Favorisering av barn
Jo, du har et favorittbarn
Og det kan det være lurt at du innrømmer for deg selv, mener ekspertene.
"Jeg holder på å gråte av å tenke på det og vet det er helt unormalt. Jeg elsker dem selvfølgelig ubetinget begge to, men jeg føler at det er noe spesielt med minste. Hater meg selv for at jeg føler det slik og kunne jeg forandre på EN ting i livet ville det vært dette", forteller en frustrert mor i vårt forum Barn i magen.
Har du noen gang kjent på følelsen av å like det ene barnet ditt bedre enn det andre? Nei, sier du?
Kjenn ekstra godt etter. Ifølge ekspertene er det stor sannsynlighet for at du favoriserer ett barn over det andre. Og det er det viktig å innrømme, mener de.
- Å benekte noe som er sant kan være ødeleggende for alle i familien, og virke destruktivt på familieforholdene, sier Dr. Ellen Weber Libby, klinisk psykolog og forfatter av boken "The Favorite Child" til Psychology Today.
Hun mener foreldre har vanskeligheter med å innrømme at de favoriserer ett av barna, selv om de viser tegn på at de faktisk gjør det.
- Majoriteten av mødre beskriver at de har ett barn de foretrekker og som får særegen behanding. Men de klarer ikke å innrømme at de favoriserer ett av barna. Barna selv derimot, virker mer åpne for å akseptere at det forekommer favorisering i familien, forteller hun.
Favorisering gagner ingen
Er du redd for at du favoriserer?
Tenk på egen oppvekst
Hvordan ble du og søsknene dine behandlet av deres foreldre? Tenk gjennom hva du følte, og lær av det.
Snakk med andre voksne
Å snakke med noen gjør tankene mindre dramatiske. Holder du vanskelige tanker for deg selv blir det bare verre.
Ikke benekt det
Ikke vær så rask til å benekte det hvis barnet ditt sier at du favoriserer ett av søsknene. Møt barnet åpent, still spørsmål og ta det seriøst.
Hør på andre
Vær åpen for andres observasjoner av deg. Det er vanskelig å se seg selv. Lytt til mennesker du stoler på og spør om råd.
Ifølge Weber Libby er forskningen tydelig når det kommer til favorisering.
- Undersøkelser viser at favorisering er vanlig. De viser også at favorisering kan føre til depresjon både for den som blir favorisert og den som ikke blir det, og at det kan påvirke familiemedlemmer resten av livet, forteller hun.
Man skulle kanskje tro at den som blir favorisert har det bedre enn sitt underfavoriserte søsken. Men slik trenger det altså ikke å være.
Psykologspesialist i Bufetat, ved Familievernkontoret Asker og Bærum, Grethe Strand Rolfsen, tror det kan være utfordrende både for det barnet som blir favorisert og det som ikke blir det.
- Barn som blir favorisert kan føle et stort press om å leve opp til foreldrenes forventninger. Det kan gjøre det vanskelig å føle at man er bra nok. De som ikke blir favorisert vil derimot ofte streve for å få foreldrenes aksept, forklarer hun.
Viktig å snakke om
Å kjenne på at man liker det ene barnet sitt bedre enn det andre kan være en grusom følelse. Derfor er det heller ikke enkelt å innrømme at man gjør det. Men også Rolfsen mener det er viktig at man tør å snakke om disse tankene.
- Dette er et tabubelagt tema som det er viktig å snakke om. Fordi mennesker, både voksne og barn, er forskjellige, er det naturlig at vi kan føle at vi får bedre kontakt med ett barn enn et annet, sier hun til Foreldre & Barn.
Hun tror at denne kontakten også kan variere i ulike perioder av livet. For eksempel kan det være lettere å like en ettåring som bare smiler og er glad, fremfor en trassig treåring som sier nei til det meste.
Hun er også opptatt av at man skiller mellom favorisering og kjærlighet.
- Selv om man kan føle at man har et favorittbarn, betyr ikke det at man elsker det ene barnet mer enn det andre. Kjærlighet og favorisering er to forskjellige ting, forklarer hun.
Men det er allikevel viktig å være bevisst på hvordan man forholder seg til barna.
Vær åpen
Hvis følelsen av å like det ene barnet ditt bedre enn det andre plager deg, er det noen ting du kan gjøre for å rydde opp i tankene dine. Det viktigste er å bli bevisst. Da blir det også lettere å kjenne etter hvordan man forholder seg til barna i hverdagen, mener Rolfsen.
- Snakk med andre voksne om tankene dine. Å sette ord på følelsene kan hjelpe deg til å se situasjonen tydeligere. Vær også mottakelig for observasjoner fra andre, anbefaler Rolfsen.
Det er ikke alltid man ser seg selv slik andre gjør. Er du åpen for andres tanker, kan det hjelpe deg å se deg selv i et nytt lys, og dermed ha en større mulighet for å se objektivt på situasjonen.
- Det er også naturlig at man som foreldre har med seg bagasje fra sin egen barndom. Tenk gjennom hvordan du selv hadde det i forhold til foreldrene dine, og lær av det, anbefaler Rolfsen.
Bra å forskjellsbehandle
Selv om vi som foreldre ikke ønsker å forskjellsbehandle barna våre, er det ikke sikkert at barn har vondt av å behandles ulikt.
- Målet bør ikke være likhet. Barn er forskjellige og må møtes på ulike måter, alt etter hva barnet har behov for, sier Kristin Rylandsholm, psykolog ved Bufetat, Familiesenteret Stavanger.
Hun mener også at det er naturlig at man har ulike forhold til barna sine. Men hun tror det er viktig at man er bevisst på hvordan man møter dem. Spesielt de barna som er forskjellig fra en selv.
- Barn har ulike egenskaper og personligheter. Det er ikke meningen at alle skal bli like. Det er viktig at alle positive sider ved et barn får mulighet til å blomstre, ikke bare de sidene du selv er opptatt av, forklarer hun og fortsetter;
I ekstreme tilfeller kan barn oppleve at enkelte egenskaper eller personlighetstrekk blir sett på som viktigere enn andre. Da vil de kanskje undergrave sider av selg selv for å leve opp til foreldrenes forventninger.
Les også:
Disse foreldrene får de lykkeligste barna