Yvonne Fondenes
– Jeg er en bedre mor i en alder av 41
Programleder Yvonne Fondenes er oppvokst i et voldelig hjem – og måtte finne tryggheten i seg selv før hun selv fikk lyst på barn.
– Før gledet jeg meg til å gjøre og oppleve spennende ting. Nå er det smilet til Fey Caspara om morgenen, eller en lyd hun ikke har laget før, som gjør meg mest glad, sier nyhetsanker og programleder på TV 2, Yvonne Fondenes (41).
Hun er ikledd en blomstret kjole og smiler fra øre til øre idet hun tar imot oss i et flunkende nytt og nyinnflyttet hus på Nordstrand.
Yvonne har ammet og forsøker å få datteren til å sove. Hun beskriver seg selv som klisjélykkelig og sier at hun fylles med glede og kjærlighet for den minste ting som handler om Fey Caspara.
Innstilt på et liv uten barn
Livet er snudd på hodet. Yvonne har vært mamma i to måneder og er i den berømte babybobla. Før var hun prippen på nakenhet. Nå stopper hun opp i Markveien, langs Mosseveien, eller på et kjøpesenter på Alnabru for den saks skyld, for å amme.
– Jeg jobber ikke, er bare her hjemme og passer på henne. Virkeligheten er her. Før klarte jeg å holde sårbarheten litt på avstand, men nå er følelsene sterkere. Hun gjør meg lett rørt, og når hun gråter og ikke har det bra, river det i meg fysisk, sier Yvonne.
En viktig brikke i livet falt på plass da hun ble mamma. Yvonne gikk likevel ikke gjennom 20-årene og savnet det. Først i slutten av 30-årene kjente hun at hun hadde lyst på barn.
– Det har med min egen reise å gjøre. Jeg måtte finne tryggheten i mitt eget liv først, sier Yvonne, og legger til at det ikke var en selvfølge at hun skulle få barn.
Yvonne har vært gravid tidligere og mistet. Hun var derfor innstilt på et liv uten barn, men nå ønsker hun seg en til. Hvis hun kan få.
Les også: – Jeg følte at jeg var godt rustet for den nye rollen jeg og min samboer skulle inn i. Jeg tok feil!
Har fulgt drømmene
Yvonne mener hun er en bedre mor i en alder av 41 sammenlignet med om hun hadde fått barn i 20-årene.
– Jeg er et tryggere menneske og har det ikke travelt. Jeg skal ingenting. Jeg har fulgt drømmene mine, reist, vært på eventyr og bodd ulike steder i verden. Nå har jeg ro til å bare være mamma, og det er en fantastisk reise i seg selv, sier den nybakte moren, og legger til at hun har reflektert over ulempene også.
– Besteforeldrene er eldre – og jeg vet ikke om jeg får oppleve at hun får barn, sier Yvonne og byr på svart kaffe med melk.
Kjøleskapet er i underetasjen, så hun spør om vi kan holde et øye med Fey Caspara mens hun løper ned.
– Jeg regner ikke med dere har dårlig tid, sier Yvonne idet hun kommer opp trappen med en skummetmelk i hånden.
Unngår mammablogger
41-åringen stresser ikke i mammarollen, men stoler på magefølelsen og bryr seg ikke så mye om hva andre mener.
– Mange mener mye om det å være mor, men jeg er så voksen at jeg tør å stå i mine egne valg. Jeg leser få mammablogger. Lurer jeg på noe, ringer jeg mamma, sier Yvonne.
Hun oppdager at Fey Caspara er våken, løfter henne opp og kler henne i kremhvite ullplagg.
Klærne er strikket av barneskolelæreren til Thomas, pappaen til Fey Caspara. Hun følger Yvonne på Instagram, og da hun så at programlederen var blitt sammen med hennes tidligere elev – og at de skulle ha barn, ville hun strikke noe.
– Det er veldig koselig. Fey Caspara har faktisk en hel kommode fylt med strikkeplagg jeg har fått av seere og følgere. Det er veldig rørende, sier Yvonne og legger datteren i dypvognen.
Les også: Mamma knekker ikke: – Vi skal jobbe som om vi ikke har barn, og oppdra barn som om vi ikke har jobb
I bedre form enn noensinne
Yvonne triller vognen ut i hagen. Hun lener seg tilbake på stolen og smaker på kaffen.
– Tidligere har jeg vært søkende og lett etter trygghet i andre. Nå er jeg på plass i meg selv og kan være en trygg og god base for henne. Man blir klokere og mer ressurssterk med alderen.
– Thomas er mest overrasket over tålmodigheten min. Jeg er egentlig et utålmodig menneske, men med henne har jeg timevis med tålmodighet, sier Yvonne.
Hun sier at mange påpeker at du får dårligere fysisk form og mindre energi med alderen, men at hun selv er i bedre form enn noensinne.
– Vi er et aktivt par og håper å få Fey Caspara med ut på sykkel og ski. Hun skal få bestemme selv, men vi blir veldig skuffet om hun ikke blir med, sier Yvonne lattermildt, og legger til at hun nok klare å løpe etter datteren gjennom barndommen.
