Odin (18) forsvant i 2018
Odins foreldre har aldri gitt opp håpet: – Vi har mange ubesvarte spørsmål. Det viktigste er: Hva skjedde med sønnen vår?
Odin (18) forsvant i november 2018. Foreldrene har ikke gitt opp, og kjemper for å finne svar på hvor sønnen deres er.
Savnet står skrevet i de lyseblå øynene til Ingunn Hagen. Da hun lukker dem, kruser de rødmalte leppene seg i et smil.
Hun kan se ham for seg, den høye, pene gutten deres, Odin André Hagen Jacobsen. Han som gjerne ble med henne på yoga-reiser til utlandet, klok, nysgjerrig, utforskende og sosial.
– Odin, sier hun – og stopper et øyeblikk opp ved navnet til sønnen.
Han kom til verden i januar 2000 og var svært etterlengtet. Han er Ingunn og Dan Yngve Jacobsens eneste felles barn. Dan har en eldre sønn fra et tidligere forhold.
De oppdaget tidlig at Odin var musikalsk. Han ble en
ivrig pianospiller, og som barn sang han også i Nidarosdomens guttekor. Det siste året lærte han på egen hånd å spille gitar.
– Han har farens lune humor og elsker ordspill, forteller moren.
– Odin sklir inn over alt, han er snill og god, ja, kjærlig av vesen og en god venn.
De ønsker at vi skal bli kjent med ham, 18-åringen som for vel fire år siden forsvant sporløst i Trondheim. Helst omtaler de sønnen i presens, men det hender at de tar seg i å si var.
Er han fortsatt, eller var han?
Ønsket seg hund
– Odin ville verne om alle levende vesener, og likte ikke engang at vi slo i hjel klegg.
Moren hans ler.
– At han fredet kleggen, passet meg dårlig. Det er mye av den der vi bor.
Familiens hus ligger ved innsjøen Laugen i jordbrukskommunen Skaun, en halvtime med bil sørover fra Trondheim. Vi møter Ingunn og Dan til lunsj på Britannia Hotel.
– Husker du hvor gjerne han ville ha hund? humrer Dan.
– Odin var 11 år og ønsket seg en stor hund. ‘Da må vi endre livsstil’, innvendte jeg. De trenger mye mosjon. Vi er ingen utpreget sporty familie, selv om Odin ofte gikk lange turer, sier han.
De landet på en medium stor rase, en Cavalier King Charles Spaniel, og satte som krav at guttungen måtte bidra med 3000 kroner i egenandel.
– Vi prøvde å kjøpe oss tid, da vi ønsket å se hvor viktig det var for Odin å få hund, skyter Ingunn inn.
– Knappe to måneder senere hadde Odin spart sammen pengene. Det var rett før jul og bursdagen hans, og han sa til alle han kjente at han sparte til hund.
Uenige med politiet
Det sjarmerende, rubinfargede nye familiemedlemmet fikk navnet Alfa. Odin elsket hunden, og hunden elsket Odin. Men hunden var ikke hans ifølge Odin, den var sin egen.
– Aldri i verden om han frivillig hadde forlatt Alfa, sier faren bestemt.
– I lang tid etter at Odin forsvant satt hunden trofast på rommet hans og klynket sårt. Akkurat slik følte vi det også innvendig.
Året etter ble Alfa syk og døde. Rasen er belastet med arvelig hjertefeil.
– Odin ville ha blitt knust over å vite det. Vi holder fast ved håpet om at han fortsatt lever.
I januar i år sendte statsadvokatene i Trøndelag ut følgende pressemelding: «Odin-saken henlegges fordi etterforskningen viser at det ikke er begått noe straffbart forhold. Politiet har lagt til grunn at 18-åringen er død.»
De skriver videre at det mest sannsynlige hendelsesforløpet er at Odin havnet i sjøen, enten selvvalgt eller ikke. Foreldrene er ikke enige, og har anket henleggelsen til Riksadvokaten.
De siste bildene
– Vi kjenner sønnen vår. Odin var livsglad, sier faren hans.
– Selvmord virker usannsynlig for oss! Og om han hadde falt i vannet, ville han ha trolig ha overlevd. Odin svømte som en fisk. Det er heller ikke funnet noe i vannet som bekrefter hypotesen om at han har druknet.
Ved sekstiden om morgenen den 18. november 2018 fanget flere overvåkningskameraer opp tenåringen ved Trondheim havn. Han gikk alene nedover Pir II i retning utløpet av Nidelven – mot Trondheims-fjorden.
I skinnet fra gatelysene ser vi at den gule jakken hans er åpen. Det er fire grader i luften. Han holder den blå treningsbagen sin inn mot kroppen.
Fem minutter senere viser et annet kamera ham lenger nede på piren. Han går forbi en hvit conteiner og runder den i raskt tempo. Siden har ingen sett Odin.
– Bildene ble automatisk slettet etter syv dager, men siden ingen data fra filene var overskrevet av nye opptak, ba vi politiet om å gjenopprette bildene. Dessverre ble kameraene stående og overspille gamle filer i flere måneder. Derfor var det få bilder igjen fra den kvelden Odin forsvant da politiet endelig besluttet å gjenopprette materialet, opplyser Ingunn.
