Jakten på likes:
Antall likes forteller hvem du er
- De færreste foreldre forstår hvor viktig likes er, mener ekspertene.
3 råd til deg med barn i den digitale startgropa
- Snakk med barna om deres digitale liv så tidlig som mulig. Vis interesse og delta på deres arenaer, og snakk med dem om hva de liker å gjøre på nett.
- Snakk om hva som er akseptabel oppførsel mot andre i det virkelige liv, og hvordan det må overføres til det digitale livet. Forklar at det de gjør digitalt kan få konsekvenser for andre.
- Vær en god rollemodell. Barn snapper tidlig opp hvordan vi bruker sosiale medier, hva vi legger ut og hvordan vi kommenterer andres bilder og poster.
- Vi foreldre har ikke godt nok innblikk i hvor viktig og gjennomgripende antall likes på sosiale medier er, sier rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna.
Hun jobber spesielt med barns digitale hverdag og ble i fjor tildelt Trygg Bruk-prisen for sitt arbeid med å trygge barn på nettet.
- Antall likes er en markør som viser nøyaktig hvor populær man er og hva slags sosial status man har. Flere ungdommer har fortalt meg at de har endret mening om en person etter å ha sett hvor mange likes de har på profilbildet sitt på Facebook.
- For den som får få eller ingen likes, kan det være veldig tøft, sier Hegg.
Les også journalist og trebarnsmamma Marit Bromarks kommentar om barn og unges jakt på likes.
- Blir slitne av presset
Enhver som har lagt ut et bilde eller en statusmelding på sosiale medier vet hvor mye energi som går med til å sjekke om noen har likt eller kommentert det du postet. Men mens de fleste voksne er fornøyde om antall likes overstiger fem, opererer ungdom med en helt annen skala.
- Det er snakk om 50, 80, 120, og det handler også i stor grad om hva de får likes på, sier Hegg.
For eksempel forteller politisk engasjert ungdom at de bryr seg lite om de får få likes når de legger ut linker til politiske saker. Det er langt verre ikke å få likes på ting som gjelder deg personlig.
- Det handler om utseende, prestasjoner og vellykkethet. Det forsterker det enorme perfeksjonspresset og kroppshysteriet, og de er selv delaktige i det.
- Men mange ungdommer sier også at de blir veldig slitne av det, sier Hegg.
Presset på dagens ungdom er massivt og mangfoldig. Psykologene er bekymret for unges stressnivå.
Men er dette egentlig noe nytt? Var man ikke også pre-internett smertefullt klart over hvem som var de pene og populære og hvem som ikke var det?
- Jo. Men nå er det forsterket, synlig, og med deg hele tiden. Det er gjennomgripende, og hefter ved deg. Det blir en del av hvem du er, sier hun.
Til spott og spe
Kristin Oudmayer er fagansvarlig for Den Ene, har skrevet to bøker om mobbing og regnes som en av Norges fremste mobbeeksperter. Hun holder med jevne mellomrom foredrag om mobbing på barne- og ungdomsskoler, og opplever stadig at barn kontakter henne i etterkant for å fortelle om hvordan de opplever hverdagen sin.
- Det siste halvåret har jeg i økende grad blitt kontaktet av unge som opplever at de ikke får likes eller kommentarer på ting de legger ut på sosiale medier. De får ingen svar eller respons på det de legger ut, og hvis de kommenterer under noe andre har lagt ut, stopper tråden, sier Oudmayer.
Flere av dem har fortalt henne at de har sluttet å legge ut noe på sosiale medier, av frykt for at de ikke vil få noen respons.
- De velger det som en strategi for å beskytte seg selv. Hvis ikke blir det stående der til spott og spe at ingen bryr seg om hva de legger ut. Det oppleves som veldig flaut, og de føler det blir synlig for alle at ingen liker dem, sier hun.
For noen måneder siden holdt Oudmayer et foredrag på en skole i Trøndelag. Der kom det fram at elevene i en klasse var blitt enige om at en bestemt gutt aldri skulle få likes eller kommentarer på sosiale medier.
- Det er mobbing, slår Oudmayer fast.
Bedømmer hverandre
Jakten på likes er såpass viktig for mange unge at de vurderer hva de skal legge ut etter hvor mange likes de tror det vil få, og ikke etter hva de selv liker.
- Ungdom er veldig opptatt av dette, og de snakker mye seg imellom om hvor mange likes noen har på profilbildet sitt, for eksempel. Det er en måte å bedømme hverandre på. De er veldig oppmerksomme på hvem og hva som får mest oppmerksomhet, og når noen får mange likes, genererer det enda flere likes, fordi alle ønsker å være en del av den kretsen som får mye oppmerksomhet, sier hun.
Og selv om kommentarer og likes i stor grad er utseendefokusert, mener Oudmayer at det ikke utelukkende handler om det.
- Det handler også om å legge ut noe som er interessant, morsomt, kult og aktuelt, som andre kan like og beundre. De måler seg selv og hverandre på det. Jeg tror de færreste voksne forstår hvor viktig det er for dem. Det er en verden vi ikke er kjent i, fordi vi selv ikke oppfatter likes på samme måte, sier hun.
Når bør barna debutere på sosiale medier? Anna Rasmussen laget Instagram-profil til toåringen sin.
- Anerkjenn at det er viktig
Selv om flere sosiale medier har 13-årsgrense, begynner mange barn sitt digitale liv langt tidligere. De siste årene av barneskolen er de aller fleste aktive på nett og på sosiale medier.
- Er du 12 år gammel og ikke har en Instagram-konto, er du utenfor. Sånn er det bare. Vi voksne kan mislike det, men jeg tror ikke vi blir kvitt det, sier hun.
Hun råder foreldre til å engasjere seg i sine barns digitale hverdag, og ta deres bekymring for manglende likes på alvor.
- Vi må forstå og anerkjenne at dette er en viktig del av våre barns liv, selv om det ikke er det for oss. Du hjelper ikke barnet ditt ved å bagatellisere eller avfeie hennes fortvilelse over manglende likes eller kommentarer på sosiale medier, sier hun.
Les også:
Du kan hjelpe barna å unngå mobbing
1 av 3 jenter har opplevd digital hets eller mobbing
Slik gir du barna god selvfølelse
Denne saken ble første gang publisert 09/06 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.