornuft.
5. Vurder om det er lurt å aktivere foreldrekontroll og «sikkert søk», for eksempel på Google, Youtube og Netflix.
6. Avklar med barna hvilke apper, nettsider, spill og chattefunksjoner det er greit å bruke.
7. Pass på at det er balanse i hverdagen mellom skjermtid og alt annet som også er viktig.
Kilde: Barnevakten.no
Tonheim Tønnesen opplyser at Barnevakten gir konkrete råd for nyhetseksponering basert på barnas alder.
- For barn under sju år anbefaler vi så god beskyttelse mot urovekkende nyheter som mulig. Hvis de likevel får med seg sterke inntrykk fra nyhetsbildet gjennom tv, nettet og aviser, er det obligatorisk med tilpassede og betryggende forklaringer fra en voksen, sier hun.
I alderen sju til ti år bør barna fremdeles ha beskyttelse mot de verste nyhetssakene, som krig, terror, overgrep og lignende, anbefaler Barnevakten.
- I denne alderen er vanskelig å vite hvor mye de får med seg, så en god dialog er bra for å hjelpe dem å realitetsorientere seg og å sortere inntrykk, understreker hun.
Staksrud har gjennom forskning sett at de mest autoritære beskyttelsesstrategiene kan være de mest skadelige for barna.
- Noen foreldre kan lage strenge regelverk og begrense eller kutte ut tilgangen til internett, men dette vil vi ikke anbefale, sier hun.
Bakgrunnen er at barna ved eksponering lærer å håndtere risikoen de opplever, og på den måten utvikler en digital motstandskraft.
I tillegg kan strenge begrensninger også redusere tilgangen til de mange positive mulighetene barna kan få ved å bruke internett.
Anbefaler Supernytt
Mange foreldre tror at deres barn aldri ser på nyheter. Det er feil. Nyheter er faktisk noe av det de ser aller mest på, ifølge Staksrud.
- Da er det viktig med en voksen som kan forklare, for eksempel hvor langt det er til Syria, og på den måten berolige barnet, sier Staksrud.
Både hun og Tonheim Tønnesen anbefaler foreldre å bruke Supernytt på NRK, barnas egen nyhetssending.
- De har sending hver kveld, eller man kan se det på NRK sine nettsider eller i NRK Super sin egen app. NRK anbefaler Supernytt fra barna er 8 år, og at nyhetene ses sammen med en voksen, avslutter Tonheim Tønnesen.