Mattetrøbbel kan være dyskalkuli
Når tall blir tull
Det er ikke bare bokstaver og ord som kan gå i surr. Du eller barnet ditt kan ha dyskalkuli uten å vite om det.

Dyskalkuli er for mange et fullstendig ukjent begrep.
Mange sliter uten å vite det selv, og både barn og voksne innfinner seg ofte bare med at "jeg er dårlig i matte" eller "tall er vanskelig".
Lydfarge lærte Andreas (9) å lese
- Dette er enda mer tabubelagt enn dysleksi. Vansken i seg selv går rett i kjernen av den almenne oppfatningen av å være intelligent. Forstår man ikke tall er man ikke intelligent. Dette er selvsagt helt feil. Vi hører mye snakk om matteangst og at norske elever er dårlige i matte. Sjelden hører vi om at noen av disse elevene kan ha spesifikke vansker, noe som dyskalkuli er, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.
Sjekk tegnene på de ikke-språklige lærevanskene
Lite kunnskap i skolen
Hun understreker at ikke alle som misliker matte nødvendigvis har dyskalkuli, men at mange kan ha det uten å vite det selv.
- Det er lite kunnskap om det i skolen, og altfor lite fokus på praktisk matematikk. Det kunne gjort undervisningen enklere for mange.
Har du dysleksi finnes det flere ulike hjelpemidler.
- For de som har dyskalkuli finnes det ikke hjelpemidler, annet enn kalkulator. I stedet burde skolene lære bort strategier, og gi elevene en grundig praktisk tilnærming til stoffet.
- Det hjelper fint lite med mer av det samme. Poenget er at disse elevene trenger stoffet presentert på en annen måte. Her må lærerene bli bedre, sier Solem.
Hun forteller at det er fullt mulig å få en diagnose på at man har dyskalkuli. Da kan man få hjelp.
- Noen kommer seg ikke gjennom videregående med bestått vitnemål på grunn av matematikken, og det burde ikke være sånn. De utsestenges jo fra høyere utdanning, selv i yrker der matteforståelse er lite relevant.
Må bli mer praktisk
Solem mener undervisningen må bil mer tilrettelagt og praktisk, samt at elevene som sliter må få hjelp individuelt.
- Pensum går ofte for fort frem. Man kan ikke lære brøk før man kan gange og dele, så lærerne må finne ut hva den enkelte sliter med akkurat der og da og bruke tid på det, helst på en praktisk måte. Det ikke nok praktisk fokus på matematikk.
Dysleksi Norge tilbyr også nettkurs for lærere både om dyskalkuli og dysleksi.
- Da gir vi dem verktøykassen vi mener de trenger for å kunne hjelpe elevene på en god måte.
Trenger en forklaring
Lærer Håvard Tjora, blant annet kjent fra tv-programmet «Blanke Ark», har tidligere snakket med foreldre.no om hvor viktig det er med en praktisk og forståelig tilnærming til fagene.
- Først skal elevene lese i en bok, og så skal de svare på spørsmål i den samme boka. Det blir fort kjedelig og tungt for mange. Jeg tror på å finne flere veier inn til kunnskapen, sier Tjora.
Han har skrevet boka «Mattemagi» der han gir en mer praktisk tilnærming til faget enn tørr teori.
- Du lærer ofte en måte å løse regnestykkene på, men det er ikke nødvendigvis så veldig spennende.
- Du kan gjøre hundre brøk-oppgaver uten å forstå nytten av det. Vi må jobbe med å lære bort et språk for matematikk, som gjør at man forstår bakgrunnen for utregningen og ser sammenhengene, har Tjora tidligere uttalt til Dagbladet.
Han understreker også at å forstå hvorfor man gjøre noe er med på å gjøre oppgaven lettere å gjennomføre.
Det gjelder også for foreldre, som skal forsøke å hjelpe barna med leksene.
- Om man aldri selv har lært hvorfor man må finne fellesnevneren i en brøk, men bare vet at det må man, er det ikke lett å gi barnet en fornuftig forklaring på hvorfor det er slik.
Tjora mener det er viktig å gjøre matematikk mest mulig visuelt.
- Det blir mer logisk når du ser det med kvadrater av papp enn når du ser «x i andre». Det er også lettere å huske, uttalte han til Dagbladet.
Les også:
Lær barna å takle skoleveien alene