Kampen om barnas dyre(bare) fritid

KOMMENTAR:

I helgen dro vi på hytta for å få litt fri fra alt og tid med familien. Det var helt fantastisk å ha en helg helt uten planer og organisering. Eldstejenta ble ikke med, da det var tennisturnering.

- Du trenger ikke dra, sa jeg, idet jeg skulle til å betale den høye kontingenten.

- Treneren sa at jeg burde, var svaret jeg fikk.

I stedet for fri flyt i fjellheimen er datteren min blitt en del av at alt må organiseres, og lommeboken min tappes i samme slengen!

Barn koster en million kroner

I fjor på denne tiden bestemte jeg meg for å følge økonomenes råd om å sjekke bankenes lånebetingelser og eventuelt bytte bank. Det er noe av det kjedeligste jeg gjør, men da legeforeningen også hadde byttet bankavtale tenkte jeg at det hadde vært greit å se om jeg kunne spare litt penger.

Et hav med papirer skulle signeres og mange timer med flytting av regninger og lønn måtte foretas. Det ble mange tunge timer foran datamaskinen på kveldene, timer jeg heller ville ha brukt på morsomme ting sammen med barna.

I søknadsprosessen måtte jeg skrive at jeg hadde fire barn, og for hvert barn jeg la til, fikk jeg mindre i lån.

Barn koster, og det har økonomene regnet på! Rundt én million kroner fra de er født til de blir myndige. Det tenkte ikke jeg på under denne familieplanleggingen. Ikke at det hadde gjort en forskjell. Tror jeg.

Skolestart betyr dyre fritidsaktiviteter

Barn elsker fritidsaktiviteter, spesielt etter at de begynner på skolen. Det skjønner jeg godt, med en skole som setter stort fokus på teori, og hvor kreative- og idrettsfag ser ut til å få mindre plass.

Da jeg var barn, pleide mange av disse aktivitetene å skje uten at alt var så organisert. Ta en ball under armen eller spenn på deg skiene og lek.

Nå er det viktig å melde barnet på en aktivitet så raskt som mulig etter skolestart. Hvis barnet skal begynne på turn eller tennis, er det viktig å melde på tidlig for i det hele tatt å få plass.

For mange er fotball en obligatorisk del av oppveksten. Jeg som ikke traff mål som guttunge selv to meter ifra, ville bli sett på som en snåling i dag. Noen få forsøker seg på korps, selv om korpsene krymper for hvert år som går. Andre kultur- og kreative aktiviteter blir også satt på siden for idretten.

Tennis tre ganger i uka

Det å spille fotball en gang i uken er heller ikke nok. Min datter fikk beskjed om at hvis hun ikke spilte tennis tre ganger i uken og satset mer på turneringer, ville hun ikke kunne fortsette som nå. Hun ble til og med anbefalt å ta privattimer.

Wow, tenkte jeg. Planen med tennisen var at datteren min skulle gjøre noe hun likte, ikke at hun skulle ende i Wimbledon! Da hadde det for øvrig betalt seg.

Mine barn har klokelig holdt seg unna fotball, kanskje på grunn av et dårlig nedarvet talent. De foreldrene jeg kjenner r med barn som spiller håndball eller fotball, har helgene planlagt med cuper og treninger i årevis fremover.

Det holder heller ikke med et par ganger i uken. Skal det bli noe av fotballgutten eller -jenta, trengs det et akademi i tillegg til vanlig trening. Løkkefotball er i ferd med å gå inn i historiebøkene.

Hvor mange proffe har vi i utlandet, og hvordan står det egentlig til med herrelandslaget vårt?

Utslitte unger

Det holder ofte ikke bare og holde på med én aktivitet. Mange tar på seg skiene om vinteren eller spiller et instrument i tillegg. I avisene leser vi om barn som er utbrente, med kroppslige smerter og utmattelse.

Det er vel en sammenheng her? Hva har skjedd med å bare gjøre ingenting, kjede seg litt, ikke ta del i alt det organiserte? Hva med å leke uten elektronikk og flimrende skjermer?

Den mellomste jenta vår, er streetwise og danser hiphop. Det synes jeg er kult, men heller ikke her holder det med én dag i uken. De to yngste liker fremdeles å ta det med ro og bare leke. Heldigvis, enn så lenge, tenker jeg.

Er så dyrt at må si nei

Så kommer regningene. Aktivitetene er ikke gratis! Det er rett og slett så dyrt at jeg stopper noen av ønskene deres av økonomiske grunner. Vi har til og med droppet SFO eller AKS, som det heter i Oslo, fordi regningene vokste oss over ørene.

- Men alle de andre i klassen driver med det. Absolutt alle går også på dans! sier barna.

Hva skal vi svare? Skal alle ønskene til barna imøtekommes også når de to yngste vokser til,  må det spares inn skikkelig i andre enden.

Det hjelper selvfølgelig ikke heller at de fleste sitter med høye lån, spesielt i byene. Så banken har rett, det koster å ha barn!

De som leser hva jeg jobber med, tenker sikkert at jeg tjener nok penger, hva er det jeg klager over? Allikevel vil jeg påstå at samfunnet som er skapt for våre barn er veldig dyrt. Vi som foreldre må ha en aktiv holdning til det. Jeg er helt sikker på at det finnes mange hjem der barns aktiviteter, SFO/AKS og barnehagekostnader gjør at familien må stramme inn livreima hardere enn det som er greit.

Det er på tide å snakke om prioriteringer.

Barna må gå selv

Vi sier til våre barn at vi som voksne må gjøre prioriteringer, både hva gjelder penger og tid. Jeg og kona orker for eksempel ikke bli privatsjåfører, så mine barn må gå til de fleste aktivitetene selv, hvis vi ikke vi ordner med en kjøreordning.

Jeg vil også at vi i de fleste dagene skal spise middag sammen, og ikke bare ha brødskiver på kjøkkenbenken.

Det skal heller ikke være slik at barnas aktiviteter fører til at vi som familie får det tøft økonomisk, og det må barna få vite.

Min oppvekst var mer fri

Ikke alt var bedre før. Min oppvekst, som jeg kanskje idylliserer for mye, føltes allikevel mer fri. Korpset var gratis, selv om moren og faren min sikkert ikke elsket å selge bruktbøker på loppemarked to ganger i året. Slik jeg husker det, lekte vi mer i skogen, fant froskeegg eller bare syklet rundt, fordi det var kult. Det var gratis i tillegg.

Neste gang får turnering være turnering, selv for den eldste og treneren hennes.

Mine barns oppvekst skal ikke bare planlegges og betales, men også bestå av ren og gratis frihet!

Denne saken ble første gang publisert 15/05 2016, og sist oppdatert 25/06 2017.