MOBBING:

Forsker avliver mobbe-myte

Buksevann, bank og drittslenging – likevel er gutter mer utsatt for skjult mobbing.

MOBBING: Vokse har ofte fokus på mobbing blant jenter, men ifølge forsker er «dra­ma­kon­ger» blant gutta ofte verstingene.
MOBBING: Vokse har ofte fokus på mobbing blant jenter, men ifølge forsker er «dra­ma­kon­ger» blant gutta ofte verstingene. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Drama, bitch­ing og blik­king. Mange forbinder skjult mobbing med jen­ter.

Men un­der­sø­kel­ser vi­ser at gut­ta i stør­re grad enn jen­te­ne står bak både di­rek­te og in­di­rek­te mob­bing.

– Mange kvantitative studier viser at gutter er over­re­pre­sen­tert sammenlignet med jen­ter når det rap­por­te­res om mob­bing. De står of­test bak den di­rek­te mob­bin­gen, som går på vold, dritt­slen­ging og ne­ga­ti­ve kom­men­ta­rer, men også in­di­rek­te mob­bing, som er en mer skjult form for mob­bing, sier fors­ker Sel­ma The­re­se Lyng ved Oslo Met.

Di­rek­te og in­di­rek­te mob­bing

Skjult mob­bing, el­ler re­la­sjo­nell mob­bing, som det også kal­les, kan for eksempel være ig­no­re­ring, iro­nis­ke kom­men­ta­rer (som å si «kule buk­ser», når man fak­tisk me­ner det mot­sat­te), ute­sten­ging og å sen­de styg­ge blikk. Det­te er en in­di­rek­te form for mob­bing som kan være van­ske­lig for and­re å se.

MOBBETALL: Selma Therese Lyng ved Oslo Met sier at forestillingen mange har om at jenter bedriver mer skjult mobbing enn gutta, er feil. Tallene viser det motsatte.
MOBBETALL: Selma Therese Lyng ved Oslo Met sier at forestillingen mange har om at jenter bedriver mer skjult mobbing enn gutta, er feil. Tallene viser det motsatte. Foto: Oslo Met

For eksempel finner mobbeforsker Olweus i en stor kvantitativ studie fra 2010 at gut­ter i større grad enn jenter både utøver og blir utsatt for indirekte eller relasjonelle former for mobbing som utestenging og ryktespredning. Dette står i motsetning til hva mange tenker og tror om kjønn og mobbing.

En kvalitativ studie fra norske skoler utfordrer også bildet av at gutter ikke er involvert i indirekte og relasjonell mobbing.

I tre uker av gan­gen satt Lyng og hen­nes kol­le­ga In­gunn Marie Eriksen ved hver sin pult i hvert sitt klas­se­rom ved fire uli­ke, nors­ke sko­ler. De ob­ser­ver­te klas­se­mil­jø­et og de fulg­te ele­ve­ne i fri­mi­nut­te­ne, de snak­ket med dem og hør­te dem snakke sam­men og om hver­and­re. I til­legg in­ter­vju­et de læ­re­re og and­re an­sat­te ved 20 sko­ler de be­søk­te.

Les også: Ser du mobberen på dette bildet?

«Gutte­dra­ma»

– Vi opp­lev­de at både læ­re­re og ele­ver på den ene siden snakket mye om utfordringer knyttet til «jentedrama» og «jentegreier», og for­tal­te at jen­te­ne var mer ut­spe­ku­ler­te og styg­ge mot hver­and­re, men at det var van­ske­li­ge­re å opp­da­ge. Dette har også blitt en vanlig fortelling, etter at man i forskning, media, bøker og filmer har blitt stadig mer opptatt av mobbing blant jenter, sier Lyng.

– Tidligere var man mest oppmerksom på buk­se­vann, stor klik­ker som ban­ker en an­nen i sko­le­går­den, slag og fy­sisk vold, dritt­slen­ging og knuf­fing, det var det man opp­da­get enk­lest, og det var den ty­pen mob­bing gut­ta sto bak.

Hun po­eng­te­rer også at ord­bru­ken er kjønns­re­la­tert. Det er «jen­te­dra­ma» , «bitch­ing» , «blik­king» og så vi­de­re.

– Ord som det­te for­bin­des van­lig­vis med jen­ter. Vi ville ikke brukt sam­me ord om vi be­skrev lig­nen­de pro­ble­ma­tikk blant gut­ter. Men å «bitche er jo bare å opp­fø­re seg kjipt. Jen­ter har ikke ene­rett på det. Og når man snak­ker om skjult mob­bing, så ten­ker man ofte på jen­ter. Men både kvan­ti­ta­ti­ve og kva­li­ta­ti­ve un­der­sø­kel­ser vi­ser seg at det­te ikke stem­mer, un­der­stre­ker Lyng.

Iblant er gut­ta selv ak­ti­ve i in­tri­ge­ma­ke­ri mel­lom jen­te­ne. Lyng kal­ler det «dra­ma­kon­ger» .

– Vi så gjen­nom våre sko­le­be­søk at man­ge gut­ter syns det var ar­tig å set­te i gang for så å ob­ser­ve­re in­tri­ger mel­lom jen­te­ne, leg­ger fors­ke­ren til.

Les også: Når skal du snakke med barna om sex?

Vil ikke slad­re

Fryk­ten for å være «tys­ter», el­ler «snitch» er ofte stor blant elever, både jenter og gutter. Det kan også være vanskelig å fortelle fordi det å bli ut­satt for mob­bing og å få mel­din­ger om at du er ne­derst på rangs­sti­gen er knyt­tet til mye skam.

