INTELLIGENTE barn:
20 tegn på at barnet er evnerikt
- Barna kan oppleve å holdes tilbake, og ytterst få får tilbud om tilrettelagt undervisning. Det mener sosiolog.
For de aller fleste barn passer det tilrettelagte nivået i skolen helt fint, og de fleste får tilstrekkelig ut av undervisningen på sitt trinn.
Men hva med de barna som er så lærenemme at de ligger noen skritt foran hele veien?
Kunnskapsmangel og jantelov
– Kategorien elever med stort læringspotensial utgjør ca. 10 til 15 prosent av elevpopulasjonen, og inkluderer også de 2 til 5 prosentene av elever med ekstraordinært læringspotensial.
Det forteller Tove Hagenes, sosiolog og medlem av forskergruppen Barn med stort læringspotensial.
Hun har tidligere skrevet masteroppgaven «Skolens møte med høyt begavede barn», hvor hun dybdeintervjuet tolv foreldre.
Gjennom arbeidet fant hun ut at det ikke alltid er lett å være ett eller flere hoder foran jevnaldrende når man begynner i barnehagen eller på skolen.
– Årsakene kan være kunnskapsmangel, jantelov og en likhetstankegang som sitter i ryggmargen vår. Barna kan oppleve å holdes tilbake, og ytterst få får tilbud om tilrettelagt undervisning, forteller hun.
Hagenes forteller at barn med stort læringspotensial og deres foreldre ofte opplever at de blir dårlig mottatt i barnehager og på skolen, og at det finnes for få rutiner for hvordan slike barn skal møtes.
– Noen av barna får ekstraoppgaver og bøker for høyere trinn, men må undervise seg selv, sier hun.
Les også: Tegnene på dysleksi hos barn
– Skolegangen blir seigpining
Hagenes er foreldrekontakt i foreningen Lykkelige barn, og forteller at hun og andre foreldrekontakter har hatt samtaler med flere tusen foreldre siden foreningen startet opp i 2007.
– Hver uke mottar foreningen Lykkelige barn mellom fem og ti henvendelser fra foreldre som søker veiledning og fellesskap fordi mange av disse barna har mistet lærelysten, mistrives i skolen eller kanskje også er skolevegrere, forteller sosiologen.
Hagenes mener det er ille at en ikke jobber mer strukturert for å tilpasse undervisningen også for denne elevgruppen.
– I en periode der samfunnet vårt har mye fokus på at minoriteter av ulike slag skal bli sett, hørt og få oppfylt sine rettigheter, er det interessant at denne gruppen barn og deres behov fremdeles blir ignorert mange steder i Norge, sier hun.
Hun forklarer at også disse barna trenger å kjenne på mestringsfølelse.
– Mange elever savner en aksept for å være seg selv, og ikke minst få lov til å lære fag i det tempo og på det nivået de har behov for, sier hun.
Noen barn lærer seg alle bokstavene i alfabetet før de er to år og kan gangetabellen mange år før de lærer den på skolen.
– For mange blir da skoledagen en slags seigpining år etter år, legger hun til.
Intelligente barn i barnehagen
Barn som har skyhøy IQ tenker ofte annerledes enn gjennomsnittseleven, men Hagesen forklarer at de som alle barn trenger aksept, respekt og forståelse for sine behov.
I barnehagen får foreldrene ofte tilbakemelding om at barnet ikke leker tilstrekkelig med jevngamle, men heller søker voksenkontakt.
– Fokuset på sosial kompetanse har i mange år overskygget noe av behovet for faglig stimuli for denne elevgruppen. At barna ofte kan lese, skrive og regne blir gjerne dysset ned og bagatellisert, mener sosiologen.
Enda lever det rester igjen av det Hagenes kaller myten om at man ikke må la barna få lov til å lære å lese før skolestart, fordi de i så fall kan kjede seg på skolen.
Hun peker på at disse barna da lærer seg det på egen hånd, og har et så stort vitebegjær at man ikke kan stoppe dem.
– Og skulle man klare å stoppe dem, er det svært uheldig både for lærelyst og nysgjerrighet, sier hun.
Mister lærelysten i skolen
Foreldre med skolebarn får i stor grad tilbakemelding først og fremst om hva barna ikke presterer, ifølge Hagenes.
