Her er dobbeltnavnene unge foreldre velger

Bruken av dobbeltnavn har lenge har vært dalende, men nå ser den ut til å flate ut.

Trolig er det de unge foreldrene som i størst grad henter dobbeltnavnene frem fra glemselen.

- Som alle andre trender, begynner nok også denne hos unge foreldre. Vi ser at det de siste fem årene har blitt vanligere å velge flere navn til barna, og vi kan derfor regne med at det er de unge som fører an. Det er neppe de eldre som plutselig har lagt om, sier Ivar Utne, navneforsker ved Universitetet i Bergen.

Dette betyr at en trend som har falt de siste femti årene, nå kan ha stoppet opp eller snudd.

Her er de trendy oldeforeldrenavnene.

Trendy på 40-tallet

- I 2012 fikk omkring 24 prosent av barna flere fornavn, og i 2004 var det litt sjeldnere med rundt 23 prosent. Rundt år 2000 var det som nå, og før det igjen var tallet noe høyere, sier han.

Går vi lengre tilbake var imidlertid dobbeltnavn like vanlig som enkeltnavn.

På 1940 tallet fikk halvparten av de nyfødte flere navn.

- Forskjellen de siste ti årene har altså vært små når vi ser på gutter og jenter samlet. Derimot ser vi at det var en til to prosent flere jenter enn gutter som fikk slike navn rundt år 2000, og de siste tre årene har det vært en tydelig økning blant jenter. De femti siste årene før dette, har det imidlertid vært vanligere med dobbeltnavn for gutter enn jenter, sier Utne.

Ut fra dette kan man anta at det er de yngste foreldrene som foretrekker doble jentenavn.

Ønsket seg selv dobbeltnavn

Karoline Raflund (21) er en av dem som velger dobbeltnavn til sitt barn.

I januar 2014 blir hun mamma til en liten gutt, og hun bestemte seg tidlig for å gi babyen et dobbeltnavn.

- Jeg har alltid likt dobbeltnavn og har også ønsket meg det selv. Jeg har derfor alltid vært bevisst på at når jeg engang får barn skal jeg gi ham eller henne et dobbeltnavn, sier hun.

Valget falt på navnet Emilian Nathaniel.

To fine navn

- Jeg har alltid syns at Emilian er et fint navn, så jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville kalle barnet mitt det hvis jeg fikk en sønn en gang, sier hun.

Den første delen av navnet var derfor bestemt allerede da hun ble gravid, men så oppdaget hun navnet Nathaniel og falt pladask for dette navnet også.

- Jeg valgte derfor å sette de to navnene jeg syns er finest sammen, og da ble det Emilian Nathaniel. Jeg er veldig fornøyd med navnevalget og tror den lille gutten vår vil kle navnet, sier hun.

Ønsker et spesielt navn

Det var også viktig for Karoline at barnet skulle få et litt eksklusivt navn.

- Jeg vil at han skal ha et navn som ikke alle andre har, og da jeg søkte opp Emilian Nathaniel så jeg at det var under fire eller ingen personer i Norge som heter dette, sier hun.

Det aller viktigste var likevel å finne et navn hun virkelig likte.

- Du skal jo si navnet i mange, mange år så dette har mye å si. Heldigvis er barnefaren enig i navnet og syns det er kjempefint, sier hun.

Alene om dobbeltnavn

Karoline tror det stemmer at det i dag er vanligere blant yngre enn eldre mødre å velge dobbeltnavn.

I hennes omgangskrets har det imidlertid så langt ikke vært tilfellet.

- Jeg har flere venninner med barn og som venter barn, men ingen av dem har valgt å gi barnet flere navn. Jeg tror ikke en gang at de vurderte det, så i min vennekrets er jeg alene om å ha valgt dobbeltnavn, sier hun.

Spennende kombinasjoner

Emilian Nathaniel vil nok av mange bli sett på som en ny og spennende navnekombinasjon, og ifølge Utne er det nok de unge mødrene og fedrene som tenker mest nytt.

- Mest sannsynlig er de unge foreldrene først ute med å bruke de nyeste navneskikkene. Det kan være mer klang enn før, og de bruker navn fra middelhavslandene, lite kjente engelske navn samt gamle tradisjonsnavn fra Norge. De velger også gjerne uvanlige jentenavn med -ine-endelse, sier Utne

Mye klang finner man i navn med konsonantene l, m og n og når to vokaler står inntil hverandre, slik som i navn som Linnea, Leah, Liam og Leander.

