Hvem velger barnets navn?

Det er gjerne følelser knyttet til et navn, og når mange ønsker å uttale seg om navnevalget blir følelsene desto flere. Favorittnavnet til pappa slaktes av bestemor, og bestefar kommer med forslag som verken storebror eller mamma kan leve med. Så hvem er det egentlig som velger navnet til babyen til syvende og sist?

Klart svar

Professor i nordisk språkvitenskap og forfatter av navneleksikonet "10.001 navn" Gulbrand Alhaug forteller at han, sammen med en kollega fra Helsingfors, har skrevet en artikkel om hvem som bestemmer barnenavnet. Fordi denne artikkelen utgis i en bok som kommer i løpet av året, kan han ikke røpe hva de kom frem til.

- Det jeg kan si er at vi fikk svært tydelige resultat om kjønnsrollene ved navngiving, sier Alhaug.

Saksbehandleren bestemmer

- Det er nok helst mor og far som bestemmer navnet, men noen ganger må de nok ta hensyn til besteforeldre og søsken som misliker et navneforslag, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen. Og selv om han ikke kan vise til noen undersøkelse på dette området, tror han at det ofte er mor som får siste ordet.

- Det er gjerne hun som gjør det meste av forarbeidet, og det er vel ikke uvanlig at saksbehandlerne får mye innflytelse, sier Utne.

Ringer og skriver mail

- Når jeg sier at mor gjør forarbeidet, er det fordi det stort sett er mødre som ringer eller skriver e-brev til meg om navnevalg, sier Utne. Han forteller at e-brev som kommer med et mannsnavn i avsender-feltet, ofte er undertegnet av mor som da bruker hans eller felles konto. Når begge skriver under, kommer ofte påfølgende mail fra bare mor.

- Jeg får flere e-poster i uken, som jeg bygger dette inntrykket på, men jeg har ikke gjort noen slags systematisk telling. Også i nettprater om navn er det ofte mor som skriver om dette, men det henger vel også sammen med at det skjer på forum der flest kvinner opptrer, sier Utne.

Starter tidlig

Ofte starter navnejakten flere måneder før babyen kommer, og det er gjerne mor som begynner først.

- Det mor gjør når hun skal finne navn, er å drive med nettprat, skrive e-brev og ringe til folk hun tror vet noe om navnevalg. Altså mye spørring. I tillegg søker hun i navnelister og navneforslag på nettet, sier Utne. Han tror navnebøkene gjerne studeres av begge foreldrene sammen, men har inntrykk av at trykte navnebøker ikke brukes så mye lenger. Muligens fordi de ikke innholder nye og uvanlige navn.

- Hva fedre gjør vet jeg lite om, men de bruker nok navnebøker, navnelister og snakker med jevnaldrende de også, sier Utne.

Lytter til tilbakemeldinger

Når mamma så har funnet frem til favorittnavnene sine, tror Utne tilbakemeldinger fra andre ofte har vært utløsende for hvilke navn som er mest aktuelle.

- Navnejakten er sosial og sjelden noe de gjør i ensomhet, sier Utne. Han mener letingen etter det rette navnet gir en god mulighet for å snakke om barnet man er stolt av. Den vordne mammaen lufter navn blant venner, venninner og folk i nettdebatter som de har litt tillit til.

- Men når alt kommer til alt, har jeg inntrykk av at det er hva samboeren eller mannen mener som teller aller mest. De har gjerne funnet frem til et utvalg sammen allerede, og i noen familier kommer flere med forslag. Tilsammen blir dette en forslagsliste som de tar de utstemming - det vil si forkaster navn ikke alle vil godta, sier Utne.

Samme generasjon

For selv om foreldrene er uenige i navnevalget i utgangspunktet, blir de stort sett enige til slutt. Dette skyldes ifølge Ivar Utne mest at de tilhører samme generasjon og derfor har noenlunde samme smak.

"Derimot kan det bli vanskeligere dersom besteforeldregenerasjonen vil ha et ord med i laget. Noen besteforeldre misliker lite kjente, utenlandske navn. Kanskje besteforeldrene heller vil ha litt mer gangbare navn fra en generasjon siden, men akkurat det vil neppe foreldrene", skriver Utne i boka "Hva er et navn?"

Navn med besøkelsestid

En viktig årsak til at det er lite sannsynlig at foreldrene velger et av besteforeldrenes "mer gangbare" navn, er at dette er navn de forbinder med sine jevnaldrende. Mange navn har rett og slett sin besøkelsestid og tilhører kun én generasjon.

"Etter hvert som årene går, blir de navn mest for tenåringer, så for 20-åringer, snart er det navn på foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og navn for gamle folk", skriver Utne i "Hva er et navn?".

TV-navn

- Besteforeldre foretrekker ofte navn som de selv ville valgt til sine barn eller navn som er oppkalling. Søsken velger nok minst like moderne som foreldrene, og kanskje enda mer fra mediene, sier Utne. Når det gjelder søskens forslag til navn, antyder også Alhaug at det påvirkes en del av mediene.

- Eldre søsken foreslår nok gjerne navn på den nyankomne. De velger da ofte navn som de kjenner fra barneprogram i radio og TV som for eksempel Emil, Malin og Aurora, sier Alhaug. Også navn fra filmer og musikkverden kan være aktuelle navn når søsken skal komme med forslag.

Gamle navn

Hver generasjon har altså sin oppfatning av hva som er vakkert, og da kan det være vanskelig å bli enige. Som oftest ender mor og far opp med noen navn de begge har sansen for, men leter dere godt finner dere kanskje navn som også besteforeldrene liker.

- Skal man bli enige om et navn, er det gjerne enklest å bli enige om gamle tradisjonsnavn fra 1800-tallet og før. Dette kan være navn som har vært i bruk i familien før, slik at det også blir oppkalling, sier Ivar Utne.

Les også:

Se Norges særeste navn

Slik lager du et nytt fornavn

10 måter å velge navn til babyen

Så mye betyr barnetrygden

Dette må du vite om svangerskapskontroll

Denne saken ble første gang publisert 03/01 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.