– Også her blir gode prestasjoner bagatellisert. Det er som om skolen frykter for at tilbakemeldingene skal gå til hodet på foreldrene. Fordommene mot rangering sitter godt i oss alle, sier Hagenes.
Hun synes at det er betenkelig at landets skolepolitikere godtar at disse barnas behov blir ignorert.
– Skal vi sitte og se på at andre land, som lenge har ivaretatt slike barns behov gjennom differensiert undervisning, stikker av med vår fremtidige hjernekraft?, spør hun og fortsetter:
– Dette dreier seg verken om elitetenkning eller ambisiøse foreldre med store forventningskrav til sine barn, men om familier fra alle samfunnslag og foreldre som bekymrer seg for barnas fremtid. Dette fordi mange av dem mister lærelysten og den kreative gnisten i møtet med skolen, slår Hagenes fast.
Hun understreker at det imidlertid ofte går veldig bra med barna senere i livet, men at noen dessverre blir "tapere" i skolesystemet.
Les også: Slik foregår barnets utvikling
Positiv utvikling
Hagenes forklarer at det likevel har skjedd mye positivt de siste årene. I 2016 kom det blant annet en NOU-rapport (Norges Offentlige Utvalg) på tematikken.
Det har også blitt laget kompetansepakker til veiledning for skolene.
– Mange kommuner har utgitt veiledere for lærere, og det er også et par lærere som jobber spesifikt med veiledning til andre lærere på dette feltet. Kunnskapen hos foreldre har også blitt bedre med årene, forteller sosiologen.
Hagenes er også med i landets eneste forskergruppe på barn og unge med stort læringspotensial ved NLA lærerhøgskolen.
Pedagoger ønsker mer kompetanse
Sammen med en kollega har hun over to år fulgt lærerstudenter gjennom et forskningsprosjekt der de har undersøkt lærerstudenters kunnskaper om og holdninger til elever med stort læringspotensial.
– Resultatet vi kom frem til er at unge lærerstudenter i utgangspunktet viser en positiv holdning til ulike barns behov, men samtidig viste de gjennom våre tester at de ikke hadde tilstrekkelig kunnskaper til å identifisere disse barna, forteller Hagenes.
Hun understreker likevel at foreldrenettverket Lykkelige barn møter mange dyktige pedagoger i skole og barnehage som ser barna.
– Disse ønsker imidlertid mer kompetanse og ressurser til å møte evnerike barns behov i en travel arbeidsdag med mange ulike krav, sier hun og legger til:
– Vi skulle også ønske at hjelpeapparat som PPT og BUP, helsestasjoner og andre institusjoner som møter små og store barn, viste mer interesse for å tilegne seg kunnskap om barn med stort læringspotensial.
Les også(+): Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
20 kjennetegn
Er du en av dem som har tenkt på om ditt barn kan være et barn med evner over gjennomsnittet?
Det er ikke alltid like lett å vite eller slå fast om man har med et spesielt velutviklet intellekt å gjøre.
For å gjøre denne vurderingen enklere har en gruppe foreldre med høyt begavede barn satt opp en liste med 20 kjennetegn som går igjen (gjelder i hovedsak for småbarn).
OBS! Egenskapene er individuelt fordelt, de aller færreste vil kjenne igjen alle kriteriene hos sine barn:
1. Bevisst og årvåken gjennom barndommen
2. Oppmerksom på mange fenomener
3. Høyt aktivitetsnivå
4. Lite søvnbehov
5. Ekstremt nysgjerrig
6. God hukommelse
7. Tidlig og velutviklet ordforråd
8. Lærer hurtig
9. Kan tenke og resonnere abstrakt
10. Følsom og empatisk
11. Perfeksjonistisk
12. Leker med puslespill, tall og labyrinter forut for sin alder
13. Ser løsninger andre ikke ser
14. Stor allmennkunnskap
15. Velutviklet humoristisk sans
16. Forstår ironi
17. Mange interesser
18. Kreativ og fantasirik
19. Intens og sta
20. Evne til å konsentrere seg over lang tid
Kilde: Boken "Talent i skolen: Identifisering, undervisning og utvikling."
Denne saken ble første gang publisert 16/09 2012, og sist oppdatert 03/09 2021.
