Barnet mitt har ingen å leke med. Hva gjør jeg?

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

Jeg snakket med en pappa her forleden dag. Han fortalte at sønnen hans, som nå skulle begynne på sitt siste år i barnehagen, ikke har så mange å leke med om ettermiddagene.

Han var usikker på om det var normalt å «henge» med venner i den alderen, eller om det var mer enn nok for sønnen med det sosiale livet han hadde i barnehagen?

Jeg spurte om sønnen spurte etter venner å leke med på fritiden, og pappaen kunne bekrefte at han av og til gjorde det.

– Men er det mitt ansvar da, jeg kan jo ikke drive og finne venner til han vel? Må han ikke ordne det selv?

Mange foreldre kan kjenne seg igjen i dilemmaet til denne pappaen. I hvor stor grad er det vi foreldre som skal organisere det sosiale livet til våre barn?

Og i så fall, når skal en begynne med det? Og – er det ikke like stor sjanse for at vi bare ødelegger det som ellers skjer naturlig hvis vi begynner å blande oss?

Les også: (+) Alle barn trenger minst én venn: Hva kan du som forelder gjøre når barnet føler seg utenfor?

Sosial læring

Å leke med jevnaldrende vil allerede fra 3- årsalderen bli et viktig mål for barnet.

Det er gjennom leken med andre barn de vil få sin mest frie og fantasifulle lek, det er sammen med andre barn skjer det en viktig sosiale læringen som forbereder det på å være i et fellesskap.

Og etter hvert som barnet blir eldre er det nettopp gode venner som gir barnet følelsen av å bli forstått på sin verden og å være inkludert i fellesskapet.

Når det er tenåring er det (nesten) helt avhengig av å ha noen jevnaldrende som det inngår i gode relasjoner med.

Men barndommen er i forandring, og mange opplever at barnas fritid er mer oppdelt og organisert enn tidligere, og at barn sitter mer foran skjerm/tilbringer mer tid inne nå enn tidligere.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Med andre ord, at det blir vanskeligere for barn å treffes naturlig i gata for å «henge». Dette er litt synd med tanke på hvor viktig uorganisert lek er for barnets generelle utvikling.

Dette kan også bety at vi foreldre må engasjere oss med for å hjelpe barnet inn i sosiale sammenhenger. Nå blir lek mellom barn ofte avtalt mellom foreldre, og i mindre grad enn tidligere, til spontant i gata.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....

Les også: Barnehageleder slår alarm om barnas lek i barnehagen: – Kan få betydelige konsekvenser

Forutsigbarhet for barnet

Pappaen jeg snakket med var usikker på hva han kunne gjøre. Han ville jo også at sønnen ikke skulle bli avhengig av at han laget avtaler for han.

Samtidig var han redd for at sønnen skulle føle seg ensom, kanskje han følte det slik allerede? At han ikke hadde noen venner?

Barn som føler seg ensomme kan fremstå som tilbaketrukne og litt triste, men vi vet at et barn som er veldig aktivt og kanskje er i kontakt med mange andre barn i løpet av en dag, også kan føle seg ensomt.

Det er selve kvaliteten på relasjonene de har til andre barn som teller, et barn trenger ikke ha mange venner, men de som det har må det føle litt gjensidig glede og litt forutsigbarhet i.

Forutsigbarhet for et barn betyr – vi leker i dag og vi treffes naturlig for å leke også i morgen.

Vanskelig å snakke om venner

Vi foreldre kan også snakke med våre barn om hvordan de oppfatter vennesituasjonen sin, og om de ønsker at vi skal hjelpe dem med å finne noen å leke med.

Vær obs på at barnet kan synes det er vanskelig å snakke om dette med venner, spesielt hvis det føler ikke så mange vil leke med det.

Når barnet kommer litt oppi skolealder (3-4 kl.) vil det ofte ikke at vi foreldre organiserer vennetreff, barnet kan føle det er en sosial risiko å ha foreldre som bestemmer at andre barn skal leke med det.

Det verste for barnet da kan være at vi lager en avtale med med en annen forelder, og så viser det seg at barnet ikke egentlig var innstilt på besøk av ditt barn.

Hvis barnet ditt ikke har funnet noen å leke med en ettermiddag, og du ser det virker litt nedfor, kan det være at rollen som den som snakker med barnet, støtter og forstår det hvis det føler seg litt venneløst, blir viktigst for barnet.

Les også: Eline (27) fant Emilian livløs i sengen: – Der og da startet marerittet vårt

Gi beskjed til skole/barnehage

Det er alltid viktig å gi beskjed til lærer/barnehagelærer hvis barnet uttrykker at det ikke har noen å leke med over litt lengre tid, en har som regel alltid noen ekstra grep en kan ta for å hjelpe barnet sosialt på disse arenaene.

Det kan også være en kan prøve å snakke mer med de foreldrene som har barn som kan være aktuelle å leke med, og forklare situasjonen for dem.

Ofte får en til god samarbeidt foreldre imellom. Det er også noen barn som naturlig er litt sjenerte, som vil trenge litt ekstra hjelp av oss foreldre for å delta i leken.

Vi foreldre blir ofte bekymret og lei oss på barnets vegne, hvis vi oppfatter det som ensomt eller venneløst.

Det er viktig at vi også snakker med partner eller gode venner om dette, slik at vi selv klarer å tenke konstruktivt omkring situasjonen til barnet, og ikke bare utsetter barnet for stresset vi føler, for eksempel ved å mase på barnet om å gå til den eller den og spørre om å leke.

Vi må huske på at vennesituasjonen til et barn kan svinge naturlig i løpet av barndommen. Barn vil bytte på hvem de leker med, og i noen faser har det kanskje flere venner enn i andre faser.

For oss foreldre er det som regel alltid noe en kan gjøre som kan hjelpe barnet til å få et mer sosialt liv.

Men kanskje det viktigste du kan gjøre er å være til stede for barnet ditt, og vise at selv om venner ofte kommer og går, vil du alltid være der for det.

Heine T. Vestvik jobbet tidligere som familieveileder og tilknytnings­terapeut ved Crux Hjem Solstrand. Han er nå høgskolelektor på Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet (red. anm.)

Er det greit å si nei til sønnen min når han spør om å leke? Noen ganger ønsker jeg tid for meg selv

Er det innafor å la barnets venner vente på rommet mens vi spiser middag?