20 ting vi brukte snøen til som barn

KOMMENTAR:

Mørk, kald, ferdigfråtset, matlei, overvektig og oversosialisert.

Sånn føler i alle fall jeg meg nå.

I januar. Jævla Januar.

For de fleste av oss er januar en måned der totalen av utgifter overstiger det som strømmer inn. Den makabre bunken av hvite ark med gult på, den er alltid høyest nå. Kort oppsummert, når tallene er plottet inn, vil januar for mange fremstå som en endeløs bunnlinje av dritt.

Dette er måneden der det sørges for at husholdningen går rundt som den skal, mens det knipes inn på kino, svømmehall, impulsbesøk på lekebutikken og raske løsninger signert McDonalds.

Ingen grunn til traurighet

Men trenger januar å være merkbart kjip for de søte små? Må de sitte og sture og ha det like traurig som du har det i det du trykker «Godkjenn betaling» av MasterCard-regningen din og teller dager og fiskepinnepakker til neste lønning tikker inn?

Min påstand er nei.

Det finnes en løsning. Den er allsidig, anvendelig, og noe du kan stole på at alltid er tilgjengelig. I hvert fall dersom du bor et gitt antall meter over havet. Og statistisk sett gjør veldig mange av oss nettopp det.

Løsningen er ingen annen enn din gamle, nye venn: Snøen.

Gå retro

For oss som vokste opp på 1980- og -90-tallet, var det et herlig, kaldt og til tider litt vått leketøy vi kunne gjøre mye med. Vi gjorde koselige ting, farlige ting, rampete ting og til tider ganske ekle ting.

Husker du hvor gøy det var? Det er på tide å gå retro!

Kast barna ut i snøen, hjelp til der det trengs - og lås ytterdøren en times tid. Det er sunt, morsomt og tilnærmet gratis!

De koselige tingene mamma ville at vi skulle gjøre

1. Miniski

De små plastskiene vi hadde en av, og brukte til både skolevei og lek. Mine var rosa.        

2. Spark

Det gikk unna, helt til man traff et gruset felt. Verdens mest irriterende bomstopp.

3. Skihopp

Vi konstruerte små og større potensielle dødsfeller, og kunne holde på i timesvis.

4. Snøhule

Det var bare å grave seg inn i en skavl og sitte der og hviske tiske til man ble ropt inn til middag.

5. Snølykter

Hvor har det blitt av de vakre snølyktene? Vi bygget dem med snøballer og puttet telys i midten.

6. Snømann

Gulrot, stein eller kullbiter og et stygt skjerf og lue stjålet av far.

7. Snøengler

Å ligge på ryggen og lage engler i snøen, det gjorde jeg faktisk for et par år siden. På et nachspiel.

De morsomme tingene mamma ikke ville at vi skulle gjøre

8. Snøballkrig

Strengt forbudt i skolegården, men brydde vi oss om det? Ti poeng til den som turte å sende en snøball i retning lærer på inspeksjon.

9. Snø i postkassen til naboen

Jeg stappet postkassen til naboen sprengfull med snø. Altfor mange ganger.

10. Skrive p-ord i frosten på naboens bil

Nei, det var ikke pasta, pizza eller pannekaker.

11. Dynke en liten stakkar

Hardest gikk det ut over småsøsknene i vennegjengen. Unnskyld.

12. Hoppe fra balkongen og ned i snøen

Det gikk alltid bra. Underlig nok.

13. Sklistå på skoene ned bratte bakker med pakket snø

Det gikk som regel bra. Men ikke alltid.

14. Være ute til isrosene i kinnene ble blå

Omvendte roser. De blå kinnene var et sikkert tegn på at leken var over og at man måtte komme inn.

15. Tisse navnet sitt i snøen

For de som hadde utstyr til det.

16. Spise snø

Æsj.

17. Plukke istapper og sutte på dem

Dobbel-æsj.

18. Kaste snøballer på stuevinduet til naboen

Mamma så aldri humoren i dette.

19. Snøball i eksospotta på bilen til rektor

Jeg hadde respekt for autoriteter og ble aldri med. Angrer på det nå.

20. Slikke på metallstolper

Finnes det et menneske der ute som aldri har gjort dette?

Det vi var for små til da, men ikke nå

21. Elske i snøen

Lysluggede Jørn Hoel, derimot, med Miami Vice-blazer og rasperøst, var på ballen.

 

Denne listen gjør meg både glad, nostalgisk og litt sur for at det ikke er sosialt akseptert å rampe med snø når man har passert tretti.

Det eneste jeg kan gjøre nå, er å bygge en terningkast fire lykt og elske litt i snøen. Kanskje kan jeg lure ham til å tisse navnet mitt i snøen når stumpen blir for kald. Hvis jeg er heldig.

Og kjære nabo i Langsethveien, Lillehammer: Unnskyld! Jeg håper du ikke husker meg.

Denne saken ble første gang publisert 07/01 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.