9-åringen

Utviklingskurven til 9-åringen

Som følge av den prepubertale alderen begynner det å skje ting med barnets kropp, følelser og tanker.

9-ÅRINGEN: Mange 9-åringer begynner å argumentere mot foreldrene sine, om alt fra husregler til anskaffelse eller bruk av mobiltelefon. Foto: Gettyimages.com.
9-ÅRINGEN: Mange 9-åringer begynner å argumentere mot foreldrene sine, om alt fra husregler til anskaffelse eller bruk av mobiltelefon. Foto: Gettyimages.com.
Først publisert Sist oppdatert

Lurer du på hvordan utviklingskurven til 9-åringen foregår?

Ifølge Elisabeth Bones i Voksne for Barn er dette en alder hvor barnet i større grad løsriver seg fra foreldrene og hvor venner blir viktigere. I tillegg mener hun at 9-årsalderen kan tenkes å være vanskeligere for noen, fordi den anses å være prepubertal.

Utviklingen til 9-åringen

- Noen begynner å bevege seg i retning førpuberteten og utvikler seg deretter. For eksempel kan noen jenter få menstruasjon helt nede i 9-10 årsalderen, mens guttene som regel er noe senere ute med puberteten, sier Bones.

Hun forklarer viktigheten av at foreldrene bidrar med positive tilbakemeldinger og anerkjennelse til barnet, slik at det bygger opp et godt selvbilde og en god selvfølelse før puberteten inntreffer. Som følge av den prepubertale alderen begynner det nemlig å skje ting med barnets kropp, følelser og tanker.

- Mange 9-åringer begynner for eksempel å argumentere med foreldrene sine, om alt fra husregler til anskaffelse eller bruk av mobiltelefon. Det er ikke nødvendigvis negativt at barnet argumenterer, men kan til tider oppleves som utfordrende. Da er det viktig å opprettholde de trygge rammene og reglene, sier Bones.

Les også: Bør barnet få bruke sosiale medier?

Aktiviteter for 9-åringen

Har barnet ditt kommet inn i alderen hvor det til stadighet kjeder seg? Bones anbefaler foreldre å lokalisere barnets interesser, fordi disse burde være utgangspunktet for hvilke aktiviteter som kan passe hvert enkelt barn.

- Dersom man opplever at 9-åringen har få eller ingen interesser, bør man ta en prat med barnet om dette. Man kan for eksempel spørre barnet om hva det liker å gjøre, hva han/hun synes er morsomt, hva han/hun vil lære mer om eller hvilke aktiviteter som ser interessante ut, sier hun.

Hun legger til at det ikke nødvendigvis er negativt for et barn å kjede seg fra tid til annen.

- Det skjer ofte mye gjennom hele dagen, så et par rolige timer hvor barnet ”kjeder seg”, kan like fullt være positivt og godt, sier Bones.

Kildehenvisning: Stein Erik Ulvund, Foreldrehverdag – Bufdir