Marthe ble gravid som 14-åring:
Da Marthe ble gravid som 14-åring, var hun redd for å bli kastet ut hjemmefra. Hun glemmer aldri morens ord
Like før konfirmasjonen oppdager Marthe at hun er gravid. 22 år senere takker hun moren for støtten – og for ordene som ga henne trygghet da hun trengte det mest.
– Jeg husker hvor redd jeg var den dagen jeg som 14-åring fant ut at jeg mest sannsynlig var gravid. Jeg var jo så ung og skulle snart stå konfirmant.
– Alt føltes så uvirkelig, og jeg var så usikker på hvordan familien min ville reagere. Det tok en stund før jeg hadde mot nok til å fortelle det til mamma, sier Marthe Fensbekk Jensen (38) åpenhjertig.
Hun bor i Råde sammen med ektemannen Vegard og datteren Henny (6). Eldstejenta Stine-Amalie (22) har for lengst flyttet hjemmefra og går på sykepleierutdanningen ved Høyskolen i Molde.
Fortalte om graviditeten
En kveld bestemte den unge jenta seg for at det ikke var mulig å vente lenger. Å gå med alle disse tankene alene så lenge hadde vært tøft.
Mens faren var på jobb som sjømann, sa Marthe til moren at det var noe hun måtte fortelle henne. Reaksjonen fra moren har Marthe aldri glemt:
– Etter at jeg hadde fortalt at jeg trodde jeg var gravid, gikk mamma ut og inn av rommet mitt mange ganger uten å si noe, men bare så på meg. Så satte hun seg omsider på sengekanten min og sa: «Det er bedre med nytt liv enn død og fordervelse».
– Denne setningen ga meg trygghet og har alltid betydd masse for meg. Ved å reagere som hun gjorde, har jeg visst at mamma alltid vil være der for meg, og det har hun virkelig vist.
Les også: – «Få flere barn», sier politikerne. Da må Norge våkne opp!
Redd for bygdesladderen
Bjørg Henny Fensbekk Jensen (71) forteller at hun var totalt uforberedt på ordene fra datteren.
Marthe hadde ikke vist noen tegn til graviditet, som kvalme eller forandringer i kroppen.
– Det kom som et sjokk, og jeg ble sint på meg selv. Sint fordi jeg som mor ikke hadde snakket mer med henne om sex og pubertet. I tillegg tenkte jeg mye på bygdesladderen og hva folk ville tenke om oss som foreldre til et barn som føder barn.
– En lærer jeg hadde under videreutdannelsen jeg tok på det tidspunktet, fikk meg til å bestemme meg for å heve hodet og gå rakrygget.
– Hun hadde selv fortalt om egne erfaringer rundt unge mødre, og fikk meg til å endre syn og se det fine i situasjonen. Det har vært viktig lærdom å ha med seg, forteller Bjørg Henny.
For sent for abort
På sykehuset fikk de to vite at Marthe allerede var hele seks måneder på vei. Å få bekreftet at det var for sent å ta abort, gjorde henne både lettet, trist og redd på samme tid.
– Det var så rart at lille meg skulle bli mamma. Jeg var spent på hvordan resten av familien ville reagere, men de sto fra første stund ved min side. Ryktet om at jeg var gravid, spredte seg som ild i tørt gress blant elevene på skolen.
Marthe beskriver svangerskapet som fint og ukomplisert. Hun fikk raskt et eierskap til livet i magen, gledet seg over spark og bevegelse, og undret seg over hvem den lille i magen var. Fra skoledagene har hun gode minner:
– Jeg husker så godt at en elev satt helt stille på stolen foran meg, selv om det var friminutt. Da jeg etter en stund spurte hvorfor han ikke gikk ut til de andre gutta, fikk jeg til svar at han var redd for å skade babyen i magen om stolen hans kom borti pulten min, sier Marthe med et smil.
Da Bjørg Henny fikk vite om graviditeten, var det umiddelbart en situasjon hun gruet seg veldig til – den nært forestående konfirmasjonen til Marthe.
– Selv om vi aldri hørte noe negativt, visste vi jo at folk snakket. Det var så viktig for meg at denne dagen skulle bli fin, og være en feiring hvor det bare var fokus på Marthe. Vi lyktes heldigvis med det, og da dagen var omme, senket jeg skuldrene, fokuserte fremover og gledet meg over å skulle få et lite barnebarn, forteller 71-åringen.
Les også (+): Jeg kaster bort livet på tunge tanker og tviler på meg selv. Hva skal jeg gjøre?
Elsket mammarollen
En vakker augustdag i 2000 kom Stine-Amalie til verden, en drøy uke før termin, etter en rask fødsel på to timer og ti minutter.
– Da tiden var inne, var mamma ved min side hele tiden, som en trygg og kjærlig bauta, forteller Marthe.
Å få lagt den lille babyen på brystet beskriver mammaen som magisk. Nå var alt fullstendig fullkomment. Fra første sekund gikk hun som det naturligste i verden inn i mammarollen.
– Hun var så liten og helt utrolig vakker. Og det beste av alt: Hun var min.
Overgangen var selvsagt stor, men Marthe omfavnet det nye livet sitt. Takket være fantastiske mennesker rundt seg som hun fikk mye hjelp og støtte fra.
