Velger navn fra tv-serier

I USA er det vanlig å hente inspirasjon til navn fra kjendisverdenen, men er i landet har vi tradisjoner for å være litt mer forsiktig med å velge spesielle navn.

- Likevel er det tydelig å se at media er med på å gi navnetrendene drahjelp, sier navneforsker og forfatter Ivar Utne

Flere av TV-seriene vi har sett de siste årene, har antageligvis gitt inspirasjon til vordne foreldre. Om ikke navnene har krøpet seg helt til topps på trendlistene, har de økt i bruk eller de har holdt seg mer stabilt populære enn de trolig ellers ville gjort.

God drahjelp

Navnene Julius fra serien Lilyhammer og Adriana fra Sorpanos er eksempler på navn som nok har fått drahjelp av TV-skjermen.

- I 2002 ble det født ni barn som fikk navnet Adriana og i 2011 ble det født 23, og Julius ble brukt til 10 barn født i 2002 og 22 barn i 2011. Dette er en ganske liten vekst, og den trenger ikke å komme fra TV-serier. Begge eksemplene er navn som foreldre i vår tid liker, sier Utne.

Enda mer vanlig er det nok at de utenlandske navnene ligger flatt etter at vi har hørt dem i TV-serier. Naomi og Rose fra Lost, Anthony fra Sopranos, Rachel fra Mad Men og Torgeir fra Lilyhammer har alle navn som ikke har endret seg i popularitet de siste årene. Rachel brukes også i versjonen Rakel,og er jo for øvrig et navn som kan ha fått noe drahjelp av TV-serien Friends som gikk på norsk TV fra midten av 90-tallet til 2004.

Fra TV-serier

Ser man på den norske TV-serien Hotel Cæsar finner man flere slike eksempler. Jens August, Georg, Albert og Juni har alle navn som fenger ferske foreldre.

- Det er nok ikke tilfeldig at forfatterne velger de navnene de gjør. Dette er alle navn som passer i vår tid, så da TV-serien kom på slutten av 90-tallet var forfatterne litt i forkant av navnetrendene, sier Ivar Utne.

Lett å like

At navnene samtidig har gamle tradisjoner i Norge, gjør dem lettere for folk å like og bli vant til.

- Navnene August og Georg er dessuten navn som er blitt sett på som litt fine. Før i tiden fant man dem gjerne i bruk i flere generasjoner i borgerskapet, sier Utne.

Dette er navn som ifølge navneforskeren uansett ville vært på vei tilbake, men kanskje ville ikke dette skjedd like raskt uten hjelp av TV.

Unaturlig navnevalg

Et navn fra Hotel Cæsar som derimot ikke har fått noe oppsving, er Loke. I tillegg til å være en karakter i den populære serien, er Loke også selve ugagnskråka i norrøn mytologi.

- Han var ondskapsfull og lur og gjorde mye ugagn mot gudene. For foreldre som har kjennskap til norrøn mytologi, vil det derfor virke litt merkelig å gi sønnen sin navnet Loke, sier navneforsker og professor i Nordisk Språkvitenskap Gulbrand Alhaug.

I Norge er det relativt få som har dette navnet, men i Sverige har derimot Loke vært et populært navn de siste årene.

- Over 2000 har navnet, og i dag ligger det så høyt som på 68. plass i Sverige. Selv om Hotel Cæsar også har vært vist der, er nok neppe populariteten i Sverige et utslag av TV-serien. Den ble nemlig tidlig stoppet på grunn av manglende suksess, sier Alhaug.

Noen navn må modnes

- Ofte vil de nye trendnavnene, som hentes fra TV-serier, være ganske tradisjonelle navn, men det finnes også unntak. Ronja og Birk fikk begge en oppsving etter at filmen om Ronja Røverdatter kom, men her tok det litt lenger tid. Det kan virke som folk trengte litt tid til å vende seg til de nye navnene, sier Utne.

Blant de mange som etter hvert lot seg inspirere av røverdatteren, er det nok likevel ikke så mange som vet hvor Astrid Lindgren hentet sin inspirasjon til navnet fra.

