Mor, mamma og fire små

- Jeg syntes det var helt ok med bare Jonas. Men Kathrine har alltid ønsket seg en stor familie. Hun snakket så overbevisende om Jonas som trenger søsken når vi to blir gamle og demente, at jeg til slutt gikk med på at vi skulle få ett barn hver, ler Line.

Hun er biologisk mor til trillingene Ida, Herman og Daniel. I tillegg har hun adoptert Jonas som sin egen. Kathrine ble automatisk medmor til trillingene fordi ekteskapsloven hadde trådt i kraft da de ble født i fjor. Line er mor, Kathrine er mamma.

Gode rutiner

I hagen på Slependen i Asker ligger 14 måneder gamle Ida, Herman og Daniel og tar formiddagsluren i hver sin barnevogn under trærne. Sandkassen er full av leker. Selv om de fire små krever sitt, ser ro og orden ut til å herske hjemme hos Line Hvalstad Nilsen (34) og Kathrine Hvalstad Løken (37).

- Vi er avhengige av gode rutiner, tilstår ekteparet.

- Om vi er effektive, kan vi få gjort mye på et par timer.

Donor i Danmark

Da Line og Kathrine giftet seg, var planen klar og ønskelisten enkel: Gjestene kunne gjerne donere penger til det de kalte B-fondet.

- Vi trengte 50 000 kroner til å finansiere assistert befruktning ved Storkklinikken i Danmark, forteller de.

I Danmark ventet en donor. Alt Kathrine måtte sørge for, var å reise til København umiddelbart når eggløsningen startet.

- Det var et styr. Vi fikk en test som skulle fortelle oss når tiden var inne. Da var det bare å kaste seg på et fly og komme seg til København så fort som mulig.

Mange unnskyldninger

Ekteparet lærte raskt at bil ikke var det ultimate transportmiddelet. Da den første eggløsningen meldte seg, var Kathrine på et seminar hvor hun skulle holde foredrag. Det var ikke offentlig kjent at de planla å få barn, og mange unnskyldninger måtte til da Line kom og hentet ektefellen midt på natten for å kjøre til København.

- Vi var framme klokken 11 neste morgen, og Kathrine ble inseminert før vi dro hjem igjen samme dag. Det ble et fryktelig stress. Og Kathrine ble selvsagt ikke gravid, sier Line.

Åpenhet som strategi

På tredje forsøk var Jonas på vei. Og våren 2008 ble Kathrine mamma og Line mor til en nydelig gutt.

- Vi har hele tiden vært veldig bevisste på at Jonas skal vite hvordan han ble til. At han er laget i Danmark, og at han kan få møte donoren når han blir 18 år, dersom han ønsker det, sier Kathrine.

Åpenhet har vært parets strategi hele tiden, og de har aldri støtt på fordommer. Heller nysgjerrighet.

- Selv helsepersonellet var nysgjerrige da vi for to år siden begynte arbeidet med å få et barn til. Den nye ekteskapsloven hadde trådt i kraft, noe som gjorde det mye enklere for lesbiske par å få barn. Men mange i helsevesenet visste lite om hvordan prosessen faktisk foregår.

Innom i lunsjpausen

Ekteskapsloven ga Line muligheten til å få assistert befruktning ved Volvat i Oslo. Endelig ble paret behandlet på lik linje med heterofile par som trenger hjelp til å få barn. De ble tatt hånd om av leger som hadde spesialisert seg på barnløshet, og de ble tatt vare på med respekt og omsorg.

- Selve prosessen ble også enklere siden vi nærmest bare kunne stikke innom i lunsjpausen når Line hadde eggløsning, sier Kathrine.

Hormoner gjorde susen

Men selv om prosessen var enklere og aksepten i samfunnet større, var det ikke så enkelt for Line å bli gravid. Til slutt måtte hun starte en hormonkur som skulle sørge for at eggene løsnet, og gjøre det enklere å befrukte dem.

- Det var en god dag da legen så et stort egg som han var overbevist om ville løsne, forteller Line.

- Riktignok så han to små egg like bak det store. Men han var sikker på at disse ville holde seg i ro.

Ultrasjokk

Etter bare én uke ble hun kvalm og uvel. Etter to uker tok Line graviditetstest.

- Den lyste før jeg rakk å tisse på den, ler hun.

Allerede etter tre uker merket Line at buksene ble trange.

- Den første ultralyden ble et sjokk. Da legen så tre fostre, tenkte jeg først at det umulig kunne være plass til tre barn inne i den lille kroppen til Line, minnes Kathrine.

- Men allerede da vi dro fra klinikken, var vi blitt merkelig praktiske. Vi ville jo få behov for større bolig og ny bil. Livet ville bli snudd på hodet om bare noen måneder.

Planlagt keisersnitt

Line er til daglig operasjonssykepleier ved gynekologisk avdeling på Ullevål. Hun var omgitt av kolleger og venner da hun ble lagt inn i uke 24. Syv uker senere kom trillingene til verden. Med keisersnitt.

- Vi hadde det beinhardt i starten etter fødselen. Følelsen av å aldri strekke til, gjorde meg frustrert, sier Line.

Hun var langt nede psykisk, inntil trillingene var seks måneder gamle og hun sluttet å amme.

Travel hverdag

Med fire små barn under to år og løpske hormoner, skjønte Kathrine og Line raskt at de måtte utnytte alle muligheter til å få hjelp. Ikke bare av familie og venner, men også fra kommunen og staten.

- Vi fikk mast oss til 40 timer hjelp hver måned som kommunen betaler. I tillegg har vi fått hjelp fra Homestart - en frivillig organisasjon som er her 34 timer i uka - slik at Line får kommet seg litt ut uten barna, forteller Kathrine.

- Fordi trillingene var premature, hadde to helsefagstudenter praksisplass hos oss helt i starten. Dessuten har vi hatt hjelp en gang i uka fra en som studerer til barne- og ungdomsarbeider. Familie og venner har også vært fantastiske til å stille opp.

Det var mormor som tok permisjon i én måned da Kathrine skulle opp til eksamen i fjor vår.

- Jeg tar en master og blir forhåpentligvis siviløkonom om ikke altfor lenge. Jeg regnet med at det skulle være enkelt å studere i fred og ro med to barn. Med fire små er det ikke alltid så lett å få lest, men jeg benytter hvert ledige øyeblikk, sier Kathrine.

Samme donor

Da Line fikk assistert befruktning på Volvat, var det med samme danske donor som Kathrine hadde brukt. For at begge mødrene skal ha lik rett som forelder, er såkalt åpen donor et krav i Norge. Barnet skal ha rett på all informasjon om sitt opphav, samt et møte med donor når barnet er blitt 18 år.

Dersom far er ukjent, må den av mødrene som ikke har født barnet gjennomgå en adopsjonsprosess for å få foreldreansvar.

- Vi tror at våre barns generasjon vil vokse opp med helt andre holdninger til homofili enn det vi gjorde. Bare i området her vi bor på Slependen er det mange homofile par med barn, så barna vokser opp uten at dette er noe rart, sier Kathrine.

- Og våre barn blir ikke homofile av å vokse opp med oss. Selv om Ida har tre brødre og to lesbiske mødre, viser hun helt klare feminine trekk og er annerledes enn brødrene sine.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

- Det er så urettferdig!

Flekkfjerningstipsene som får barneklærne rene igjen

Stor bleietest: Billig bedre enn dyrt

Dette regntøyet er best i test

DATASPILL FOR BARN: Foreldre & Barn 3til7 - trygg moro for de minste