Internasjonalt navnevalg
Her er navnene som funker i utlandet
"Hello, I'm Bård", får en helt annen betydning når man sier det på engelsk. Hvor viktig er det egentlig at et navn også fungerer i utlandet?
Vi reiser stadig mer til utlandet, og selv om det virker fjernt i dag blir også babyen din en dag ungdom og voksen. Kanskje ønsker han eller hun å studere eller jobbe i utlandet, og da kan det jo være fint å ha et navn som også medstudenter og kollegaer klarer å uttale.
Egne erfaringer
- Langt fra alle foreldre tenker på dette. Det er nok kanskje helst de som har deler av sin familie i utlandet som ønsker å gi barnet et navn som fungerer internasjonalt, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen. Andre som gjerne tar med utenlandsk uttale i beregningen, kan være nybakte foreldre som selv har erfaring med at egne navn er vanskelig å få uttalt eller skrevet riktig i utlandet.
Praktisk valg
Og selv om det kanskje er mer vanlig å tenke slik i dag enn for noen år siden, er det ikke egentlig noe nytt.
- Nordmenn som flyttet til USA for over hundre år siden, opplevde nok at mange av de norske navnene var upraktiske. Dels skiftet de navn i daglig bruk, og til barna valgte de etter hvert også navn som passet bedre i USA. Betsy, Tom og Kris var nok blant navn som gikk bedre enn Borghild, Kjetil og Tjøstolv, sier Utne.
Annen betydning
Navneforslag til deg som vil velge navn som egner seg i utlandet:
Men en ting er at et navn er vanskelig å si for utlendinger, en annen er at et heilnorsk navn kan ha en helt annen betydning når man sier det i utlandet. Slike navn vil heller ikke være like attraktive for de mer internasjonale foreldrene.
- I praksis tror jeg neppe dette er noe problem. Folk holder som oftest navn og ord fra hverandre. Odd, Randi og Gun er imidlertid eksempler på navn som kanskje ikke lyder like bra på engelsk, sier navneforsker Ivar Utne.
- Et annet eksempel er Bård. Presenterer man seg for eksempel i et selskap med "I am Bård", vil det på engelsk høres ut som man sier at man kjeder seg, sier Alhaug.
Utenlandsk påvirkning
- At dagens foreldre er mer internasjonalt orientert enn for eksempel de på 1950-tallet gir utslag på navnestatistikken. Av de 20 mest vanlige guttenavnene mellom 1950 og 1955, kan bare to klassifiseres som utenlandske - Jan og John, sier professor i nordisk språkvitenskap og forfatter av navneleksikonet "10.001 navn" Gulbrand Alhaug. Av topp 20-navnene for 2010 hadde derimot alle utenlandsk opphav.
- Også navnet Magnus som kong Håkon Håkonsson ga til sønnen sin. Håkon Håkonsson var nemlig en stor beundrer av Karl den store, som på latin heter Carolus Magnus. Dette navnet som de fleste ser på som et rotekte, norsk navn, har altså også latinsk opphav forteller Alhaug.
Dropp norske bokstaver
Men hvordan velger man så et navn som egner seg utenfor landets grenser?
Det første du bør gjøre er å unngå de særnorske bokstavene Æ, Ø og Å.
- Vi har de siste årene konstatert en klar tendens til at navn med disse bokstavene går tilbake. Dette er på en måte parallelt med at det kongelige navnet Märtha aldri ble noen suksess i Norge, sier Alhaug. Årsaken var trolig den u-norske bokstaven Ä i kronprinsesse Märthas navn.
- Derimot fikk navnene til barna hennes Astrid, Ragnhild og Harald en stor oppsving på 1930-tallet, og dette var sikkert på grunn av disse kongelige navnene, sier han.
Bibelske navn
Samtidig som du kan styre unna de norske bokstavene, finnes det også enkelte grupper med navn du kan konsentrere deg mer om enn andre. Navn som gjerne finnes i en eller annen form i de fleste vestlige land.
- Bibelske navn er eksempler på navn som vil fungere både Norge og utlandet. Man kan også velge klassiske greske eller latinske navn som Nathalie og Adrian eller tyske eller engelske navn som Ida og Olivia, sier Ivar Utne.
Les også:
Har du øst- eller vestkantnavn
10 kriterier for å velge riktig navn
Denne saken ble første gang publisert 06/01 2012, og sist oppdatert 24/06 2017.