Kuleste jeg har gjort i mitt liv
I forkant av fødselen var imidlertid Yvonne engstelig for alderen.
– Jeg var forberedt på at det i en alder av 41 ville bli knalltøft. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier og var redd for alt som kunne gå galt. Jeg så for meg jordmødre som løp rundt som hodeløse kyllinger. Men vet du hva jeg erfarte?
– Det gikk veldig bra?
– Det var fantastisk å føde! Det er det kuleste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg kjente på en urkvinnekraft, lot meg guide av dyktige jordmødre, brukte pusteteknikk og stolte på kroppen min. Det var rolig stemning og god energi, sier Yvonne og smiler.
Les også (+): Karina var bare 16 år da hun oppdaget at hun var gravid
Alt hun ikke vil være
Yvonne har hatt god tid til å tenke på hva slags mamma hun vil være.
Hun har mange drømmer om hvordan det skal bli, samtidig som hun er ydmyk for at Fey Caspara er en egen person som skal utvikle sine meninger. Yvonne gleder seg til heftige diskusjoner rundt middagsbordet i framtiden.
– Du får spørre meg igjen om 13 år, så får vi se om det ble sånn jeg hadde tenkt, sier hun og gliser.
Yvonne har også tenkt mye på alt hun ikke vil være.
– Jeg er opptatt av at jeg, og hjemmet vårt, skal være en trygg base, der alle kan snakke om det som er både lett og vanskelig. Det er enklere å møte verden når du får snakke om det. Jeg manglet den tryggheten hjemme og vil at mitt barn og hennes venner skal være seg selv hos oss, sier Yvonne.
Gått glipp av fine relasjoner
I fjor vår fortalte programlederen åpent om en oppvekst med alkoholmisbruk og en voldelig pappa som banket moren hennes.
Yvonne satte for første gang ord på hemmeligheten hun dekket over gjennom hele barndommen og voksenlivet. Selv ikke samboeren visste hva hun hadde opplevd. Det var det kun psykologen som visste.
– Jeg har brukt for mange år av livet mitt på å holde folk på avstand, passe på at ingen så noe. Jeg har gått glipp av fine relasjoner. Store deler av voksenlivet har jeg jobbet med å våge å stole på folk.
- Som liten tok jeg kun med meg hjem noen få utvalgte venner. Først gjorde jeg grundige vurderinger, alt var nøye planlagt, sier Yvonne, som husker voldsepisoder fra hun var tre år gammel.
Hun kaster et blikk på datteren, som signaliserer at hun ikke vil ligge i vognen.
Yvonne løfter henne opp, holder henne tett til brystet og sier at hun håper Fey Caspara vil få gleden av gode vennskap gjennom hele livet.
– Nære venner er en viktig del av det fantastiske livet, sier hun med dempet stemme.
Les også: Når er det best å få barn? Monica var bare 18 år da hun ble mamma
Lå på vakt i sengen
Det verste var da faren slo moren.
Yvonne lå på vakt i sengen om kveldene og fanget opp lyd og stemning, som hun analyserte. Hvordan var lydnivået? Stemmene og skrittene i trappen, hva signaliserte de?
Yvonne lå på vakt – og idet hun oppfattet at noe kunne komme til å skje, var hun på beina, ute av rommet sitt for å passe på moren.
Hun lot ofte være å dra til venner fordi hun var redd det skulle skje noe mens hun var borte.
– Mye av barndommen handlet om å beskytte de hjemme. Jeg ble en liten voksenperson i stedet for et barn. Når jeg gikk små turer alene i nærområdet, tenkte jeg mye. Jeg ville ikke bli som foreldrene mine, og jeg skulle være flink på skolen og klare meg selv. Jeg ville ikke være avhengig av foreldrene mine og kan ha vært seks-sju år da jeg bestemte meg for å spare alle pengene mine, sier Yvonne.
Yvonne minnes at moren flere ganger sa hun ville gå fra faren.
– Jeg var så lettet når mamma sa hun ville gå fra ham. Men hun endte alltid opp med å bli. Pappa la skylden på henne: Om hun bare ikke hadde gjort sånn og heller gjorde sånn og holdt litt mer kjeft, ville alt bli bedre. Mamma trodde på det. Mange kvinner havner i sånne mønstre. De holder ut fordi de tror det handler om at de må gjøre noe annerledes. Det er farlig å legge det på seg selv, sier hun.
Et liv uten angstfølelse
Yvonne var 16 første gang hun flyttet ut. Hun lånte en leilighet og flyttet litt fram og tilbake.
– Jeg nådde et metningspunkt, og ville flyttet før om jeg hadde mulighet. Jeg hadde en magesårlignende følelse. Det var angst. Jeg bar på mange traumer. Vonde opplevelser som ble dominerende i en lang periode av voksenlivet mitt.
- Jeg var langt oppi 30-årene før jeg skjønte at jeg kan leve et liv uten angstfølelse. Det er en stor lettelse når du innser at du kan bli kvitt angsten om du forstår hva som trigger den, sier Yvonne og lar hånden stryke varsomt over den lille kroppen til Fey Caspara.
