SI JA ELLER NEI TIL BARNA?

«Det er lov å si nei til barna med god samvittighet»

Om vi foreldre alltid sier ja når vi egentlig mener nei, er det lett for at vi til slutt eksploderer.

SI NEI: Det er ikke farlig å bli skuffet eller lei seg, og barn trenger å få oppleve at de ikke alltid får det som de ønsker, skriver forfatterne.
SI NEI: Det er ikke farlig å bli skuffet eller lei seg, og barn trenger å få oppleve at de ikke alltid får det som de ønsker, skriver forfatterne. Foto: Privat
Først publisert

Dette er et debattinnlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Bergensavisen, men er gjengitt med tillatelse.

Foreldrerollen har endret seg opp gjennom tidene. Tidligere var det vanlig med autoritære foreldre som hadde som mål å få lydige barn.

I dag er det mye fokus på foreldrerollen og synet på barn har endret seg. Mange foreldre er veldig oppdaterte og leser mye om barneoppdragelse. Kombinasjonen av dette gjør at det kan bli vanskelig for oss å sette grenser for barna våre.

Det kan bli veldig mye fokus på å forstå og se barnets perspektiv, noe som kan gå på bekostning av våre egne grenser.

Vi voksne trenger også å kjenne etter på våre grenser og behov. Om du er sliten og barnet ditt spør om dere kan gå ut å sykle, er det helt greit å si nei. «Jeg er litt sliten nå, derfor vil jeg ta en kopp kaffe og slappe av litt.»

Det er lov å si nei med god samvittighet.

Lærer mye av grensesetting

Mange foreldre synes kanskje det er vanskelig å skuffe barna sine. Men det er ikke farlig å bli skuffet eller lei seg, og barn trenger å få oppleve at de ikke alltid får det som de ønsker. Om vi foreldre alltid sier ja når vi egentlig mener nei, er det lett for at vi til slutt eksploderer.

Når vi er gode på å sette grenser for oss selv, får vi mer overskudd og balanse i livene våre.

Det er mye bedre for barn å ha foreldre som tar vare på seg selv og sier nei, enn utslitte foreldre som sier ja til alt mulig de egentlig ikke orker eller har lyst til.

Barn lærer mye av at vi voksne sier nei og setter grenser. Når vi er tydelig og sier nei til det vi ikke vil, lærer barn seg at det er greit for dem å gjøre det samme. I tillegg skaper grenser forutsigbarhet og trygghet for barna våre. De vet hva som forventes og de blir kjent med den du er.

Barn trenger også å lære at andre mennesker har ønsker og behov. Om de ikke lærer dette, kan det bli vanskelig for dem å skape gode relasjoner i livet sitt. De færreste synes det kjekt å være sammen med mennesker som bare tenker på seg selv.

Å sette grenser på en god måte kan være utfordrende for oss foreldre. Våre egne følelser kan lett ta overhånd, noe vi kjenner oss godt igjen i.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

Les også (+): – Hadde du likt å bli skjelt ut foran resten av familien?

Vis at du er glad!

Om du henter en hylende unge som ikke vil hjem fra barnehagen, kan det oppleves ubehagelig. Kanskje blir du redd det skal se ut som at du ikke har kontroll på barnet ditt, eller at de andre skal tenke at du er en dårlig forelder.

Noen kan da bli for sint og sette grenser fordi de vil vinne over barnet og vise at de har kontroll. Mens andre foreldre blir ettergivende og bruker 20 minutter på å komme seg ut av barnehagen. De stiller altfor mange spørsmål og gir fra seg hele lederansvaret til barnet. «Skal vi gå hjem nå? Vil du ha den jakken på? Vil du ikke ha sko på? Hva vil du ha til middag?»

Det beste foreldre kan gjøre når de henter i barnehagen er å vise med hele seg at de er glad for å se barnet. Ikke spør barnet om det har lyst til å gå hjem. Unngå å spørre barnet spørsmål som de faktisk ikke kan få velge. Fortell heller at nå skal dere gå hjem. Om barnet er lei seg eller sint så anerkjenn følelsen, men bestem hva som skal skje.

Dersom barnet fortsatt ikke vil og er opprørt, så kan du helt fint løfte med deg en skrikende unge og samtidig være en trygg og anerkjennende voksen.

Trygge voksne

Du kan sette ord på følelsene til barnet. «Jeg ser at du er sint og jeg skjønner at du ikke vil, men nå vil jeg hjem.» Når barn har sterke følelser, er det trygt med tydelige voksne som tåler å stå i kaoset, og setter grenser med vennlighet og forståelse.

Akkurat som at vi voksne har grenser, så har barn også sine personlige grenser som vi må ta hensyn til. Om vi tvinger på en ullgenser under dressen på en fireåring som insisterer på at han eller hun er varm, så tråkker vi over grensene til barnet.

Det samme gjelder om vi presser barn til å spise eller klemme andre når de ikke har lyst. Når vi respekterer barns personlige grenser, så lærer de seg noe veldig viktig, nemlig at det nytter å sette en grense, jeg blir hørt på.

Mange av dagens foreldre ble møtt av autoritære voksen da de var barn, derfor er det nok mange som ikke ønsker å være like strenge med sine barn. Da er det fort gjort å havne i andre enden og bli for ettergivende. Det er viktig med tydelig voksne og at man kan sette grenser med kjærlighet og varme.