Klangfulle navn fra utlandet

- Nytt er det altså også at ganske uvanlige navn blir hentet inn fra engelsk og middelhavslandene. Flere bruker Nellie, Olivia og Oliver fra England og Matteo fra Spania og Italia, sier navneforskeren.

Ofte velger foreldrene to relativt like og klangfulle navn.

- Eksempler på dobbeltnavn med mye klang, som er hentet fra omtalte fødsler og bursdagshilsner til små barn i norske aviser og menighetsblader, er Emil Olai, Liam Nikolai, Elias Nikolai, Tirill Mariell, Eline Mariel og Linde Maria, sier Utne.

Bruker bokstavrim

En del foreldre velger også å kombinere et navn som er godt kjent i Norge med et ganske nytt engelsk, eller de velger to engelske navn.

Da får man for eksempel Lilly Helen, Emely Margrethe, Olav Charles, Charlie Alexander, Leoni Lykke, Petra Olivia og Molly Melizza.

- Også navn med gammel tradisjon i Norge blir hentet frem igjen, slik som Samuel Johan, Johannes Leander, Ariel Otelia Dårit og Una Eline, sier Utne.

I tillegg er det en del foreldre som setter sammen nye navn med -ine-endelse slik som Iris Augustina og Tomine Lykke.

- Noen foreldre ser også ut til å ha tenkt seg bokstavrim, altså at begge navn har samme forbokstav slik som i Mina Maria og Mie-Marie, legger han til.

Eldre velger mer tradisjonelt

- De fleste av de nye dobbeltnavnene har minst et enkeltnavn som har blitt tatt i bruk de siste fem til ti årene. Resten av navnene er også fra ganske ny mote. Når vi ser disse navnene i doble navn, skaper det imidlertid et helt annet inntrykk enn Rino André og Tuva Johanne, som var mer nye for ti til tjue år siden, sier Utne.

Navnene blir også ganske annerledes enn Ida Marie, Ida Kristine, Ole Martin og Kim André, som var vanlige rundt tusenårsskiftet.

- Det er nok heller eldre enn yngre foreldre som holder på disse navnene nå, sier han.

Han forteller at det er det helt uvante som er oppsiktsvekkende med doble navn på dagens nyfødte.

Det er uvanlig å se samme dobbeltnavn for flere, og kombinasjonene som var vanligst i 2012 er nesten ikke å se.

Korte navn med bindestrek

Når det gjelder dobbeltnavn, har det alltid vært vanlig at det andre navnet har vært lengre enn det første. Det vil si at det har flere stavelser, slik som i Emma Sofie og Ole Kristian.

- Midt på 1900-tallet var dobbeltnavnene ganske korte, slik som Anne-Lise og Jan-Erik. Etter det ble de gradvis lengre, og siden før tusenårsskiftet har det vært vanlig at doble fornavn har vært ganske lange, sier Utne.

Med de korte navnene var det vanlig å bruke bindestrek for å vise at begge navn skulle brukes til daglig.

Dette passer imidlertid dårligere når dobbeltnavnene som velges i dag.

- Både fordi navnene er lange, og fordi de har en rytme som det passer dårlig å rope ut. Heller ikke forholdsvis korte navn som Emil Olai og Lilly Helen uten bindestrek kan være ment som daglignavn. I alle fall neppe muntlig, sier Utne.

Flest bindestreker på 80-tallet

Likevel er det foreldre som velger å bruke bindestrek også i dag, og Utne tror grunnen er den samme på midten av forrige århundre.

De ønsker rett og slett å markere og sørge for at begge de flotte navnene blir brukt mest mulig.

I alle fall skriftlig.

- Det er omtrent en prosent som får navn med bindestrek nå, og dette er likt for begge kjønn. På det meste var det oppe i 4,1 prosent for gutter og 3,2 prosent for jenter. Dette var i 1983, forteller Utne.

Les også:

Disse navnene kan du ha i 100 år

Dette kaller kjendisene barna sine

Disse navnene vil ingen ha

Denne saken ble første gang publisert 17/12 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.