Norrøne navn
Derfor velger mange norrøne navn
Norrøne navn ble til rundt 700-1400-tallet og ble oftest satt sammen av to deler. De hadde hver sin betydning, ifølge navneforsker Ivar Utne.
– Norrøne navn ble til i Norge, Island, Færøyene og noen britiske øyer i tiden 700–1400, der språket også ble kalt norrønt eller vestnordisk.
– De samme navnene ble stort sett brukt i resten av Skandinavia også, der språket ble kalt østnordisk, forteller navneforsker Ivar Utne til Klikk.no.
Slike navn var Helga, Guðrún (Gudrun), Einarr (Einar) og Óláfr (Olav).
– Dette er navn som forandret seg til mange forskjellige dialektformer etter rundt 1400. De fire navnene ovenfor ble blant annet til Hege, Guro, Ener og Ola, sier Utne.
Moderniserte skrivemåter
Fra sent på 1800-tallet til rundt 1970-årene kom de gamle navnene fra mellomalderen i bruk igjen med skrivemåter som var litt moderniserte.
– Mange av dialektformene har også blitt mye brukt på 1900-tallet og senere, samtidig med de moderniserte formene, opplyser Utne.
Moderniserte norrøne jentenavn: Borghild, Astrid, Gudrun, Aslaug, Gerd, Bjørg, Sigrid, Solveig, Ragnhild, Gunhild, Helga, Ingebjørg, Torbjørg, Åshild og Liv.
Moderniserte norrøne guttenavn: Olav, Sigurd, Hallvard, Håkon, Harald, Einar, Sverre, Erling, Birger, Arne, Leif, Rolf, Knut, Kåre, Tor, Svein, Bjørn, Helge, Gunnar, Odd, Geir, Trond, Kjetil og Frode.
Nedenfor er en tabell som er utarbeidet av Utne. De viser norrøne navn, noen få dialektformer for hvert navn, moderne former, og hva navnene betyr.
| Norrønt jentenavn | dialektformer | Moderne | Betydninger |
| Arnlaug | Annlaug, Allaug | Arnlaug | ørn + love |
| Guðfríðr | Guri | Gudfrid | gud + vakker |
| Guðrún | Guro, Goro | Gudrun | gud + hemmelig |
| Helga | Hege, Helje, Helge | Helga | hellig |
| Ingibjǫrg | Embjør, Imbjør, Ingebjør | Ingebjørg | guden frøy + berging |
| Ragnfríðr | Randi | Ragnfrid | en som styrer + vakker |
| Sigfriðr , Sigriðr | Siri | Sigrid | seier + vakker |
| Sǫlveig | Solla, Sølvi | Solveig | hus/sal + styrke eller strid |
| Þórhildr, Þórhilda | Toril, Toilde, Tørla | Torhild | guden tor + strid |
| Norrønt guttenavn | Dialektformer | Moderne | Betydninger |
| Arni, Árni | Ådne, Åne | Arne | ørn |
| Arnfinnr | Anfinn, Annfinn | Arnfinn | ørn + same |
| Einarr | Ener, Einer, Eina | Einar | en (alene) + kriger |
| Eyvindr [ey uttalt øy] | Even | Eyvind, Øyvind | lykke, gåve + venn |
| Hallvarðr | Halvor | Hallvard | stein, helle + vakt |
| Hákon | Håkå, Håka, Hauko | Håkon | høy + slekt/slektning |
| Ketill | Kjel(l) | Kjetil, Ketil | kjele, hjelm |
| Óláfr [f-en uttalt v] | Ola (Ole) | Olaf, Olav | forfar + etterkommer |
| Sigruðr | Sjur | Sigurd | seier + vakt |
Les også: Dette er de ni mest brukte jente- og guttenavnene i Norge
Typisk for norrøne navn
– I mellomalderen og før ble de norrøne navnene oftest satt sammen av to deler. De var ment som dobbeltnavn, der betydningen var uavhengig av den andre delen i navnet, sier Utne.
– Sistedelene var oftest fordelt på kjønn. Navnene er hentet fra det som var viktig i livet for folk i mellomalderen. Det er mye om hær, våpen, strid og beskyttelse, særlig for guttene. Det dreide seg ellers blant annet om hjem og familie, sier han.
Hvorfor velger vi norrøne navn?
Det er mange som velger norrøne navn i dag, eller en moderne vri av dem. Det er vanlig at navn som ble brukt for 100 år siden, kommer tilbake.
– Det er fordi foreldre liker dem, og fordi de ikke lenger blir forbundet med voksne og gamle folk.
– Blant gamle kjente norrøne (nordiske) navn har vi noen år sett Ingrid, Solveig, Astrid, Håkon, Olav, Sigurd, Gustav, Erik, Eirik, Einar og Amund inne blant de hundre vanligste for hvert kjønn.
– Vi ser at mye brukte dialektformer av norrøne navn har blitt noe brukt på nytt, slik som Even, Torje, Torjus, Ola, Liv, Siri, sier Utne.
En annen årsak kan være at man ønsker å bevare norske navn.
– Flere ønsker å velge norske navn istedenfor utenlandske motenavn som har vært vanlig siden rundt 1970-tallet, sier Utne.
