Slik snakker du med barn om døden

Det kan være vanskelig å snakke med barn om døden. Barn har en annen forståelse enn voksne,og de har gjerne også mange spørsmål. Hvordan gjør du det egentlig på en riktig og skånsom måte? Nedenfor finner du de 15 vanligste spørsmålene barn har om døden, og svarene du kan gi dem.

Snakke med barn om døden

Marianne Straume er psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen. Hun mener at svar på spørsmål fra barn rundt død vil være veldig avhengig av foreldrenes livssyn og tradisjoner i familien.

Dette er derfor ikke kun et fagspørsmål. Svar fra fagpersoner vil derfor bare være eksempler på svar en kan gi barn som stiller spørsmål. Voksne skal selvfølgelig alltid gi barna sannferdige, konkrete og alderstilpassede svar. Mange ting er det vanskelig å svare på, og da må du svare som sant er at du ikke vet sikkert, men tror.

Det som er utfordringen er barnas konkrete tenkning, og død som en abstrakt opplevelse for barn når himmel og sjel blir en del av forklaringen.

Barn kan bli engstelige når de erfarer død for første gang og skjønner at noen kan bli borte og ikke komme tilbake. Da kan de stille spørsmål knyttet til om flere kommer til å dø, om mamma og pappa skal dø.

Les også: Alt du bør vite om empati hos barn

Her er de vanligste spørsmålene psykolog Marianne Straume får av barn, og svarene hun gir:

1. Vokser håret i graven?

- Når noen dør så slutter alt i kroppen å virke: hjertet slutter å slå, ingenting vokser, de som er død kan ikke tenke eller føle noe. Alt er slutt.

2. Fryser hun?

- Den som er død føler ingenting.

3. Får de ikke jord i munnen?

- Den døde legges i en kiste som du så i begravelsen. Den ligger de også i nede i jorden, slik at ikke jord kommer inntil kroppen.

4. Hvordan kan hun komme til himmelen når vi gravde henne ned?

- Dette svaret avhenger noe av hvilken forklaringsmodell foreldrene har valgt. Men noen velger å si at det kun er kroppen som begraves - skallet til personen - så er det sjelen - tanker og følelser som går opp til himmelen. Andre nedtoner himmel og sier at de blir begravet og blir til jord, der det kan vokse blomster.

Andre vektlegger bare at de blir begravd og/ eller helt borte etterhvert, men at vi bevarer minnene og tankene om dem i hjertet vårt. Vi kan alltid fortsette å være glad i den som er død.

5. Bor morfar på en sky? Kan vi se han når vi flyr?

- Morfar bor ikke på en sky, og vi kan ikke se han igjen. Himmelen er mye høyere enn skyene, og dit kan ingen mennesker komme mens de lever.

Les også: Slik hjelper du barnet til å bli en god venn

Annen forståelse

Peder Kjøs er psykolog og forfatter av "God pappa - en håndbok". Han sier man må huske at barns oppfatninger av døden er knyttet til deres erfaringsverden, og døden har vi lite erfaring med som barn i vår tid.

De fleste barn har sett mange dø på film, men har aldri sett et dødt menneske eller opplevd å miste noen. Dette preger deres erfaringer, og derfor kan de komme til å snakke om drap og for eksempel zombier når det blir snakk om døden.

Dette må vi som voksne skjønne og forholde oss til som uttrykk i barnekulturen, heller enn å få moralsk panikk. Det blir vår oppgave å forklare at døden i den virkelige verden er noe veldig annet enn på film, noe de fleste barn skjønner når de får det forklart på en skikkelig måte.

Her er de vanligste spørsmålene Peder Kjøs får av barn, og svarene han gir:

1. Henger tunga ut når man dør?

- Nei, den gjør ikke det. De fleste dør stille og fredelig, akkurat som når de sovner, bare at de aldri våkner igjen.

