TV-aksjon vil bryte ned tabuer:
Rus stjeler barndommen
Barn som vokser opp i familier med rusmisbruk kan få mangelfull omsorg, og må ta på seg voksnes oppgaver.


Småbarnsmor Karen Elisabeth Ramsland vet godt hvor smertefullt det er å være barn av en alkoholiker.
Over 120 000 norske barn lider under foreldrenes rusmiddelbruk, viser offisielle tall. Mørketallene er antagelig høyere. I hver barnehage og hver skoleklasse er det altså barn som opplever at mamma eller pappa misbruker alkohol eller andre rusmidler.
Alkoholmisbruk er et av vår tids største tabuer. Mytene om at det kun rammer noen få, og gjerne folk fra lavere samfunnslag, står fremdeles ved lag. Å spørre voksne mennesker om deres forhold til alkohol, oppfattes som å bryte seg inn i deres private sfære. Det er dette årets TV-aksjon skal gjøre noe med.
Var lojale
- Jeg hadde en uforutsigbar og ufri barndom full av svik og brutte løfter, sier trebarnsmor Karen Elisabeth Ramsland (40).
Hun vokste opp i Rogaland med en far som var periodedranker. Utad var han en flink idrettsmann og dyktig på jobben. Hjemme hos familien drakk han seg fra sans og samling titt og ofte.
- Vi var så skamfulle, både broren min, moren min og jeg. Alle var lojale, og ingen sa noe til noe. Den fine fasaden fikk ingen riper, sier Karen Elisabeth.
Faren hennes døde for over 12 år siden, og i dag har hun selv tre barn på 4 år, 2 år og 5 måneder. Da hun selv ble mor kom noen av opplevelsene fra barndommen tilbake.
Skader barna
All forskning slår fast at foreldrenes rusmisbruk kan skade barna, og på lang sikt være veldig belastende for deres utvikling. Likevel opplever mange norske barn dette daglig. Foreldrene har gjerne misbrukt alkohol i 10-15 år før de får en diagnose som rusmiddelavhengige. Skrittene mot hjelp er tunge og lange.
- Barn går i stykker på vei mot de voksnes diagnose, sier fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors, Frid Hansen.
Hun er psykologspesialist og fagsjef ved Borgestadklinikken, som er Blå Kors' største behandlingsklinikk. Her har hun i over 20 år arbeidet med barn som vokser opp i familier som er preget av rusmisbruk.
- Fars og mors lever tåler mye mer drikking enn barns psykososiale helsetilstand. Alkohol skaper kaos, uforutsigbarhet, svik og brutte løfter overfor barna.
Frid har sett mange barn som tar altfor mye ansvar, og hvor slitne de kan være på grunn av alt som blir påført dem. Mange av barna som vokser opp i familier preget av rusmisbruk bærer på hemmeligheten alene, og bruker mye krefter på å skjule at familien deres ikke er som andre familier.
Karen Elisabeth er fremdeles bitter på omgivelsene som valgte å overse at hun led under farens alkoholmisbruk.
På Borgestadklinikken har de både enslige voksne, familier og barn til behandling. Karen Elisabeth har også vært der på et behandlingsopplegg for voksne barn av rusmisbrukere. For henne ble dette første mulighet til å frigjøre seg fra skammen. Fordi hun ikke har vokst opp i en normalt fungerende familie, har hun ikke lært alt om hvordan samspillet i en familie fungerer.
- Selv om bare den ene foreldrene misbruker alkohol, vil den andre ofte bli viklet inn i det. Voksne prøver å beskytte barna gjennom å bagatellisere og benekte. Barna kan på den måten miste begge foreldrene sine. All erfaring viser at hjelpeapparatet må møte hele familien, sier Frid Hansen.
Slipper aldri taket
I dag lever Karen Elisabeth og familien et harmonisk liv i Stavanger. Men over 20 år etter at hun flyttet hjemmefra, er hun fremdeles ikke kvitt spøkelsene fra barndommen.
- Selv etter at faren min er død, må jeg forholde meg til ham. Den eldste sønnen min er blitt så stor at han begynner å stille spørsmål om morfaren sin. Hva skal jeg si? At han var en drukkenbolt eller en flott morfar? Hva skal jeg si når han etter hvert spør meg om hvordan jeg hadde det da jeg var liten, og hvordan skal jeg fortelle barna mine det, lurer Karen Elisabeth.

- Jeg må fremdeles stå til ansvar for min fars egoistiske handlinger. Det er sårt at heller ikke mine barn får slippe unna den vonde historien, sier hun.
Kan være deg eller meg
TV-aksjonen ønsker å fjerne skammen og tabuene rundt alkoholmisbruk. Barn bruker mye krefter på å holde dette skjult.
- Vi vil at flere skal bry seg, flere skal oppfatte signalene om at barn lider. Dette må skje uten at foreldrene og barna føler skam. Jeg håper at større åpenhet rundt konsekvensene vil gjøre det lettere å nå barna som er berørt av rusmisbruk. Kanskje TV-aksjonen setter i gang prosesser hos norske småbarnsforeldre? sier Frid Hansen.
Hun er bekymret for at det også er flere kvinner som drikker mer enn før.
- Vi adopterer menns drikkemønster. Vi får telefoner fra menn som er bekymret for at kona vil opprettholde det gamle livet og drikkemønsteret, selv etter at de har fått barn.
Til tross for Hansens lange erfaring, synes hun det er vanskelig å si hvem som vil komme seg ut av rusens klør, og hvem som ikke klarer det.
- Hver eneste familie er sin egen statistikk. Noen tror at det er verre om foreldrene er stoffmisbrukere. Men konsekvensene for en familie og for barna kan være de samme.