«Åse» og «Bjørg» blir superhot i 2040

Helt ærlig, hva synes du egentlig om navnet Åse, som Jenny Skavlan (29) og Thomas Gullestad (35) valgte til datteren sin?

Tenker du at det er annerledes, klassisk og spennende? Da er du trolig i tjueårene eller yngre.

Tenker du at det er litt «tantete», omtrent i samme gate som Bjørg og Gudrun? Da har du mest sannsynlig fylt 30 år eller mer.

- Gøy med små Åser

Navnesøster Åse Wetås er direktør i Språkrådet og utdannet navneforsker. Hun synes det er veldig gøy at det igjen kommer små Åser til verden.

- Jeg er ikke vant til at det er så mange andre som heter Åse, så det er moro. Jeg håper hun blir like fornøyd med navnet sitt som jeg har vært og er, sier Åse Wetås til foreldre.no.

- Selv har jeg vært kjempefornøyd med å ha et uvanlig navn for min generasjon. Jeg er oppkalt etter farmor, som var oppkalt etter sin bestemor igjen, så for meg er det et et familienavn, forteller hun.

Hentet fra sagalitteraturen

Navnet er Åse er som mange andre norske navn hentet fra sagalitteraturen, nærmere bestemt Snorres kongesagaer. Sammen med navn som Harald, Olav, Sverre, Astrid, Borghild, Gudrun og Solveig ble navnet hentet frem fra glemselen mot slutten av 1800-tallet og flittig brukt i perioden 1910-1960, forteller Ivar Utne, navneforsker ved Universitetet i Bergen.

- Før 1920 var den vanligste skrivemåten Aase med to a-er, men fra 1910 skjøt navnet Åse med å rakettfart, og ble et veldig vanlig navn i mellomkrigstiden og frem til 1950 cirka.

 

Har aldri vært et topp ti-navn

Selv om Åse var mye brukt, så ble det aldri et like stort motenavn som for eksempel Bjørg, som fikk en voldsom popularitet med mange 1.-plasser i 1930-årene, ifølge Utne.

- Bjørg var blant ti på topp fra 1926 til 1950. Det skal ofte mer til å ta opp igjen tidligere motenavn, for de er så veldig ute når de først blir umoderne. Åse er mer holdbart og har blitt brukt gjennom flere generasjoner, med 7. plass i 1925 som det beste.

Men ifølge Utne er det slett ikke utenkelig at også navnet Bjørg vil bli tatt i bruk igjen om kun få år, fra år 2020-2030, selv om det ikke nødvendigvis vil havne blant topp ti. Da vil det være 80-90 år siden det var et navn «alle» jenter hadde, og da kan det være på vei tilbake.

Åse blir hot i 2040

Åse Wetås forteller at navns popularitet typisk går i bølger på rundt 120 år.

Det betyr at dagens barnehagebarn gjerne har navn som også var populære i mor og fars oldeforeldregenerasjon, som Bertine, Oda, Mathilde og Theodor.

- Sånn sett er det noe overraskende at Åse alt kommer i bruk igjen, jeg tenker at det er 20-30 år for tidlig. Åse kan derimot bli kjempehot i år 2040, sammen med navn som Bjørg og Gudrun. Det typiske er nemlig at det er oldeforeldrenavn som blir tatt opp igjen. Et navn er gjerne populært helt til det forbindes med voksne eller eldre, da synker det, og noen motenavn kan forsvinne helt, sier Wetås.

Kvinnenavn har gjerne kortere popularitetskurve enn mannsnavn, som er mer slitesterke.

Norske navn er ute

Selv om Åse aldri har vært helt ute av bruk, så har det sammen med andre typisk «helnorske» navn som Astrid, Borghild, Gudrun og Solveig lenge blitt sett på som umoderne.

Fra 1980-årene og fremover er det nemlig de internasjonale navnene som har dominert på navnetoppen, forteller Ivar Utne. I 2015 var Emma, Nora, Sara, William, Mathias og Oliver de tre mest brukte jente- og guttenavnene i Norge.

Det er også grunnen til at navn med de særnorske bokstavene Æ, Ø og Å har gått tilbake de siste årene, ifølge navneforskeren. Norske navn er rett og slett ut.

- Så jeg er enig i at Jenny Skavlan og mannen ligger i forkant av trendene når de velger navnet Åse til datteren. Men kunstnere og artister velger gjerne uvanlige navn til barna sine, jeg tenker for eksempel på Tone Damli som gav datteren navnet Billie, sier Utne.

- Mens «vanlige» nordmenn i stor grad tar hensyn til om navnet vil være til ulempe for barnet, kan kjendiser tillate seg mer. De flyter på folks godvilje i større grad, og risikerer lite ved å velge navn utenom det vanlige.

- Åse oppleves som eksotisk i utlandet

En annen forklaring på at særnorske navn med Æ, Ø og Å blir lite brukt for tiden, kan være at foreldre ønsker at barnas navn skal kunne forstås og uttales også utenfor Skandinavia.

Men Åse Wetås har aldri opplevd det som en ulempe å ha et navn som begynner på Å når hun har reist rundt om i verden.

- Snarere tvert om, vil jeg si. Jeg får alltid masse oppmerksomhet rundt navnet mitt når jeg er i utlandet. Folk opplever det som eksotisk og spennende, og det fungerer ofte som en kulturell døråpner. Navnet mitt blir et naturlig samtaleemne som får praten i gang, forteller hun.

- Det er fort gjort å tenke på det typisk norske som vanlig og kjedelig, men for andre er det annerledes og nytt, så det er absolutt ingen grunn til å være redd for å bruke Æ, Ø og Å når man velger navn til barnet, sier hun.