Mammarollen
Mamma, elsker du sjefen din?
Eller hvordan var det nå igjen?
KOMMENTAR:
Jeg er superstressa. Taster rundt på telefonen, lager en huskeliste over de neste gjøremålene.
Mailer som må sendes i kveld, en presentasjon som må sendes sjefen min innen i morgen tidlig. En kunde som skal ha en statusrapport, og den bør sendes avgårde før det blir natt.
Lang huskeliste
Listen på mobilen er oversiktlig, men lang. Og jeg vet at det bare blir pes om jeg ikke får det unna i løpet av kvelden.
I tillegg må vi vaske klær, lage matpakker, og koordinere henting og levering med følgegruppen.
Og det hadde vært bra om vi hadde fått unna en handletur i løpet av kvelden, så vi slipper å handle på vei hjem fra jobb i morgen.
Og husk bursdagsgave til to klassevenninner av eldstemann.
Hvor er bamsen?
Fra overkøya maser datteren min om at hun har glemt å gjøre leseleksen.
Jeg svarer at vi tar det i morgen tidlig, vær stille nå, sov.
Sønnen min - i underkøya - er tørst. Og savner bamsen sin.
Jeg henter vann.
Serverer vann. Han drikker.
Mens jeg leter etter bamsen.
Serviceinnstilt
Føler meg som en litt fjong, kvinnelig versjon av pappaen til Albert Åberg, som tripper rundt og yter service for de små, lenge etter leggetid.
- Her er bamsen, legg deg ned, lukk øynene - og sov godt, sier jeg.
Uten å løfte blikket fra skjermen der jeg skummer nedover listen med gjøremål.
- Mamma, kan du være her? Jeg er redd.
- Jeg sitter her. Slutt og mase, sov nå. Jeg må få jobbe, hvis ikke får jeg kjeft av sjefen min, sier jeg med nesa langt nede i en mail.
Endelig
Klokka nærmer seg halv ni, og jeg er irritert. Barn er egentlig aller finest når de sover.
Maren Bækkelund Ellingsen
Gift med Joachim, og har barna Ingrid (snart 7) og Bror (snart 5).
Driver bloggen Barnevennlig.com, som deler mat-, kultur- og reisetips i et barnevennlig perspektiv.
Jeg hører at de puster roligere, de har falt til ro, og jeg lister meg lettet ut av rommet. Endelig.
Frem med huskelisten igjen, og igang med kveldens gjøremål.
- Mamma?
Elsker han deg?
Jeg eksploderer av irritasjon innvendig. Men klarer å svare rolig og uten hørbart sinne i stemmen.
- Nå må du slutte og tulle, sov nå, så snakkes vi i morgen. Jeg må faktisk få tid til å jobbe nå, ok?
- Ok. Men du, elsker du sjefen din?
- Eh, nei, det blir nok å ta litt hardt i. Jeg liker ham sånn vanlig.
- Ok. Men elsker han deg?
- Nei, jeg tror han liker meg sånn vanlig.
- Å ja.
- ...
- Men egentlig trenger du ikke bry deg om det med sjefen din. Jeg elsker deg jaffal. Det går bra.
Denne saken ble første gang publisert 11/09 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.