svangerskapspenger
Har du rett på svangerskapspenger?
Regelverket som omfatter svangerskapspermisjon beskytter i utgangspunktet fosteret, ikke deg som gravid.
Hva er svangerskapspenger eller svangerskapspermisjon? Mange forveksler det med foreldrepenger, men det er en vesentlig forskjell.
Foreldrepenger eller mammapermisjon får man 3 uker før fødsel, mens svangerskapspenger kan man søke om frem til 3 uker før termin (før foreldrepermisjonen starter) hvis arbeidet kan medføre skade på fosteret.
Det er forhold på arbeidsplassen som avgjør retten din til å motta svangerskapspenger.
Du kan ha rett til svangerskapspermisjon hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret.
- Det er et krav om svangerskapspermisjon hvis det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid, informerer Therese Krohn, seksjonssjef i ytelsesavdelingen på NAV.
Har du mulighet til å jobbe litt, kan du også søke om graderte svangerskapspenger.
Les mer: Alt om fødselspermisjon og foreldrepenger
Krav for å motta svangerskapspenger
- For å få støtte må det fremgå av en lov eller forskrift at kvinnen må slutte i arbeidet på grunn av graviditeten, for eksempel arbeidsmiljøloven eller sjøfartsloven. I tillegg er det et krav at arbeidsgiveren ikke kan omplassere deg til et arbeid du kan gjennomføre. Det kan være både fysiske, kjemiske og psykiske ting. Typisk er kjemikalier som kan være skadelig for fosteret, sier Suzanne Brattheim, rådgiver i Sticos med fokus på lønn, trygd og pensjonvern, samt bakgrunn fra fire år i NAV, blant annet barnebidrag, foreldrepenger og ytelser til enslige forsørgere.
Det er også et krav om at du må ha vært i arbeid i minst fire uker., og inntekten må på årsbasis utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (93 634 kr, 1.5.17).
Hvis du kan jobbe redusert, kan du få graderte svangerskapspenger. For arbeidstakere beregnes svangerskapspenger etter inntekten du har når du starter med svangerskapspenger.
For selvstendig næringsdrivende og frilansere blir grunnlaget for svangerskapspenger beregnet ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekt de siste tre inntektsårene. Du kan få stønad for inntekt opptil seks ganger grunnbeløpet.
Les også: I disse yrkene får du ikke lov til å jobbe når du er gravid
Hvor lenge kan du ha svangerskapspermisjon?
- Du kan få støtte fra da du ikke kan jobbe mer på grunn av risiko for fosteret og fram til tre uker før termin, sier Krohn.
Pengene kan utbetales inntil tre måneder tilbake i tid fra søknadstidspunktet.
- Mange forveksler svangerskapspenger med foreldrepenger. Foreldrepenger får man 3 uker før fødsel, men svangerskapspenger får man fram til 3 uker før termin, sier Brattheim.
Lege eller jordmor vurderer om det er forhold på arbeidsplassen som kan medføre risiko. I motsetning til sykemelding kan også jordmor skrive legeerklæring.
- Er du syk selv for eksempel vond rygg eller har ekstrem kvalme, er det sykemelding som gjelder, sier Brattheim.
På nav.no kan du finne en chattefunksjon hvor du får svar på det du lurer på i forbindelse med foreldrepenger, barnetrygd og kontantstøtte, informerer Krohn.
Les også: Dette må du vite om mammapermisjon
Slik søker du om svangerskapspermisjon
Er du arbeidstaker, søker du på Arbeidstilsynets skjema Tilrettelegging og omplassering p.g.a. graviditet. Lege eller jordmor fyller også ut sin del av skjemaet. Deretter tar du det med til arbeidsgiveren din.
Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser søker du på skjemaet Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser hos NAV. Både du og lege eller jordmor må fylle ut skjemaet. Du må i tillegg fylle ut og sende inn skjemaet Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende/frilanser hos NAV.
Rettigheter og plikter
Arbeidsgiver har visse plikter i en situasjon der arbeidet kan medføre skade på fosteret.
- Arbeidsgiveren skal se om arbeidsplassen kan tilrettelegge arbeidet for den gravide eller finne annen type arbeid. Dette har arbeidsgiver plikt til. Hvis ikke det er mulig for arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidet på arbeidsplassen, må fastlegen til arbeidstaker vurdere andre alternativer, sier Anders Ellefsen, rådgiver i Arbeidstilsynet.
Arbeidstaker har ikke arbeidsplikt hvis arbeidet kan medføre skade på fosteret.
- Hun skal i utgangspunktet medvirke til annet egnet arbeid. Hun må snakke med fastlegen, og plikter til dette siden fastlegen tar avgjørelsen. Så bør hun være positiv til annet arbeid, sier Ellefsen og anbefaler å studere nøye Arbeidstilsynets liste over arbeidsmiljøforhold som kan være skadelig for fosteret.
Denne saken ble første gang publisert 26/09 2017, og sist oppdatert 21/03 2018.
