- Er du den som himler med øynene når et barn skriker på bussen?

KOMMENTAR: Synes du barn ikke har noe å gjøre på restauranter, og himler oppgitt med øynene når det kommer inn en skrikende baby på bussen? Irriterer du deg over barn som er i veien, bråker og forstyrrer?

Som ødelegger flyturen din hvis du skal ut og reise?

En sliten, stresset småbarnsmor kommer løpende til trikken. Sønnen hennes hyler og skriker. Hun puster tungt mens hun drar vognen opp trappen. En vennlig mann kommer og hjelper henne. Skuldrene senker seg.

Omsorg eller irritasjon?

Barnet fortsetter å vræle, men moren er mer rolig. Hun tar sønnen sin i armene og gir ham en smokk.

Deretter setter hun seg ned ved siden av en gammel dame med burgunderrød frakk og en svart hatt. Hun smiler vennlig. Stryker gutten på kinnet.

- For en kjekk liten kar du har, sier hun mens hun smiler. - Jeg har tre sønner og mange barnebarn, jeg.

Moren smiler tilbake. Hun ser omsorgsfullt ned på sønnen sin som nå er helt rolig. Han sluttet å skrike. I løpet av fem minutter sovner han.

Hvem er så du? Du satt kanskje bak denne moren og pustet lettet ut.

Du himlet med øynene da hun kom på trikken.

- J.... drittunge. Kan disse slitsomme mødrene slutte å drasse med seg ungene overalt?

Du kan hjelpe til!

Jeg er en av de mødrene som har drasset barna mine overalt. Av og til har det kanskje blitt i overkant mye.

Av og til kunne jeg sikkert også gjort mer for at barna skulle sitte stille.

Jeg har selv en ganske høy toleranse for småbarn og støy. Såfremt jeg ikke ser barn foran en skjerm med masse blinkelyder, tåler jeg det meste.

Så jeg skal kanskje ta litt bedre hensyn. Si til barna mine at de skal sitte i ro på trikken og ikke bråke så mye.

Fortelle dem at ute blant folk så oppfører man seg.

Men jeg forventer faktisk noe av deg også.

Dersom du reiser med fly og ser barn som går helt bananas kan det hende du kan hjelpe til.

Du kan legge bladet du leser litt bort og forsøke å komme i kontakt med den stressede familien.

Kan du si noe morsomt som får barnet til å le? Kan du smile oppmuntrende til foreldrene?

Fra skrik til smil

En gang jeg tok fly så jeg en familie streve med en utagerende tenåringssønn. Alle kunne se at gutten hadde en eller annen diagnose, for atferden var ikke normal.

Han bannet og slo etter foreldrene. Folk satt stille og så på. Noen himlet med øynene.

- Har ikke disse menneskene kontroll over guttungen sin? Hvorfor kommer de drassende med ham på flyet?

En støttende flyvertinne kom familien til unnsetning. Hun tok et godt grep rundt begge skuldrene til gutten og så ham rett inn i øynene.

- Synes du det er skummelt å fly? Det er faktisk veldig trygt! Og nå må du sitte stille, gutten min. Mamma og pappa har flere barn å holde styr på!

Han så forfjamset på henne og satt seg rolig ned. Resten av flyturen gikk lekende lett.

På vei ut hadde han et smil om munnen.

Du blir husket

Du er kanskje en av dem som synes barn som skriker er irriterende, men vet du at noen synes likedan om deg?

Vil du være den vennlige som hjelper eller den kjipe som sitter der og himler med øynene?

Vil du være den som kommer med et smil, en oppmuntrende kommentar eller et forståelsesfullt blikk?

Uansett hva du velger – kjip eller kul, så blir du husket av foreldrene. Du blir husket som den kalde, fordømmende fisken som ikke brydde seg eller den som faktisk gjorde det.

Det er INGEN barn som skriker fordi de er "umulige". Barneskrik er deres språk.

De klarer faktisk ikke å snakke, disse uskyldige små, og da er det vår oppgave som voksne å forstå barnegråten, ikke fordømme den.

Og nettopp ved å forstå barnegråten forsvinner den. Barna blir uskyldige, små lam. De legger seg i armene på foreldrene og sovner.

Du kan ta bladet ditt opp igjen og nyte flyturen.

Denne saken ble første gang publisert 21/10 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.