Gleder du deg til ferie på familiehytte - tenk om igjen!
– Avlys ferien! Nå er jeg så LEI av å stå for alt på hytta
Grensen mellom hyttekos og hyttemareritt kan være syltynn, skriver Maren Wilberg Rostad i denne kommentaren.
40 egg. JEG KJØPTE 40 EGG!!!
Det gjaller mellom hyttetakene, og ekkoet slår tilbake fra de nakne svabergene i havgapet. Avlys ferien: Nå er jeg så LEI av å stå for alt på hytta.
Har alle denne følelsen mon tro? Følelsen av at det er du som handler inn all maten, rydder opp etter hvert måltid, setter inn i maskinen og plukker leker og matrester?
Ikke vet jeg, men er det en ting jeg er sikker på så er det at i mitt tilfelle er følelsen helt korrekt.
For det ER JEG SOM GJØR MEST!
Og det blir veldig tydelig når alle har stappet seg inn i en liten sørlandshytte, for å campe der resten av sommeren.
Når idyllen brister
Vi har et nydelig sted ute i havgapet. Hav så langt øyet kan se, neste stopp Danmark. På fine sommerdager fins det ikke et bedre sted å være. Men når det regner og blåser er det få steder som er verre. Og regn + hele familien samlet under ett tak = dårlig idé.
Det er vanligvis ganske fullt med folk på hytta, og i denne Covid-19-sommeren er den mer populær enn noensinne.
Men dugnadsånden er ikke tilstedeværende – og det irriterer meg noe helt grenseløst at de andre på hytta er latsabber og unnasluntrere.
Ikke mor da. Hun falt ned fra fjellet her om dagen og måtte sy fire sting og forstuet foten, men hopper fremdeles rundt som en fjellgeit på speed, med en baby på hver arm. Livsfarlig.
Neida, mor står på. Problemet med henne er at hun er evig irritert og kjefter og smeller på meg når det faller henne for godt. De andre kjefter hun ikke på. Søstrene mine er for hellige kuer å regne. De kan gjøre som de vil, laffe rundt og slange seg på sofaen. Sier hun noe til dem er det mer medlidende kommentarer som kommer, av typen: «huff, holdt han deg våken i natt» , eller «ja, jeg hørte han var tidlig på i dag» .
Ja, det hørte vi alle! Alle våknet av at ungen din skrek klokken fem i dag tidlig. Vi er alle trøtte!
Les også: Oppsiktsvekkende funn om kvinners egg
Når alt blir eggerøre
Tilbake til eggene. Når man har kjøpt med 40 egg, 6 pakker gourmetskinke, brød, kjøtt, saft og melk til en liten hær – alt man kan ønske seg, så er det irriterende at det kun er to – TO – egg igjen når man åpner eggekartongen søndag morgen. Og ingen andre har giddet å ta med seg et eneste j*vla egg på hytta.
Ro ned egget, tenker du kanskje? Nei, jeg skal ikke roe ned noen ting. Jeg kjemper i rettferdighetens navn:
– Det hadde vært supert om noen kunne kjøpt litt flere egg neste gang de er på butikken. Jeg kjøpte 40 egg for noen dager siden, men nå er det nesten tomt.
– Sier du det til meg? Søsteren min svarer surt fra sofaen.
– Eh, ja. I og med at du gir babyen din cirka fem egg om dagen, og typen din spiser ti til, så hadde det vært supert om dere kunne kjøpt egg.
– Drit i å vær så sur a! Du er så kjip!
Jeg ser på mor for å få sårt tiltrengt støtte.
– Ja, Maren. Du trenger vel ikke si det på den måten.
Null support der med andre ord.
Jaja, helg én er over. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal legge igjen en krone til den ekstremt dyre landhandelen over sundet. Jeg sulter heller, før jeg kjøper mer mat. Jeg streiker.
Les også: – Stort utstyr og mye penger. Sorry kompis, jeg trenger mer!
Dette stinker
Men ikke tro at mine lidelser er over. Mandag morgen møtes jeg på sedvanlig vis med en anklage i det jeg våger meg inn på kjøkkenet for å ta noe frokost. Uten egg.
– Bikkja har jo bæsjet over hele hytta da, Maren!!
– Hæ, hva? Men, er det min feil?
Jeg sover med hunden. Hver natt. Som den eneste single, og den som uten tvil er nederst på familiens nådeløse rangstige, er det bikkja og meg på samme rom.
Jeg liker hunden godt. Bedre enn de fleste andre på denne hytta, så det går helt bra. Men akkurat i natt lot jeg han ligge i stuen. Han sov så tungt da jeg endelig var klar for å legge meg. (Om man vil se noe annet enn dritt på TV må man nemlig vente til alle de andre har lagt seg, min tid er derfor fra midnatt til omkring klokken 02 på natten. Veldig praktisk når babyen våkner klokken 0530. 3,5 times søvn - deilig!)