– Vi har mange ubesvarte spørsmål. Det viktigste er: Hva skjedde med sønnen vår, Odin?
Skaun, 17. november 2018
Vi spoler tiden tilbake til dagen før han forsvant.
– Odin våknet utpå dagen den lørdagen etter flere dager med influensa, forteller Ingunn.
– Jeg serverte ham bacon og kaffe på sengen, og Odin sa at han vurderte å dra på trening.
Sommeren i forkant kom familien hjem fra sitt tredje lengre opphold i USA, der Dan og Ingunn har hatt forskningsopphold. De var begge tilknyttet universitet i Santa Barbara. Ingunn er psykolog med doktorgrad i medievitenskap, Dan har doktorgrad i pedagogikk.
Begge er professorer og jobber med forskning og undervisning ved NTNU.
– Odin gikk på amerikansk skole. Ved et tidligere USA-opphold lærte han seg taekwondo, men denne gangen surfet han, tok dykkerlappen og sertifikat. I Santa Barbara avrundet Odin og jeg ofte dagene i boblebadet utendørs, deler hun med vemod.
– Vi hadde god kontakt og pratet om det meste. Det var få skyer å se på himmelen, men ingen kjenner dagen før solen går ned.
Les også: (+) En vårdag i 2021 fikk Peggy telefonen med det tragiske budskapet: – Helt uvirkelig
Fant ikke roen
Tilbake i Skaun synes 18-åringen det er moro å henge med kompisene igjen. «Er det noen som vil treffes i kveld», spør han på Snapchat før treningen.
– Idet han gikk ut av døren hjemme, sa jeg: ‘Glad i deg, Odin’, forteller faren rørt.
– Jeg er så glad for at det ble sagt.
Ingunn skulle ut og handle, og satte sønnen av på trening. «Lad telefonen din i resepsjonen på senteret», ber hun før han går ut av bilen.
Han svarte at han trengte den for å høre på musikk.
– Senere har jeg tenkt at jeg burde ha dratt for å kjøpe en lader. Men det er jo umulig å forestille seg at noe slikt kan skje, sier hun.
Det er noe hjerteskjærende ved det som blir delt.
Den lørdagskvelden satte Ingunn og Dan seg foran TV-en, men de fant aldri roen. Enda visste de ikke at sønnen tok bussen inn til Trondheim sentrum. Til dem sa Odin per telefon at han skulle møte en kompis som bodde i nærheten av Heimdal litt utenfor byen.
Ved 22-tiden kom det en SMS fra ham: «Når går neste buss hjem?».
Ingunn var vant til at han spurte om busstider. Hun sendte ham de neste tidene fra Heimdal, da de antok at han var der. Så ringte moren Odin, uten å få svar. Det samme gjorde faren.
De hørte aldri mer fra ham.
Møtte en guttegjeng
Senere skulle de få vite av politiet at Odin møtte fem gutter i Trondheim. Foreldrene kjente bare den tidligere klassekameraten, som bodde hos kjærestens foreldre ved Heimdal.
Fordi Odin ikke svarte på telefonen kjørte Dan til slutt hjem til kameratens kjæreste, men der fikk han vite at ingen av guttene hadde vært der den kvelden. Siden sønnen ikke svarte på telefonen, dro faren hjem igjen uten å vite hvor Odin var.
«Han dukker nok opp», trøstet foreldrene hverandre.
– Det ble den første av mange netter med gnagende bekymring, betror Ingunn.
Neste dag tekstet hun: «God morgen, Odin, si fra når du trenger skyss hjem».
Timene gikk, men det kom ingen respons.
– Da begynte stresset for fullt å bre seg i kroppen. ‘Nå er det noe som ikke stemmer’, sa jeg.
Samme ettermiddag kjørte Dan rundt til noen av Odins kompiser for å lete etter ham.
Ved nitiden ringte de politiet. Sent samme kveld kom en patrulje hjem til dem, og dagen etter ble Odin formelt etterlyst.
– Vi måtte fylle ut en haug med papirer. Der og da gjorde det meg irritert, innrømmer Dan.
– Vi hadde ikke mer tid å miste på å lete etter Odin.
Lyspunkt i mørket
Mens vi sitter på restauranten og venter på maten, får vi vite litt om hvordan de to holder motet oppe. På flyet til Trondheim har fotografen og jeg vært spente på å møte dem. Som foreldre kunne vi begge kjenne på frykten for å miste et barn – sporløst.
– Uvissheten er et mareritt, sier Ingunn.
– Jeg har for første gang søkt psykologhjelp. Å være sin egen terapeut nytter ikke. Yoga og meditasjon er foruten Dan mine viktige støttepilarer.
– Vi er jo grunnleggende glade i hverandre, sier han enkelt.