– Da sommerferien var over, hadde jeg ti uker med hjemmeundervisning før jeg igjen var tilbake på skolebenken for å fullføre tiendeklasse. I den perioden var mamma eller min mormor hjemme og passet Stine-Amalie.
Frem til juleferien det året hadde hun permisjon i en time hver dag slik at hun kunne dra hjem for å amme.
Hevet seg over kommentarer
Åpenhjertig forteller Marthe at hun i årenes løp selvsagt fikk noen blikk og kommentarer som opplevdes sårende.
Likevel er hun klar på at det å være en ung mamma hele veien først og fremst har vært en god og positiv opplevelse.
– Mamma har alltid veiledet meg og gitt meg de beste rådene. Det har gjort at jeg har klart å heve meg over det negative som har kommet min vei, og heller fokusere på alt som er bra.
– Det er klart jeg har måttet gi avkall på noe, slik som språkreisen jeg skulle ha vært på en måned før fødsel og turen med «hvite busser» i tiendeklasse. Det var litt leit der og da, husker jeg, men gikk fort over. Fra starten av var Stine-Amalie det aller viktigste i livet mitt.
Kom gråtende hjem
Hun beskriver datteren som en skøyeraktig, glad og aktiv jente – som strålte opp og tilførte så mye glede og god energi i livet hennes.
– Og slik er hun enda, fastslår Marthe med et smil.
– Jeg kan ikke huske at jeg som liten tenkte så mye over at mamma var så ung, siden det for meg var helt naturlig. Det var nok først da jeg begynte å bli litt eldre, og fikk noen kommentarer fra andre barn, at jeg ble mer bevisst på det, skyter Stine-Amalie inn.
Spesielt husker hun én episode hvor hun kom gråtende hjem og fortalte Marthe om noe som hadde blitt sagt i skolegården samme dag.
– Da fikk vi en veldig fin samtale hjemme rundt det å ha en så ung mamma. Og jeg har vært heldig å få oppleve mammas russetid. Det er det ikke mange andre døtre som får muligheten til, sier 22-åringen og ler.
Les også: Emilie ble gravdid om 16-åring. Da kom kommentarene
Trygg og selvstendig mor
Til tross for sin unge alder påpeker Bjørg Henny at hovedansvaret for Stine-Amalie hele tiden har vært Marthes. Selv bidro hun for det meste med veiledning og råd.
– Jeg har vært opptatt av at hun skulle bli en både trygg og selvstendig mor, og jeg er stolt over hvordan hun så naturlig gikk inn i morsrollen, forteller Bjørg Henny.
Nå som datteren har blitt voksen, tenker Marthe med takknemlighet på all støtten fra hele familien – og for at hun fikk bli mamma til nettopp denne gledessprederen.
– Jeg er så stolt over den hun er, og hva hun har fått til. Og, jeg er stolt av meg selv og hva jeg har gitt henne. Selv har jeg alltid kunne snakke med mamma om alt, og det har vært så viktig for meg at Stine-Amalie skal kjenne på det samme. Vi har et utrolig sterkt bånd alle tre, sier Marthe.
Styrket forholdet
Bjørg Henny nikker anerkjennende og tror det at datteren ble gravid i så ung alder, har styrket forholdet mellom dem.
At måten hun reagerte på i et tøft øyeblikk, ved å være så rolig og behersket, trygget Marthe i situasjonen hun plutselig befant seg i.
– De første tre årene av Stine-Amalies liv bodde vi jo alle sammen. Jeg føler meg uendelig heldig som har vært, og fortsatt er, en så stor del av livet hennes. Gjennom oppveksten har hun flere ganger spurt meg: «Om mamma kunne ha tatt abort, ville hun ha gjort det da?».
– Mitt svar til henne har alltid vært det samme: Jeg ville aldri ha vært henne foruten! Det å ikke kunne velge bort et liv, har for meg vært godt å tenke på, og noe jeg er oppriktig glad for, sier mormoren.
Stine-Amalie har hatt sporadisk kontakt med faren under oppveksten, det takker hun farfaren for.
– Hadde det ikke vært for farfar, hadde nok ikke pappa og jeg møttes så mye som vi har. Forholdet mellom pappa og meg har ikke vært på topp, men jeg klandrer ham ikke. Han var jo ung da jeg kom til verden, sier hun uten bitterhet.
Trygg voksenperson
Stine-Amalie beskriver Mimmi, som hun kaller mormoren, som en trygg ekstra voksenperson under hele oppveksten. De to kan snakke sammen om alt.
– Mamma og jeg har hatt et tett bånd helt siden jeg var liten, men nå som jeg bor utenbys og studerer, snakker jeg nesten mer med Mimmi enn det jeg gjør med mamma. Mimmi og jeg prater i telefonen nesten ukentlig, og gjerne i nesten en time om gangen.
22-åringen husker hvordan det gjorde sterkt inntrykk den dagen hun for første gang fikk vite hva mormoren hadde svart da datteren fortalte om graviditeten.
Fremdeles kan hun bli rørt til tårer når hun tenker på styrken i det hun sa.
– De ordene har en så stor kraft i seg. Det har gjort at jeg så lenge jeg kan huske, alltid har følt meg ønsket, velkommen og elsket.
– Både mamma og Mimmi er utrolig bra damer som jeg virkelig beundrer og ser opp til, og jeg håper mine barn en gang i fremtiden får oppleve all den kjærligheten de har å gi, sier Stine-Amalie.