Uansett, tilbake til poenget. Han ble tydeligvis så stressa da han våknet i stuen og oppdaget at han var alene, at han fikk diaré. Min feil. Full enighet om det. Jeg ante ikke at han hadde så nervøs mage, men det hjelper ikke. Nå må det vaskes. Jeg tror ikke det er mulig for meg å synke lavere ned på rangstigen, nå er jeg for spedalsk å regne.
Den evige syndebukken
Jeg vasker, og lager litt mat etterpå. Isbitmaskinen som er ny av året har sluttet å funke. Det kommer ikke flere isbiter.
– Det er Maren, helt sikkert. Hun skjønner ikke at hun har helt oppi for mye vann.
Jeg hører summingen fra stua. Det er full enighet om hvem som er syndebukken.
– Men jeg har ikke gjort det!
– Jo, det er deg! Du kaster deg over de isbitene hele tiden. Det er deg.
Ingen vits i å kjempe imot, merker jeg. Jeg skal kjøpe noe på butikken likevel. Egne isbiter. Som jeg skal gjemme unna i fryseren i båtbua. Så kan de sitte der med den dumme isbitmaskinen sin.
Heldigvis har jeg en person på mitt lag. Min lille prins, Albert. Han er bare seks år, men en observant liten rakker.
– Tante, hvorfor står alltid mammaen min på kjøkkenet? Skal ikke du også gjøre noe? Urettferdig!
Førsteklassingens observasjon er helt på merket, spør du meg. Han ser hvem som bærer den tyngste arbeidsbyrden, uten tvil. Godt at jeg har en på min side.
– Mamma lager den beste maten, mamma er fin, mamma lukter godt, jeg vil bare være sammen med mamma.
Det er godt å ha en liten kriger på laget sitt, selv om han er tredje nederst på rangstigen, så hans ord teller ikke så mye. Han har såvidt karret seg til en plass over meg og hunden.
Bleier i sommervarmen
– Du har lagt igjen en hel masse klær inne på badet! Klær overalt!
Mor er tydelig irritert.
– EN BIKINI har jeg der. EN bikini! Hadde jeg vært deg ville jeg bekymret meg mer for de femti bæsjebleiene som ligger der inne og stinker opp hele hytta!
Så urettferdig verden er. Jeg får kjeft for å ha lagt igjen en liten bikini, men at det hoper seg opp med ekle bæsjebleier, det er det ingen som våger å nevne.
– Hvor langt er det til Arendal, avbryter svogeren min.
Det er bare en halvtime til Arendal. Er du rask nok til å knabbe en av båtene kommer du deg kjapt til sivilisasjonen. Tanken på en kaffe latte med havre i Pollen, havnen i Arendal, er fristende. Men jeg skjønner at han og hans lille familie kanskje trenger litt alene-tid, så jeg sier ingenting.
– Arendal ja! La oss ta en tur til Arendal!
Mor forsto det åpenbart ikke. Hun er veldig klar for Arendal. Alle skal med.
God tur! Ingenting passer meg bedre enn om alle stikker.
Les også: Turfamiliens beste tips: – Denne utrolige oppfinnelsen har reddet oss mange ganger
En hissig mammagutt
Mens de andre er borte skal jeg og min lille kompis Albert slappe av på hytta. Endelig er «fiendene» våre borte, og vi kan hvile ut, jeg kan lese boken min og ta en dusj uten at en eller annen skal stikke hue inn og rope at jeg bruker opp alt vannet!
Men med bare oss to allierte igjen vender også min forbundsfelle seg mot meg. Når jeg sier han må slå av lyden på paden sin, har også han fått nok:
– Mamma sønner ingenting! Mamma er ooond!
Jeg gir opp. Kanskje det bare er sånn det er. Den man elsker tukter man, som det står i bibelen. For hvem skal man våge å klikke på, om ikke sine egne.
Og for å sitere Hedvig Montgomery i podcasten Foreldrekoden:
– Det er en fantastisk glede å ha familie, og barn har veldig godt av storfamilien. De gledes over å finne andre i familien de kjenner seg igjen i, og å få det større bilde av familien. Så utrolig heldige de er de som har det.
Men likevel, ifølge Hedvig er den magiske grensen tre overnattinger. Vi er på dag fire nå. Og har tre uker igjen ...
PS: Jeg ønsket først å skrive denne kommentaren under et pseudonym, men håper at det dårlige internettet på hytta fører til at ingen i familien får lest denne saken. Får de den med seg blir jeg vel forvist de neste ti årene, det er jo litt nedtur. For tross alt- selv om familien går meg på nervene, er en sommer uten hytta ikke ordentlig sommer.