2. Hvem drepte henne, da?

- Svar til både de yngste og de eldste: Det er mest på film og i dataspill at folk blir drept. Nesten ingen blir det på ordentlig. De fleste dør fordi de er så gamle og syke at kroppene deres ikke orker å leve mer, og da bare sovner de. Noen dør av sykdom selv om de ikke er gamle, og så er det noen som dør i ulykker, men det er ikke det som er vanlig. Nesten ingen dør av at noen dreper dem.

3. Hvordan er det å være død?

- Det er det ingen som vet, for det er jo ingen døde som kan fortelle om det. Noen tror at en del av oss, det noen kaller sjelen, som på en måte er tankene og følelsene våre, fortsetter å leve etter at vi dør. Noen tror at sjelen da lever videre på et fint og godt sted - og noen tror at de døde kan se oss som lever.

Andre tror at vi bare slutter å finnes når vi dør. Når vi ikke finnes, kan vi ikke kjenne eller tenke eller se noe. Da er vi borte. Det er akkurat som når man ikke er født - de som ikke er født finnes ikke, så de kan ikke vite eller tenke eller føle noen ting. Noen tror at det er akkurat sånn å være død, også. Man er rett og slett helt borte.

4. Hvordan er det å være begravet?

- Du kjenner ingenting, for du finnes jo ikke lenger. Det som blir begravet er bare den døde kroppen, og den kan ikke verken kjenne eller tenke noe. Bestemor var bestemor når hun levde, men nå er hun død, og da er det bare en død kropp, og sånn er det for alltid.

5. Hvor langt ned i jorda senkes kista, og hvordan får de den ned?

- Graven er mellom en og en halv og to meter dyp. Kisten senkes ned med tau som er festet til en ramme som ligger rundt kanten av graven. Den senkes sakte og forsiktig ned, og så blir det fylt jord oppå. Graven er så dyp for at det ikke skal skje noe med den døde, kroppen skal få ligge helt i fred.

Psykolog Gunvor Berge Svenberg har tidligere ledet flere sorg-grupper i Bærum kommune, og vet hva barn trenger av støtte og omsorg når de mister sine nære.

Hun forteller at barn har mye fantasi, og kan stille pussige spørsmål. Noen ganger stiller barnet spørsmålene for at det er lei seg. Barn kan også sense en annens sorg, og derfor stille spørsmål.

Les også: Slik gir du barna god selvfølelse

Her er de vanligste spørsmålene Gunvor Berge Svenberg får av barn, og svarene hun gir:

1. Hvor skal jeg være hvis mamma og pappa dør?

- Da skal du være hos bestemor eller tante. Det finner vi en løsning på. Mange barn som har mistet en forelder spør om dette. I tillegg spør de om de selv også kan dø.

2. Gjør det vondt når man kremeres?

- Den døde kjenner ingenting. Når du er død har du ikke lenger følelser. Synes barnet forestillingen om flammer ved kremering er skremmende, går det an å si at det blir så varmt at kroppen smuldrer opp.

3. Får den døde sand i øynene?

- Nei, det skjer ikke. Her tror barnet at den døde fortsatt er levende. En liten jente trodde at foreldrene var lei av bestemor, og derfor hadde gravd henne ned. Jenta trodde foreldrene kom til å gjøre det samme hvis de ble lei av henne.

4. Hvordan får den døde puste og hvordan får den mat?

- Du må fortelle at personen ikke lever, og derfor ikke trenger luft. Kroppen virker ikke lenger, og trenger derfor ikke mat. Dette er jo kjernen i forståelsen av om personen er død eller ei. Hvis barnet får se avdøde, kan det være lettere å forstå at det bare er skallet som ligger igjen.

5. Når kommer den døde tilbake?

- Fortell at personen ikke kommer tilbake. Vær ærlig. Du kan si at personen bor i hjertene våre.

Denne saken ble første gang publisert 27/04 2012, og sist oppdatert 21/03 2018.