Velkommen til verden, Armando!

Navn finnes i en rekke språkdrakter, og mange av navnene som er populære her i landet er også i bruk i mange andre land.

Ofte er det ikke ved første øyekast så lett å se at navnene har samme opprinnelse, men det er slett ikke umulig at oldefars litt kjedelige navn finnes i langt mer eksotiske versjoner.

Det kan derfor være en god idé å også studere de utenlandske variantene av favorittnavnet når man er på navnejakt.

Hentet navn fra utlandet

- Vi har fått mange navn til Norge med kristendommen og fra tysk, engelsk og andre språk tidligere. Ganske mange av disse navnene har føyd seg inn i språket i hvert land, også hos oss, sier navneforsker Ivar Utne.

Maria og Johannes er de mest brukte navnene i land der kristendommen er utbredt.

- Dette er navn som er ulike fra språk til språk, og de er til og med forskjellige i de ulike biblene. Maria heter for eksempel Mary på engelsk og Marija på russisk, sier han.

Blir til mange navn

Marte Ihlebæk har mastergrad i navnegranskning. Hun kan bekrefte at Bibelen har hatt stor betydning når det gjelder å få spredt navn.

- Den største sprederen av navn til ulike språk er Bibelen. Etter hvert som den er blitt oversatt til ulike språk, har også folk begynt å benytte de bibelske navnene, sier Ihlebæk.

Johannes er et fascinerende eksempel, mener hun.

Navnet er opprinnelig det hebraiske Jochanan eller det greske Ioánnes.

- I Norge har det vært tradisjon å forkorte lange navn, så her tok vi på 1000-tallet i bruk kortformen Jon, men etter hvert ble også formen Johannes tatt i bruk. Vi tok også i bruk kortformene Jo og Johan som varianter av dette navnet, sier hun.

Tyskerne bruker endingen

I Tyskland var tradisjonen annerledes.

Der var det vanlig å ta siste del av et lengre navn som kortform. For eksempel ble Nikolaus til Nils i Norge, mens det ble til Klaus i Tyskland.

- Siden har vi fått den tyske formen i tillegg. Dette gjelder også navnet Johannes, der tyskerne laget formen Hans, som vi i ettertid har lånt. Andre former og kortformer av Johannes, som blir brukt i Norge, er Johs, Jens, Jan, Jonny, Ivan og Jack. Når det brukes så mange former av samme navn i ett land, viser det hvor viktig noen av navnene i Bibelen har vært, sier Ihlebæk.

I tillegg kom kvinnevarianter som Johanna, Hanne og Janne.

Gjør navnet til sitt eget

Navnet til den kristne helgenen Helene har også spredt seg til mange land.

- Men språkene har fikset på navnet og gjort det til sitt eget. I Norge har det blitt Eli og Ellen og på russisk Jelena, sier navneforsker Ivar Utne.

Han legger til at det likevel ikke er alle navn som finnes i mange land som kommer fra den store verden.

For eksempel stammer navnet Ragnvald fra de skandinaviske landene, og vikingene tok det med seg når de slo seg ned i andre land.

- Engelskmennene gjorde Ragnvald om til Ronald og begynte å bruke det i sitt språk, sier han.

Enklere å uttale

Alle navn sprer seg imidlertid ikke på denne måten.

- En variant av et kjent navn blir sjelden lånt inn fra andre språk dersom navnet er vanskelig å uttale på eget språk. Derfor er det noen av variantene som spres lettere, sier hun.

Og navnene spres gjerne når andre impulser også sprer seg, ved at man driver handel med andre land eller gjennom kanaler som Bibelen.

Finn flere varianter

- Nå sprer navn seg raskere fordi vi lever i en helt annen verden med kontakt på kryss og tvers av alle nasjonaliteter, religioner og kulturer. Blir noe skrevet om eller snakket om vet hele verden det ganske raskt, sier Ihlebæk.

Vi har tilgang til hele verden fra vår egen stue, og kan søke opp utenlandske versjoner av navn vi syns er trauste.

- På den måten kan man finne andre varianter av oldeforeldrenavn dersom man ønsker å kalle opp den lille, men syns oldefar og oldemor har litt kjedelige navn, sier hun.

Les også:

Menn og kvinner liker forskjellige navn

Seks tegn på at du bør velge et annet navn til barnet

Her er navnene som får oss til å le