- Med sin fantasi tok hun utgangspunkt i det samiske innsjønavnet Juronjaure som ligger på svensk side av grensa like ved Junkerdalen i Norge. Midt i dette innsjønavnet tok hun ut Ronja, forteller Alhaug.

Sommeridyll ga navnemote

Flere svenske serier har lagt føring for navnetrendene. Etter at serien om "Vi på Saltkråkan" rullet over skjermen på 60-tallet dukket det også opp en del jentebabyer med navnet Malin på Østlandet der man hadde svensk TV, og enda flere kom det med reprisene i hele landet på 80-tallet.

- Dette var et navn som så å si ikke hadde vært brukt i Norge før dette, sier Utne.

Navnet Pippi hadde derimot litt verre for å feste seg her i landet. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det bare sju jenter som heter Pippi, så dette blir kanskje litt for spesielt for norske foreldre.

Ikke for folkelig

Er navnet for folkelig, vil det imidlertid også ofte ha vanskelig for å slå an. Også i TV-verden. Vi vil gjerne føle et historisk pust når vi hører navnet. Det skal være litt eksklusivt og gjerne litt fint - ja, slik navnene på oldefar og tippoldefars tid oppleves.

- Det er slike navn som passer i tiden, men så er det også noen navn som ikke slår an på nytt. Vi har for eksempel navnet Olga, som lå på topp sammen med Jenny på slutten av 1800-tallet. Jenny har begynt å komme tilbake, men Olga er det få som bruker. Kanskje har det med klangen å gjøre. Nybakte foreldre i dag vil gjerne ha et navn som klinger lett og lyst, sier Utne.

Storm rundt navnevalg

Og selv om det altså ikke har vært veldig vanlig blant norske foreldre å hente inspirasjon utelukkende fra TV-serier, finnes det eksempler på navn som neppe hadde fått noen oppsving uten TV.

- Navnet Storm ble for eksempel godkjent først etter noen klagerunder i en navnesak på slutten av 90-tallet. Det ble sett på som et etternavn, men det var før blånissene til NRK og Storm i Hotell Cæsar dukket opp, forteller Utne.

Han tror noe av grunnen til at folk raskt trykket dette navnet til hjertet, var at det assosieres med vær, vind og natur.

Barnenavn til babyen

Det er heller ikke tilfeldig hvilke karakterer vi vil kalle opp barna etter.

Skurkens navn virker ikke veldig attraktivt. Da lyder navnet til en heltinne eller helt langt bedre.

- Det er nok også ofte lettere å velge navn etter et barn enn en voksen. Eksempler er Linus og Emil, som begge er navn som fikk en oppsving etter at vi hørte dem på barne-TV, sier Utne.

Kulturelle navn

Han legger til at det også finnes mange eksempler på navn som blir populære fordi de dukker opp i persongallerier i kjente bøker. Både Utne og Alhaug tror det ofte blir regnet som finere å ta et navn fra skjønnlitteraturen enn fra TV-skjermen.

- Det har nok på en måte vært mer akseptert å hente inspirasjon fra litteraturen. Det høres kanskje mer kulturelt ut at man kaller opp barnet sitt etter Kristin i Kristin Lavransdatter enn en av karakterene i en TV-serie, sier Utne.

Litterære navn fikk oppsving

Ifølge Alhaug fikk likevel ikke navnet Kristin noen oppsving med en gang trebindsverket kom ut i 1920-22.

- Derimot gikk navnet rett oppover etter at dette verket ble utgitt i Den norske bokklubben på begynnelsen av 60-tallet. Omtrent 75 prosent av medlemmene i denne bokklubben var kvinner, og dette tyder på at det særlig var mødrene som likte navnet Kristin. På 70-tallet var Kristin, inkludert variantene Christin og Cristin, det mest vanlige jentenavnet i Norge. Da er også Kristin som andre fornavn medregnet, som for eksempel i Ann Kristin, sier Alhaug.

Les også:

Her er de nye sossenavnene

Disse navnene vil ingen ha

De mest populære navnene

10 måter å velge navn til babyen på

Denne saken ble første gang publisert 26/10 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.