Alkohol og barn hører ikke sammen
Barndommen hennes er mer enn vonde minner.
Yvonne er oppvokst ved sjøen, på Hjellestad ved Fanafjorden, og husker også gode familieøyeblikk: Å få sin første fisk på kroken. Lyse etter krabber. Å bli dratt opp klokken fem om morgenen for å sjekke garnet. Bilturer, der de sang for full hals: «Vaffelhjerte» og «Når jeg blir 66».
– Pappa drakk for mye, og det gikk utover hele familien. Men han var ikke bare alkoholiker, han var også fantastisk på mange måter. Jeg har aldri ledd så mye av noen som av ham. Pappa opererte ikke på midtlinjen, han var to ytterpunkter, sier Yvonne og kaster et blikk gjennom den åpne døren inn til det svarte designkjøkkenet.
For henne hører ikke barn og alkohol sammen.
– Det nye vinskapet kommer ikke til å bli mye brukt. Det høres kanskje prippent ut, for vi spiser og drikker god vin, men jeg er veldig var på dette, sier Yvonne.
Les også (+): Kan noen vennligst gi oss foreldre et par timer til? spør småbarnsmor Marie Lunde
Adoptert bestefar
I dag har moren en ny kjæreste.
– Han måtte gjennom grundige vurderinger fra meg. Det var litt av en prosess, sier Yvonne mens blikket hviler på datteren.
Moren og kjæresten har allerede vært på besøk to ganger siden Fey Caspara ble født.
– Mamma har aldri vært lykkeligere, og jeg unner henne det av hele mitt hjerte. Hun og kjæresten er veldig forelsket og kan sitte i timevis å snakke, bare de to, sier Yvonne.
Begge bestefedrene til Fey Caspara er døde, så Yvonne og Thomas spurte morens kjæreste om han ville fylle rollen.
– Han er veldig fin, og har sittet med Fey Caspara på fanget og bysset og sunget for henne. Jeg blir helt rørt, jeg, og er takknemlig og glad for at vi adopterte ham som bestefar, sier Yvonne og legger til at moren er en veldig fin mormor. Hun krever å få bilder av Fey Caspara hver dag, og de snakker sammen på FaceTime.
– Jeg merker at hun er veldig engasjert og håper de får en god relasjon. Mamma er innstilt på å reise fram og tilbake for å være sammen med henne, sier Yvonne.
Så faren gråte for første gang
Etter videregående skole, flyttet Yvonne til Australia.
– Jeg sjekket globusen for å finne ut hvor jeg kunne dra for å komme meg lengst mulig bort. Da vi sa ha det, så jeg pappa gråte for første gang i mitt liv. Jeg sa at jeg er ferdig med det han gjorde og sto for – og at han ikke trengte å ta kontakt med meg. Kroppen min klarte det ikke lenger. Jeg hadde så vondt i magen. Og jeg var sint! sier Yvonne.
Hun hadde passet flere barn, spart konfirmasjonspengene, alle lommepengene, samt det hun hadde fått til bursdager gjennom barndommen – og jobbet som redaksjonsassistent siste året på ungdomsskolen og på videregående. Dessuten hadde moren spart litt av barnetrygden for henne.
Den usedvanlig sterke og handlekraftige tenåringsjenta hadde 250 000 på konto da hun reiste hjemmefra.
Nytt perspektiv
En dag sto faren uanmeldt utenfor universitetet.
– Han sa ikke så mye, men lyttet i det minste. Jeg var tydelig og fikk sagt mitt, sier Yvonne.
Etter dette sluttet faren å røyke og drikke. Han fikk kreft, som han levde med i ti år. Yvonne opplevde at han fikk et annet perspektiv da det nærmet seg slutten. Faren ble mildere i tonen og sa for første gang at han var glad i datteren. De hadde et godt forhold de siste årene før han døde i 2013.
Trygge voksne
Yvonne tror barn intuitivt søker mot trygge, kloke voksne. Hun hadde flere sånne. En «ekstramamma», eldre halvsøsken hun ikke bodde sammen med, en lærer på barneskolen hun brukte mye tid sammen med, en dame i en smykkebutikk hun ofte dro innom på lørdager og inspektøren på videregående skole.
– Det er litt rart å si, men jeg hadde flere voksne som venner. Jeg fortalte aldri noe, men følte meg trygg sammen med dem, sier Yvonne, som har kontakt med flere av dem fortsatt.
Verdens beste pappa
Yvonne mener hun har funnet verdens beste pappa til Fey Caspara.
– Jeg sier det til henne hver dag. Han er så stødig, rolig, tålmodig og et nydelig menneske. Jeg tror det var underbevisstheten min som fant en sånn mann til meg. Thomas er i balanse. Ingenting vipper ham av pinnen – og siden jeg har en liten urokråke i meg, er det så godt å ha en sånn mann i livet, sier Yvonne og klemmer datteren ømt inntil seg.
