Barn, personvern og sosiale medier
Lagde Instagramprofil til 2-åringen sin
Jurist: - Barn har også rett til privatliv.
16. mars skrev en av Norges største bloggere, Anna Rasmussen, et innlegg med tittelen: "Derfor laget jeg egen Instagramprofil til 2-åringen min" .
Opprettelsen av profilen fikk mange sterke reaksjoner fra leserne hennes, og toppbloggeren, som har over 40 000 daglige lesere skriver at hun aldri har fått så mye hat på en time. Særlig eldre damer, de over 20 (som Anna selv skriver på bloggen), var i mot dette, fortalte hun, mens tenåringene syntes det var greit.
Anna ønsker ikke å kommentere saken. Moren hennes, Wenche Rasmussen, forteller om bakgrunnen for opprettelsen av Instagramprofilen til Foreldre.no.
- Det er ikke bare Anna som har gjort dette. Jeg vet om flere av hennes venner som oppretter profiler av barna sine både på Facebook og Instagram, sier Rasmussen.
Hun mener det er datterens synlighet, som toppblogger og deltaker på TV-serien "Unge Mødre" på FEM, som er årsaken til kritikken.
- Grunnen til at det har blitt mange reaksjoner, er hennes popularitet.
Redd Barna har tidligere utarbeidet egne nettråd rettet mot foreldre.
- Ikke greit
Sara Eline Grønvold er advokatfullmektig i advokatfirmaet Staff. I 2012 skrev hun en mastergrad om barnas personvern i sosiale medier. Grønvold fokuserte særlig på publisering av bilder. I tillegg er hun forfatter av boken Barn og personvern, sammen med Morten Hendis. Hun mener det er problematisk at foreldre deler barnebilder på sosiale medier som Instagram eller Facebook, også selv om mor eller far bruker sin egen profil:
- Dette blir å frata barnet rettigheter til senere å kunne forvalte sin digitale identitet. Dette gjelder også uavhengig av om bildene deles på forelderens profil, eller barnets "egen", dog med den viktige forskjellen i at bildene lettere vil kunne knyttes til barnet dersom profilen har barnets navn, sier Grønvold.
26 000 følgere
Ingvild Moen er gründer og digital rådgiver i Resonate med fem års erfaring med merkevarebygging i sosiale medier. Også hun er skeptisk til foreldres utstrakte deling av bilder og informasjon av egne barn på nett.
- Å opprette kontoer i andres navn er ikke greit. Retten til beskyttelse av privatlivet og personvernet handler om vern av en persons integritet, og retten til å selv definere hvem man er. Å skape sin egen digitale identitet innebærer å få lov til å selv velge hvilken informasjon som er tilgjengelig for andre, sier Moen.
I blogginnlegget sitt presiserer Anna at årsaken til at hun lagde Instagramprofilen var for å sikre navnet før fans lagde "falske" profiler til datteren.
Så langt har 2-åringens profil fått over 26 000 følgere.
Fratar barnet valget
Grønvold mener foreldre bør tenke langsiktig.
- Når barnet blir voksent, finnes det store mengder informasjon om det på nett allerede. Dette er problematisk, spesielt dersom barnet eller tenåringen ønsker å stå utenfor sosiale medier. Det valget har disse foreldrene fratatt barnet, sier Grønvold.
Bilder er personopplysninger i lovens forstand, og selve kjernen når det gjelder personvern, er retten til selv å kunne kontrollere hvilken informasjon om en selv, andre har tilgang til.
- Begrensingene her, handler først og fremst om informasjon som er nødvendig av hensyn til utøvelse av foreldreansvaret og barnets beste, for eksempel å dele helseopplysninger til barnets skole.
Fra bildealbum i bokhylla til Google
Moen råder foreldre til å tenke seg om en ekstra gang før de poster informasjon eller bilder om barna i sosiale medier, enten det dreier seg om en blogg, Facebookkonto eller Instagram.
- Voksne må gi samtykke til publisering av bilder og andre opplysninger. Og siden foreldrene har rett til å gjøre dette på vegne av barna, må man huske at barnets beste skal ivaretas, og at barnet har rett til privatliv. Jeg er utrolig glad for at mine foreldre lagde et bildealbum som står i bokhylla hjemme fra min barndom - og ikke postet det hele i sosiale medier.
Hun minner om at også foreldre må respektere barns rett til et privatliv, det er nedfelt i FNs barnekonvensjon,
- En toåring har ingen grunnlag for å forstå hva dette innebærer. Generelt bør barn få være med på å velge ut hva som deles om dem i sosiale medier når de er store nok til å forstå mer, og slike diskusjoner vil være med på å utvikle barnas digitale sosiale intelligens.
Hvor går grensa?
Også Grønvold er opptatt av barnas rettigheter.
-Enkelte foreldre krenker barnas rett til privatliv daglig i sosiale medier. I barneloven står det at foreldreansvaret til enhver tid skal utøves med barnets beste for øye. Jeg mener foreldre må stille seg spørsmålet "h vorfor ønsker jeg å dele dette bildet av barnet mitt?", sier Grønvold.
For mange handler dette ganske åpenbart om ønsker om likes og hyggelige kommentarer for å bekrefte egen person, fremfor at man tenker at dette vil være til barnets beste.
- Dette er ikke en god nok begrunnelse for å dele bilder av en annen person. Utgangspunktet må være at det er publisering av bilder som trenger en begrunnelse, ikke motsatt. Husk dessuten at barnets beste, ikke betyr "ikke til skade". Deling skal være til barnets beste.
- Et foreldet syn på foreldreansvar
Foreldre har også ansvar for å sjekke om det i det hele tatt er tillatt å opprette barneprofiler hos de ulike leverandørene av sosiale medier. For eksempel har både Facebook og Instagram en nedre aldersgrense på 13 år.
- Tillater Instagram at man lager en profil som ikke er en selv? Utgir moren seg for å være en annen person, nemlig barnet? Når barnet er to år gammel, er det opplagt at en annen person forvalter profilen, men hva når barnet er ti år? Her er spørsmål også om moren utgir seg for å være en annen person, sier Grønvold.
Hun mener det derfor er mer problematisk å lage en egen konto for barnet på sosiale medier, enn å dele bilder på egen konto.
-Da tillater de seg å "tolke" barnet ved å utgi seg for å være det, fremfor å dele bilder på egen blogg som uttrykk for hva som skjer i forelderens eget liv. Dette gir uttrykk for et foreldet syn på foreldreskap og foreldreansvar, der man forvalter barnets rettigheter som om de var foreldrenes eiendom, fremfor et selvstendig individ.
Da både Anna og Wenche Rasmussen fikk tilbud om tilsvar, kommenterte Wenche Rasmussen følgende i en SMS til foreldre.no:
- Det eneste vi vil kommentere er at profilen er Annas, men med Michelles kallenavn. Dette på grunn av flere falske profiler ute allerede.
Les også:
Skryter av familien på Facebook
