- Når skal JEG få gi datteren min noe ekstra godt?

KOMMENTAR:

Sukker er ikke bra for små barn, det vet vi. Likevel elsker de det, og vi unner dem jo å spise litt søtsaker. En gang i blant må da være lov?

Men det er jo ikke bare en gang i blant. Det er ofte. Å spise sunt blir stadig vanskeligere.

Kanskje du rister på hodet nå, og tenker at jeg tar feil. Godteri gis bare på lørdager. Og til jul, så klart. La barna få ha godteposen sin i fred, tenker du kanskje, det er jo jul bare én gang i året.

Men det stemmer ikke.

Spesielle anledninger hver dag

Hele adventstiden er full av sukker. Først en kalenderluke med sjokolade til frokost hver dag. Så er det nissefest i barnehagen. Juletrepynting i byen med tilhørende nisser. Og juletrefest på skolen. I fjor telte jeg fire godteposer fra nissen bare i jula.

Før var det også julebukk, men det har til en viss grad dødd ut. I vår tid er det halloween som rår – men godteriet består.

Så kommer påsken. Besøk hos venner. Bursdager i barnehagen, både for barna og de ansatte, og kanskje du tar med en kake, uten å tenke over hvor mye sukker barna faktisk får i seg. Det er bursdager hjemme, én for venner og én for familien.

Mer enn nok

Det er kaker til andre arrangementer i barnehagen. De har med kakao på tur. Og så kommer 17. mai med så mye is barna bare kan spise.

Det er naboen. Jenta mi er så god og besøker de gamle naboene våre en gang i blant, og kanskje de tror hun forventer å få litt godteri?

Og kino. Forrige gang jeg var på kino med datteren min sto personalet på utsiden av salen og delte ut kjærlighet på pinne.

Det er besøk av besteforeldre. Det er nyttårsaften. Og det fotballavslutning, danseavslutning, skoleavslutning og andre sukker-avslutninger.

Det er mer enn nok!

Kvoten er brukt opp

I sommer uttalte den amerikanske professoren Robert Lustig til VG at sukker er så farlig at det bør vurderes om barn skal få lov til å kjøpe det.

Men her i Norge himler vi med øynene. I vårt lille land er det sukker til alle anledninger. Og det er godtatt, siden vi gjemmer sukkeret bak tanken om at  ”det er jo en spesiell anledning”.

Men har vi tenkt over hvor mange spesielle anledninger det er i løpet av et år?

Det har jeg. Derfor gir jeg ikke så mye godteri til datteren min.

For ettersom alle andre gir henne sukker til ”spesielle anledninger”, er det i grunnen ikke noen kvote igjen til at mamma skal gi.

Jeg må begrense meg veldig, fordi det allerede er fullt av sukker i vårt samfunn, og i min datter.

Jeg blir den strenge mammaen, som lurer på:

Når skal jeg få gi datteren min noe ekstra godt?