Tilknytning
En viktig huskeregel til oss foreldre
Hvis det har oppstått en situasjon med ditt barn der det på en eller annen måte skar seg, er som regel problemet at du har manglet balansen, for eksempel kun vært «sterk» og glemt ut «god».
Større, sterkere, klokere og god – alt du trenger å vite?
Den populære foreldrekursmodellen Trygghetssirkelen (Cos) er basert på tilknytningsteori.
Den legger til grunn at det er gjennom relasjonen mellom voksen og barn at barnet utvikler seg, og at relasjonen lærer barnet både å forstå egne og andres følelser, og å utvikle sosiale ferdigheter slik at det selv kan inngå i nye, nære relasjoner når det vokser til.
Å være psykisk til stede for barnet (og ikke bare fysisk), og å anerkjenne og tåle barnets følelser, blir ansett som helt sentralt innenfor tilknytningsperspektivet.
For å hjelpe foreldre med sin rolle i å utvikle et godt og nært forhold til sitt barn, har Trygghetssirkelen en sentral huskeregel til oss foreldre – forsøk alltid å være større, sterkere, klokere og god.
Å finne balansen
Som regel er kunsten ved å være forelder å finne balansen mellom å være større
og sterkere på den ene siden, og det å være klokere og god på den andre siden. Tenk over din tendens som forelder, hvilken side faller du lettes ned på?
Men hva betyr egentlig dette?
Større
Å være «større» enn sitt barn betyr å oppføre seg på en slik måte at det blir tydelig hvem som bestemmer i forholdet mellom forelderen og barnet. Dette innebærer å sette klare grenser.
Samtidig kan en ikke forvente 100 prosent lydighet, og en må ha en god dose tålmodighet, men uten at en går vekk fra det kravet en har satt til barnet.
En god beskjed er kjennetegnet av å være kort, presis og med en tydelig forventning: «Jeg vil at du nå henger opp jakken etter deg», etterfulgt av en positiv tilbakemelding når barnet følger regelen.
Det er ofte lett å la seg overtale når barnet «maser» om å få noe du egentlig har sagt nei til, men blir en for ettergivende i forholdet til barnet sitt, vil en oppleve at barnet faktisk bare blir mer misfornøyd – hvis det først kunne få bestemme dette, kan det ikke også få bestemme dette?
Les også: Det skulle være en idyllisk småbarnsperiode. Men det er én ting som stadig forstyrrer
Sterkere
Å være «sterkere» enn sitt barn betyr ikke å være fysisk sterkere i denne sammenheng, selv om det er viktig også å være fysisk sterk for å tåle belastninger med lite søvn, bæring av barn, barnevogner og så videre.
Det å være sterkere betyr her først og fremst i mental forstand, at en tåler en større følelsesbelastning enn sitt barn uten at en mister kontrollen over seg selv.
Vi foreldre må ofte puste en ekstra gang, eller ta en liten timeout for oss selv for å klare dette, men barnet trenger av oss at vi bevarer fatningen og roen når barnet selv er i opprør.
Men samtidig trenger vi ikke være «roboter» – vi kan vise følelser, for eksempel tydelig misnøye, eller litt sinne når det er på sin plass. Men med måtehold! Det er de store svingningene vi bør unngå.
Hvis vi vet med oss selv at vi har «mistet det», er også det å gå tilbake til barnet og gi beskjed om at en gikk for langt, og si unnskyld på en god måte er en del av det å være «større».
Klokere
Å være «klokere» enn sitt barn er noe vi kanskje tar som selvsagt, men som likevel kan være ganske utfordrende, spesielt når barnet begynner å bli litt eldre!
Det vil være mange situasjoner der vi har erfaring med hva en skal gjøre, og ønsker å dele av denne med barnet vårt.
Men så er det mange situasjoner der barnet trenger selv å erfare hvordan verden fungerer, og der vår jobb er å være med barnet i sine oppdagelser og hjelpe det med å «fordøye» inntrykk og læring framfor å være i forkant og forteller alt som vil skje til barnet.
Det er noe info vi må gi til barn, for eksempel hva som er farlig å gjøre for deres sikkerhet, men ofte ligger nettopp klokskapen vår i å gi akkurat nok mengde info til barnet, slik at de får erfaringer selv med hvordan verden fungerer.
På engelsk heter det «wiser» i Cos-modellen, og dette refererer til å være «visere», som vi kan tenke på som «anvendt» klokskap – ikke bare å ha kunnskapen, men også å vite hvordan en skal bruke denne, og gjøre vurderinger på bakgrunn av hva vi vet.
Hvis vi skal hjelpe barna våre med å bli vise selv, vil det å hjelpe barnet med å reflektere gjennom at du stiller det gode motspørsmål ofte være en bedre strategi enn bare å gi barnet svaret når de lurer på noe.
Les også (+): Jeg er lei av å leke perfekt familie. Hvordan kan jeg få det bedre?
God
Å være «god» mot sitt barn innebærer at en er den trygge basen som alltid er der, som aldri gir opp, og som viser barnet at en elsker det uansett hvordan det er.
Å vise godhet er alt fra å blåse på små «vondter» til å kjøre og hente tenåringen som har drukket alkohol og blitt dårlig på festen, pakke ham inn i dyner og sette fram bøtte.
Godhet er å ha tålmodighet med barnet når det har det vanskelig, og det er å forstå når barnet trenger at du støtter det, selv om det ikke spør om støtte.
Godhet er også å ta vare på seg selv og sine følelser slik at en kan være til stede for barnet sitt, og det er å forstå at det å være forelder er en evig læreprosess til det bedre.
Men framfor alt er godhet – når som helst og ut av ingenting – å gi barnet en klem og si at du er glad i det fordi det er det mest verdifulle du har.
(se Tilknytningspsykologene.no for mer informasjon om Trygghetssirkelen)
