RUS
Det kan virke som noen tror at «Exit»-livet er noe å trakte etter, men jeg ser dessverre baksiden av idyllen
Om vi voksne ikke snakker med ungdommene våre om rusmidler, så blir det fort «normalt», skriver Kari Løvendahl Mogstad.
Dette er en kommentar som først ble publisert på forfatterens Facebook-profil. Den representerer forfatterens meninger, og er gjengitt med tillatelse.
Folkens; spesielt oss som har ungdommer i hus. Hvor blir det av snakk og samtaler rundt rus og rusmidler som tydeligvis florerer?
Ut fra mine erfaringer, både som mor og som lege, har bruken og holdningene til rusmidler/narkotiske stoffer endret seg drastisk de siste årene. Er dette greit?
Det skrives om at unge drikker mindre. Men det kan virke som om det er andre ting som har tatt over, og som har blitt så hverdagslig, at det er veldig tankevekkende.
Joda, alkohol er skadelig det óg. Men i det minste så vet man som regel hva man har i seg.
Når det gjelder narkotiske stoffer, er man ofte helt prisgitt dem man kjøper det av, og vi vet at det ofte er både sterkere og mer potent enn det sies, og kan inneholde andre stoffer.
Les også: «Du ligger vel klar med hagla, du som har fire jenter?» har jeg flere ganger hørt folk spøkefullt si
Kokain er blitt «mainstream»?
Og vi vet også dessverre, at stadig yngre, i tillegg til at de fristes til å prøve stoffer, blir rekruttert til å selge, og da er man i ferd med å komme ille ut.
Det er mulig andre har en langt mer liberal holdning til narkotika, inkludert cannabis og lignende enn meg, både personlig og mer prinsipielt.
Men jeg må innrømme at jeg får litt hakeslepp når jeg også hører både i heimen og på jobb, at også i en by som Trondheim har stoffer som kokain blitt ganske «mainstream».
Og at det på enkelte navngitte utesteder er helt vanlig at toalettene brukes til andre ting enn å gjøre sitt fornødende, usjenert og åpenlyst.
Det kan virke som noen tror at «Exit»-livet er noe å trakte etter, hos både ungdommen og de mer voksne-, men jeg ser dessverre baksiden av idyllen i jobben min, og vet at andre gjør det samme.
Vi må ikke være naive, selv om det helt sikkert går bra for de fleste. For det gjør ikke det med alle. Og det er farlig om det sprer seg en idé om at dette er normalt.
Men om vi voksne ikke snakker med ungdommene våre, så blir det fort «normalt».
Jeg har personlig et inntrykk av at spesielt cannabis, men kanskje rusmidler generelt blir litt bagatellisert, normalisert og idyllisert også gjennom enkelte medier. Det kan holde hardt å finne gode argumenter når man står der og skal forsøke.
Rus
Hos oss har Leo Ajkic sin serie på NRK, Rus, vært en suksess, og en skikkelig tankevekker.
Ajkic har en egen evne til å få frem faren med rus, samtidig som han ikke fordømmer eller bruker for mye pekefingeren. Det er gull verdt når ungene våre skal lære seg å finne frem i sitt eget ungdomsliv og de valgene som det krever, hele tiden.
Det viktigste her, som alltid, er å snakke sammen, selv om man føler seg både avlegs, kjip og teit. Det kan hende man har noen gode råd å komme med, når alt kommer til alt.
Og de vet at vi bryr oss, og er der. Men her som ellers, må vi bli bevisste våre egne holdninger og sette oss litt inn i realitetene. Det trenger, og fortjener ungdommene våre!
