Kjære foreldre: Ikke skygg unna

KOMMENTAR:

Da jeg var liten visste dere alt.

Dere visste hvem jeg var med, om jeg gjorde noe galt, om jeg var syk og hjemme fra skolen. Innetiden min var som oftest før middag klokken fem.

Plutselig endret det seg. Plutselig svarte jeg ikke lengre på telefonen da dere ringte eller tekstet, jeg kom ikke hjem før det var blitt veldig, veldig mørkt ute, jeg var hjemme hos gutter og jeg var på steder dere ikke visste om.

Jeg ble til en liten, hemmelig gåte. En gåte dere som foreldre selv måtte klare å løse.

Ikke skygg unna

Hva skal til for at foreldre løser denne gåten? Hva skal til for at dere kan ligge ubekymret i sengen deres og vite at jeg er på en fest, men har det fint og blir fulgt trygt hjem?

Det starter ganske tidlig, egentlig. Med åpenhet, og trygghet på at jeg kan si hva jeg vil, at alt vil bli tatt i mot, men at dersom noe er galt vil dere si ifra.

Jeg vil ikke at dere skal skygge unna. Om dere ikke spør og ikke ønsker å ta del i noe, har jeg heller ingen grunn til å komme til dere når noe er galt.

Det er ikke bedre å gå bak ryggen min, grave eller krangle seg til svar. Da er det jeg som skygger unna.

For hvorfor skal jeg stole på noen som ikke stoler på meg?

Et skjult liv

Kjære mamma og pappa, dere løste gåten.

Dere fikk vite det da jeg begynte å drikke alkohol, mens vennene mine rundt meg holdt det hemmelig. Dere har gitt meg lov til å overnatte hos kjæresten min, men jeg vet om andre som har fått høre at det ikke er akseptert. Så hva gjør de da? De sier de sover hos en venninne. Fordi de mener de er gamle nok til å ta den avgjørelsen selv, og vet hva de vil og ikke vil.

Det er greit å sette grenser, men ikke vær så streng at det frister mer å lyve enn å fortelle sannheten.

Jeg har hatt foreldre som forstår, mens andre ungdommer lever et skjult liv.

Det handler om kommunikasjon

Kjære mamma og pappa, alt handler om kommunikasjonen vår.

Da jeg var liten og begynte å strekke innetiden til etter at klokken hadde fylt fem, var dere smarte og sa at det gikk fint så lenge jeg sa fra, fortsett med det.

Og den dagen jeg var hjemme fra skolen uten at dere visste det? Takk for at dere sa at det ikke var greit. Takk for at dere sa at jeg måtte spørre dere først, og at dere fortalte om konsekvensene dersom jeg var for mye hjemme fra skolen uten å være syk.

Da jeg fikk min første kjæreste, lot dere plutselig innetiden min gå fra klokken ti til klokken elleve om han fulgte meg til bussen. Jeg tror ikke dere helt så den følelsen jeg fikk inni meg da, fordi dere stolte på meg. Og jeg var hjemme klokken elleve og jeg ble fulgt til bussen, hvert fall en gang i blant.

Ærlige svar

Jeg begynte å drikke alkohol sent, veldig sent. Men da jeg begynte å drikke, begynte jeg også med alt mulig annet. Jeg dro på fester, var hjemme klokken tre og hang mye med motsatt kjønn. Men jeg var ikke en av de som løy om det. Det var det aldri noen grunn til.

Mamma og pappa, dere har aldri gravd eller mast, for når dere har spurt har dere visst at det har kommet et ærlig svar.

Jeg ønsker selv å bli en mamma som ikke trenger å grave, jeg vil bli en mamma som bare kan slenge meg ned på sofaen ved siden av datteren eller sønnen min og få hele historien fortalt. Slik du gjør, mamma. 

Trygghet til å gjøre feil

Kjære mammaer og pappaer, uansett om dere har et dårlig forhold eller et bra forhold til deres tenåring, uansett om kommunikasjonen er åpen eller lukket: Vær så snill å la barnet deres ringe hjem klokken tre om natten dersom hun ligger full et sted og ikke kommer seg hjem. Vær så snill å ikke kjefte på ungdommen deres da. Det er ydmykende nok å ha ringt dere.

Hvis du vil vite hva som har hendt, er det bedre å holde rundt ungdommen din, si at du er der, nå skal vi hjem.

Det er ingen som åpner seg når de blir kjeftet på.  

Men om barnet ditt føler seg trygg, får du kanskje høre om den litt eldre gutten han eller hun liker, og som villig delte ut sprit. Da kan dere fortelle at det kanskje ikke er en god ide å henge med eldre gutter når barnet deres ikke er så stor selv, og ungdommen kan nikke på hodet og si seg enig, for han eller hun vet det jo egentlig så inderlig godt selv.

Gjør barnet deres det, har dere truffet spikeren på hodet. Da er dere et skritt nærmere.

Så kjære mamma og pappa, forsøk å løse gåten. Vær tålmodige og forståelsesfulle.

Sett grenser, vær strenge.

Men ikke så strenge at dere mister meg. For jeg vil ikke miste dere.