– Det er et viktig lyspunkt i mørket. Vi står sammen om å ønske et endelig svar. Jeg har også humoren som en følgesvenn. Jeg er kjent for å like ordspill og vitser, og selv om Ingunn og jeg er nokså ulike, ler hun fortsatt av vitsene mine, sier han lunt.
Under måltidet får også vi merke at en god vits kan lysne stemningen, før praten igjen vender tilbake til alvoret – sporene etter Odin.
Foreldrene tror forsvinningsgåten starter på et hotell
i Trondheim sentrum. Guttene tok inn på Comfort hotell klokken ett om natten, og sjekket ut grytidlig neste morgen.
– Det er så ulikt Odin, mener Dan.
– I avhør sa guttene at de drakk litt øl og så på TV.
Lette langs veien
Ifølge avhøret gikk de hver til sitt ved femtiden. Kompisen trodde Odin skulle hjem.
– Bussen til Skaun gikk ikke før klokken ti, flere timer senere, men Odin var i god form og likte å gå. Han kunne godt ha funnet på å gå de tre–fire timene hjem, mener faren.
Derfor konsentrerte de den første letingen etter ham på veien hjemover.
– Hadde vi visst at han var alene i byen, kunne vi selvsagt ha kjørt og hentet Odin. Selv om han var uten strøm, kunne han jo ha lånt en av de andres telefon og ringt. Det er typisk ham ikke å ville bry oss, sier Ingunn med kjærligheten til sønnen tydelig i stemmen.
Den neste timen fanger flere kameraer opp Odin i Trondheim, alene.
– Kanskje han ville bruke litt av tiden til å se seg om i byen, undrer Dan.
– Bildene viser på ett sted at han kikker seg til siden og begynner å løpe. Ble han truet av en eller annen? Vi mener han må ha blitt utsatt for noe kriminelt, men aner ennå ikke hva. Absolutt alt av tips mottas med stor takk. Selv en snill og god gutt kan jo plumpe borti noe skummelt, sier Ingunn.
Fant en sko
Den samstemte kjærligheten som driver foreldrene videre ville ha gjort Odin stolt. Etter lunsj blir vi med dem til Pir II, og går bortover Brattørkaia, ikke langt fra Pirbadet.
– Da Odin var barn, dro vi ofte dit, gjerne sammen med venner eller familie, peker Ingunn.
– I fjerde klasse svømte Odin hele 1000 meter. ‘Prøv du også, mamma!’ insisterte han – og heiet meg til slutt i mål.
Tolv dager etter at Odin forsvant ble flere av eiendelene hans funnet ved havnen – pass, telefon og bank- og busskort, og en pose med treningstøy.
På en stabel av pukkstein fant onkelen dagen etter den ene Nike-skoen til nevøen. Skoene overvåkningsbildene viste at han hadde på seg. Dan har en teori.
– Han kan ha satt seg på skittentøyposen for å hvile, bak den siste conteineren. Kanskje han skiftet til treningsskoene i bagen, fordi han hadde tenkt å gå hjem?
Ennå har ingen et troverdig svar på hva som skjedde etter at Odin gikk ut av det siste bildet på overvåkningskameraet.
Trenger svar
I april 2019 ble flere av Odins ting funnet brent ved Jonsvatnet. Det fikk politiet til å etterforske forsvinningen som en mulig drapssak.
I august 2020 ble en mann i 40-årene siktet for falsk forklaring. Etter å ha løyet i et tidligere avhør, erkjente mannen å ha tatt Odins eiendeler, fraktet dem til Jonsvatnet og tent på dem. Mistanken om en straffbar handling ble dermed svekket.
– Likevel gir ikke mannens handlinger mening, synes foreldrene til Odin.
– Vi er forberedte på å få et annet svar enn vi ønsker, vi håper selvsagt at gutten vår lever, understreker Dan.
– Selv om vi leker med tanken om at han kan være bortført, av uvisse grunner, er vi realistiske nok til å innse at håpet om å se ham igjen svekkes for hver dag. Men vi trenger et svar – uansett hvor brutalt det måtte være, sier han.
Ennå har de ikke gitt opp.
– Hjemme står Odins grå Volvo S40 og venter på ham, sier pappaen hans.
Dro på guttetur
Dans store hobby er gamle Volvoer.
– Sønnen min delte ikke den interessen. Han ville nok heller ha blitt med Ingunn på reise eller et nytt yogakurs, men for meg har det vært en redning å kunne stikke ut i garasjen.
– Å mekke på gamle biler er kanskje min form for meditasjon? Man bør prøve ut og oppsøke flere arenaer i løpet av et liv.
Det sympatiske foreldreparet finner også styrke i glade minner.
– Odin kan nok kalles en mammadalt, røper Dan med et varmt smil.
– Men helgen før han forsvant var vi to gutta alene på harrytur til Sverige. Med Odin bak rattet lagde vi ordspill og fortalte hverandre vitser. Jeg husker også at vi plystret om kapp på ulike melodier. Det var en skikkelig fin tur!
Stemmen hans blir grøtet.
– Det svenske baconet Odin kjøpte ligger fremdeles i fryseren. Jeg har ikke hjerte til å kaste det.