– I vår kvalitative studie er likevel den skjul­te mob­bin­gen enda mer usyn­lig blant gut­te­ne. En måte å for­stå det på, er at det er for­skjel­li­ge nor­mer, for­vent­nin­ger og «følelsesregler» knyt­tet til gut­ter og jen­ter.

Det oppfattes fortsatt som mindre mas­ku­lint å vise at man er sår­bar og å be om hjelp.

– Kan­skje det økte fokuset på «jentemobbing» også har bidratt til at jen­te­r har let­te­re for å finne ordene til å fortelle om relasjonell og indirekte mob­bin­g når det skjer, sam­ti­dig som voks­ne lettere ser det når det foregår blant jenter. I til­legg er det nes­ten for­ven­tet at det skal skje mel­lom jen­ter, for­kla­rer Lyng.

Følg med

Lyng opp­ford­rer voks­ne til å ob­ser­ve­re, spørre direkte og å gå inn i si­tua­sjo­ne­ne. Barn og unge trenger voksnes blikk og støtte når de skal finne ut av sosiale gruppeprosesser og relasjoner. Ofte preges elevkulturen av sosiale hierarkier, posisjonering og klikker som kan bidra til å trigge mobbing. Da er det viktig at de voksne er tett på og tar tak i ting tidlig.

– En vel­dig stor an­del av ele­ver som opp­le­ver å bli mob­bet, sier ar de voks­ne ikke viss­te om det, el­ler at det ikke hjalp å si fra.

Hun opp­ford­rer også læ­re­re til å jobbe enda mer med å ska­pe gode re­la­sjo­ner mel­lom alle ele­ve­ne i klas­sen.

– Mens det har vært vel­dig mye fo­kus i sko­len å jobbe med gode re­la­sjo­ner mel­lom læ­rer og en­kelt­elev, har det vært lite fo­kus på hvor­dan ska­pe gode re­la­sjo­ner mel­lom elevene i klas­sen. Mange bruker tiltak som lekegrupper eller ven­ne­grup­per, men det er ikke nok. Se så mye fo­kus det er på team­buil­ding i ar­beids­li­vet. Man må bygge mil­jø­et i den gruppa som elevene skal bruke store deler av dagen sin på i mange år. Det er in­gen kon­kur­rent til å jobbe med læ­ring, for god læring og godt sosialt miljø hen­ger sam­men, av­slut­ter Lyng.

Les også: – Systematisk mobbing gjennomsyrer alt og setter dype spor

Mobberne er ikke slemme

Psykolog Hedvig Montgomery kjenner seg igjen i Lyngs uttalelser.

– Alle undersøkelser viser at gutter både mobber mer, og oftere blir mobbet. Gutta er røffere enn jentene, men også mer sensitive. Jevnt over har de litt flere og tyngre problemer enn jentene gjennom oppveksten, sier hun.

Montgomery, som har barn og familieterapi som sitt spesialfelt, er opptatt av at mobbingen ikke kommer fra ondskap.

– Barn er sosiale nybegynnere og spesielt når de kommer opp i 11-12 års alderen gjør det det kan for å få det sosiale til å fungere. Det er barnas prosjekt, spesielt på mellomtrinnet, å få hjertevennskap, å finne sin plass i en gjeng, og det er ikke så lett. De kommer til å gjøre dumme ting, det kommer ikke fra et dårlig sted i dem, men fra det sosiale behovet som ligger i alle oss mennesker.

TILSTEDE: Psykolog Hedvig Montgomery oppfordrer foreldre og lærere til å følge med på barna, og ikke slippe dem for tidlig.
TILSTEDE: Psykolog Hedvig Montgomery oppfordrer foreldre og lærere til å følge med på barna, og ikke slippe dem for tidlig. Foto: Pilar forlag

Gutta starter senere

Jentene ligger foran gutta i utviklingen, man ser derfor mobbing og utestengelse tidligere hos dem. Det betyr derimot ikke at det er mer av det blant jentene, forteller Montgomery.

– Guttene ligger bak jentene, de finner ikke sin gjeng når de er åtte år. Da holder det lenge for dem å spille fotball med alle gutta i klassen. Men to år etter er gutta der. Mobbetallene viser det samme år for år. Det er en opplevd topp på mobbing i femte klasse. Da har jentene kommet ordentlig i gang, og guttene har begynt. Så ser vi at jentene blir ferdige med det litt før guttene, sier hun.

Men ikke alle er ferdige med mobbingen når mellomtrinnet avsluttes.

– Å jobbe aktivt med at alle får finne sin plass og sin identitet, er en viktig voksenoppgave gjennom hele barndommen. Både for skole, foreldre og fritidsledere.

Les også: Slik foregår mobbing i barnehagen

Involver deg

Montgomery er opptatt av at voksne skal involvere seg, og være tilstede for barna våre.

– Vi voksne må trå til. Vi må hjelpe barna ut av de dårlige mønsterene. Både de som mobber, og mobberne. Vi har lenge sluppet barna for tidlig. Vi må fortsette å snakke med dem, fortsette å veilede dem, fortsette å følge dem. Og lærerens jobb er så mye mer kompleks enn bare å undervise. Lærerens jobb er å se hva som skjer mellom barna. Å kjenne barnet godt nok til å oppdage når noe er galt.

Enkelt vil det uansett ikke være

– Det å finne sin sosiale tilhørighet, sin sosiale trygghet, det er noe alle barn må gjennom. Og det går ikke smertefritt for noen, sier hun avslutningsvis.

Denne saken ble første gang publisert 30/01 2020, og sist oppdatert 30/01 2020.

Les også